Rekordfort i lang nok løype

Rekordfort i lang nok løype

Jeg er relativt opptatt av sport og følger med på det meste som vises på tv. Det blir en del fotball – jeg innrømmer det. Men det er nok også fordi fotball er det som det sendes mest av, og fotball er ikke alltid stor idrett heller. Ofte er det tilfeldigheter som avgjør.

Innenfor «vår» idrett, løping, er det ikke så tilfeldig. Der må du være god for å nå opp, og i går så var det stor idrett igjen – i København. Da ble verdensrekorden på halvmaraton flyttet ytterligere noen sekunder ned mot 58.00.

Følelsen av å fly
Jeg løp også, ganske langt unna verdensrekordfart til og med, og ble slått med 36 minutter. Det er et hav imellom faktisk. Og siden jeg løp selv, så må jeg se løpet i reprise bare for å få en slags følelse av hvordan det ser ut å løpe så fort. Uten sammenligning for øvrig da, men de gangene jeg selv har løpt «fort» på halvmaraton, så har jeg jo hatt følelsen av å kunne fly. Og de opplevelsene glemmer man ikke så fort. Jeg lettet aldri i København denne gangen, men det kommer flere sjanser, for løpene står jo i kø, både i Norge og i utlandet.

Hvilket også får meg til å tenke på måling av løyper. Jeg er ganske sikker på at løypa i København var lang nok. For arrangøren vil nok absolutt ikke miste statusen som det er å være den løypen hvor verdensrekorden, i hvert fall for en liten stund, er satt. København er flat – jeg kom vel til at det var to små oppoverbakker, skjønt bakker er det vel egentlig ikke heller. Mange løper jo der nettopp fordi det er mulig å løpe fort der. Det var jo derfor jeg også løp i København – uten at det hjalp meg veldig.

Kvalitetsstempel
Det har jo vært litt diskusjon om løypelengder de siste årene her hjemme også. Og vi i Kondis utfører altså måling av løyper. Det reklameres til og med med at Kondis har målt, og det skal være et kvalitetsstempel, som igjen gjør at folk kan stille opp vel vitende om at løypa har korrekt lengde. Som løypesjef selv vet jeg at det er ganske viktig at den løypa som er målt, faktisk er den som blir løpt. Dette skjer altså ikke alltid.

Og Kondis blir da ofte innblandet i og med at det er vi som har målt. Det finnes mange feilkilder, det er helt klart, men Kondis har egentlig gjort jobben vi skal gjøre, når løypa er målt. Vi kan likevel bli bedre på informasjonen rundt dette og få fram at enhver liten endring egentlig krever en ny måling. Så er det klart at noen ganger dukker det opp saker i tolvte time, som ikke er lette å fikse sånn uten videre, og løpene kan jo ikke utsettes …

Bedre informasjon
Så i løpet av høsten skal vi se på hvordan vi blant annet kan informere enda bedre til arrangører. Gjennom informasjon kan vi skape en større forståelse for hvordan ting faktisk fungerer – og hvordan utfordringer kan løses.

Jeg er også opptatt av å komme med på statistikker, og København skulle være et ypperlig sted å fikse det på. Men det var ikke lengden på løypa som var feil – det var mer beina mine som altså ikke ville fly! Jeg kan ikke skylde på arrangør da.

I skrivende stund skinner høstsolen fint ute. Høsten er en fin tid – også for løping. Så husk å komme deg ut, og bruk de fine dagene godt. Tar du en titt i terminlista vår, så finner du mange bra løp fremover.

President i Kondis
Tim Bennett

Denne kommentaren sto også på trykk i Kondis nr. 7-2019.