Sosiale medier gir alle en stemme. Mer eller mindre filterløst. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)
Sosiale medier gir alle en stemme. Mer eller mindre filterløst. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)

Sosiale mediers ufiltrerte landskap

Sosiale medier har for lengst blitt en del av mange menneskers liv. Her kan vi oppdatere venner og kjente på livene våre. Vi kan markedsføre bedriften vår. Vi kan treffe nye mennesker. Eller omtale mennesker. Ofte helt uten filter. Dessverre.

Publisert Sist oppdatert
Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

tv2.jpg

I den digitale tidsalderen vi har levd i en god stund, og som hele tiden tar nye og store steg fremover, har sosiale medier blitt en integrert del av våre liv. De gir oss en plattform for å dele meninger, diskutere emner og knytte bånd med mennesker fra hele verden. Blant annet. Men med denne friheten kommer også en utfordring. Mangelen på filter. I motsetning til ansikt-til-ansikt-samtaler, hvor vi naturlig tilpasser vår tone og innhold basert på sosial kontekst og reaksjoner, ser vi ofte at folk i sosiale medier uttrykker seg uten samme grad av hensyn.
Her omtales en programleder. En programleder som undertegnede kjenner, og som jeg vet tar seg nær av dette. Vedkommende gjør altså bare jobben sin, men blir allikevel kritisert. (skjermdumper)

Fravær av respekt

Et av de mest bekymringsfulle aspektene ved sosiale medier er hvordan respekten for andres følelser ofte virker å være borte. Kommentarfeltene kan bli fylt med nedsettende kommentarer, personangrep og ufine bemerkninger. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for dem som blir utsatt for slike angrep. Ord som kanskje aldri ville blitt sagt ansikt til ansikt, blir kastet ut med letthet fra tastaturer, skjult bak skjermen.

Det er kanskje lett å tro at den personen man omtaler aldri vil lese det man skriver. For i så fall ville man vel muligens moderert seg litt. Men sannheten er at den som omtales ofte får med seg skriveriene. "Det må man tåle når man har valgt å være en offentlig person", sies det ofte. Men personlig synes jeg ikke det rettferdiggjør trakassering og nedsettende skriverier. Skal man være nødt til å lese ufiltrert skittkasting om seg selv, bare man for eksempel har lyst til å bli god til å løpe? En ting er selvfølgelig negativ omtale i pressen, som toppidrettsutøvere jo gjerne får hvis de underpresterer i forhold til forventninger. Men, skal man være nødt til å tåle all edder og galle som kommer fra privatpersoner? Personer som ikke forholder seg til noe "Vær varsom"-plakat?

plakat.jpg



Under et av punktene i pressens Vær Varsom-plakat, skrives følgende (som jeg finner ganske treffende): Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

Klokketro på egen kunnskap

I tillegg til den manglende respekten ser jeg også en annen tendens - en klokketro på egen kunnskap. Sosiale medier gir alle en stemme, men det fører også til at mange føler seg som eksperter på emner de kanskje ikke vet alt om. Jeg har lest mange kommentarer fra folk som kan peke på hva som er enkeltutøveres problem.

Diskusjoner blir ofte preget av bastante påstander og liten vilje til å lytte eller forstå andres perspektiver. Dette kan føre til polarisering og en økning i misinformasjon, ettersom feilaktige opplysninger spres og får fotfeste.

Her passer det selvfølgelig å nevne Ingebrigtsen-saken som har fått ekstrem omtale det siste året. Hva vet egentlig jeg og du om hva som har skjedd, eller ikke skjedd, innad i familien? Er det riktig av oss å slenge ut tanker og meninger i det offentlige rom. Tanker og meninger om noe såpass alvorlig som dette?

Karoline Bjerkeli Grøvdals norske rekorder

Den klart beste kvinnelige løperen vår på mellom- og langdistanse er for tiden Karoline Bjerkeli Grøvdal. Hun leverer kjemperesultater og slår den ene norske rekorden etter den andre. Og selv om tilbakemeldingene i sosiale medier stort sett er positive og gratulerende, så er det forbausende mange som føler trang til å vinkle det hele negativt. Kan vi ikke heie litt på utøverne da? Både i medgang og i motgang?

grovdals-norske-rekord-paa-3000-meter.jpg


Karoline Bjerkeli Grøvdal har satt ny norsk rekord på 3000 meter. (Skjermdumper)

norsk-rekord-5-km2.jpg

Karoline Bjerkeli Grøvdal har satt ny norsk rekord på 5 kilometer gateløp. (Skjermdumper)

Konsekvenser for samfunnet

Denne kombinasjonen av ufiltrerte meninger og selvsikker uvitenhet kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet. Den offentlige diskusjonen blir mindre nyansert, og det blir vanskeligere å ha konstruktive samtaler. I verste fall kan det også føre til at mennesker blir mer isolerte, da de trekker seg tilbake fra sosiale medier for å unngå negativitet og konflikter.

Behov for digital folkeskikk

For å motvirke disse tendensene, trenger vi en bevissthet rundt digital folkeskikk. Vi må oppfordre til respektfulle samtaler og minne hverandre på at det sitter ekte mennesker bak skjermene. Videre bør vi alle være mer kritiske til hvor vi henter informasjonen vår fra og være villige til å innrømme når vi tar feil.

Heia alle utøverne! Og heia alle som heier, både i motgang og medgang!

Tom-Arild Hansen (47) er journalist og redaksjonssekretær i Kondis. Han har en allsidig yrkesbakgrunn og er tidligere profesjonell danser. Han har medvirket i forestillinger ved de fleste av landets teater- og showscener, samt deltatt som proffdanser i "Skal vi danse" fire ganger. I Kondis brenner han blant annet for å produsere engasjerende videoinnhold. Han er mest glad i å løpe, men oppdaget for noen år siden også gledene ved å gå på rulleski.
Powered by Labrador CMS