Til og med maraton er allemannseie
Det er to dager etter London Marathon. Jeg er selvsagt litt støl og stiv etter å ha løpt gatelangs i 42 km. Mitt eget løp er ikke noe å skrive veldig mye hjem om – bortsett fra at jeg fikk en ganske stor og tung medalje og en ganske dyr opplevelse med sykkeltaxi fra mål til hotellet.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 3-2024.
Det jeg heller vil skrive om, er hva jeg opplevde underveis. For med sånn ca. 50 000 startende så blir mangfoldet ganske så stort. Legg til at hele London også er på beina og heier på alle i løpesko, og da blir det veldig mange inntrykk.
Moroa starter på en stor slette utenfor London hvor dokøene er veldig lange og alle startende ser ut som de har kledd på seg selv, uten hjelp fra kyndige voksne mennesker. Det var litt fascinerende å se på dokøene, som på et blunk ikke var der lenger, noe som nok betyr at veldig mange stod i kø uten å få utrettet noe som helst. Som igjen kanskje betyr at noen antakelig hadde mest nerver å bli kvitt.
Annerledes opplevelse
For meg som noen år tilbake i tid stod litt lenger frem i starten, er opplevelsen nå noe helt annet. Der fremme hvor de «gode» holder til, er alvoret litt større. Det merkes veldig godt når starten går.
Annonse
Folk har litt bedre tid, det snakkes mer i rekkene, og mobiltelefonen er et viktig redskap. Men alle har ganske bra løpesko da, så der er det akkurat det samme som langt der fremme.
Det som slår meg mest i løpet av de 42 kilometerne, er at maraton, selv om det er langt og kan være ganske tøft, faktisk er noe alle uansett forutsetninger kan få til. Personer jeg kanskje ikke ville ha trodd kunne løpe veldig langt, viste meg ganske tydelig at det er fullt mulig. Jeg tenker her at det å gjøre en sånn greie betyr uendelig mye mer for noen, noe som gjør at de er villige til å tåle ganske mye.
Hvilket viser at vi mennesker kan få til mye, bare vi vil det nok.
Støy og selfies
Noe annet som slår meg, er at vi mennesker har forskjellige måter å bevege oss på. For det er interessant å se på alle de forskjellige måtene det går an å løpe på. Med dagens skomodeller blir også mange av løpestilene mer støyende! I min høyst private undersøkelse kom Nike Vaporfly 3 veldig dårlig ut, for de gir mye støy.
Så kan det også virke som om mobilen er blitt en fast «gadget» å ha med. For det ringes hjem, det tas bilder, og det tekstes. På oppløpet var det også tid for selfies – så ille at stakkars meg med litt høyere fart i beina ikke kom meg frem fordi alle hadde fokus på selfies.
Ikke noe klaging fra meg altså; jeg syns det var ganske festlig å se på når omtrent «alle» skyter fra en høy arm.
Min konklusjon i denne leder’n er at løping er allemannseie. Til og med maraton. Jeg visste jo egentlig det da, men det var enda mer gøy å oppleve det nå da også jeg selv kun var ute etter en tung og fin medalje.
Så har du ikke løpt maraton ennå – vit herved at det er oppnåelig. Det gjelder bare å prøve.
Tim Bennett
President i Kondis
Tim Bennett (58) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som IT-Technical Specialist i TELIA AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.
