
Tålmodig mot datoen med ring rundt
Det er midten av januar. Kikker jeg ut vinduet, er det ganske hvitt, altså snø. Så ikke det helt optimale løpeværet. Jeg kjenner at det gjør meg litt utålmodig, for løping er jo best når det er bart. Det er i hvert fall det som ligger i ryggmargen min.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 1-2023.
Dette kjenner jeg på hver eneste dag jeg skal løpe nå. Samtidig ser jeg på kalenderen – og ser at det hele tiden nærmer seg løpsdato. Noe som gjør at jeg blir enda mer utålmodig og kanskje mister litt motivasjon – eller troen på at jeg kan få til et bra løp på den datoen det står ring rundt. Særlig når jeg også ser på det som ble prestert i 2022.
Prosessen
Vi vil jo hele tiden forbedre oss – det ligger kanskje i ryggmargen til oss mennesker? I hvert fall snakkes det mye om prosessen som alltid skal føre til noe bedre, og mange vil jo fortest mulig gjennom prosessen for å kunne nyte enda et oppnådd mål. Selv kjenner jeg på litt stress rundt dette. Livet er uforutsigbart nok, noe vi alle har lært ganske mye om de siste årene. Og sånn som AS verden holder på, kan det fort bli ganske uforutsigbart også fremover.
I samme ånd ligger jo dette med «nytt år, nye muligheter» – som gjør at mange raser av gårde, typ dundrer inn på treningssenteret og skal bygge kropp raskest mulig. Hele tiden gjøres det jo litt narr av dette, og alle venter på at februar kommer slik at det igjen blir levelig å gå på det samme treningssenteret!
Tålmodighet
Det er med det som er skrevet over som bakgrunn, at jeg drar inn ordet tålmodighet.
Jeg tror selv jeg er ganske tålmodig selv om jeg innimellom kan være stresset. Men jeg har etter hvert skjønt at tålmodighet, i det lange løp, ikke er så dumt. Og med alderen har jeg kanskje også skjønt at det er helt ok å ta ting litt roligere, og ikke løpe for å rekke mest mulig på kortest mulig tid.
Det er ikke det at jeg skal sette meg ned å fundere på hver eneste lille ting, eller lukte på alle blomstene jeg ser. Men heller være mer bevisst på at hele prosessen tar litt lengre tid – fordi man lever litt i nuet. Nuet er for meg blitt viktig, nemlig.
Helt konkret kan jeg si at den datoen med ring rundt kommer uansett. Men på veien dit skal jeg bruke alle treningene som en reise og ikke som et mas. Hver trening jeg gjør, skal få leve sitt eget liv. I mitt hode vil det hele da skape en tålmodighet som gjør at jeg holder ut hele reisen samtidig som jeg opplever mye underveis.
Denne tålmodigheten kan også føre til at hvis løpet går dårlig, så kan jeg uansett tenke tilbake på det som foregikk underveis, og da blir ikke alt så svart likevel.
Rundetider
Kanskje er dette en bedre løsning enn laktatmålere og det evige jaget på rundetider, som hele tiden skaper nye tanker – som stresser. Jeg vet ikke altså, men konstaterer at livet er så mye mer enn resultater hver eneste dag.
Vi har jo hørt siden tidenes morgen at Rom ikke ble bygd på en dag. Det gjør garantert ikke byggingen av kropp eller raske løpebein heller.
Så bruk året godt, vær tålmodig, og går løpet til skogs eller verre, så kan vi uansett etterpå snakke om alt vi opplevde underveis, på reisen mot målet.
Og løper jeg forbi DEG i et løp, vær tålmodig og bare jobb videre. For jeg sprekker uansett …
Tim Bennett
President i Kondis