Kuldeastma og trening om vinteren

Det kan være ubehagelig for noen og enhver å puste inn kald vinterluft og dra den langt ned i lungene. Enda mer ubehagelig kan det bli om vi i tillegg kombinerer dette med harde fysiske anstrengelser, slik som konkurranser og intervalløkter.

– Hva er egentlig kuldeastma?
– Det som kalles kuldeastma er egentlig vanlig astma fremkalt av kald luft, så selve den astmatiske reaksjonen er den samme som ved annen astma. Den kalde lufta man puster inn varmes opp til 37 grader og blir til vanndamp i lungene. Dette resulterer i at man får et økt tap av både varme og væske når man puster ut, og kan igjen være med på å utløse astma. Vanligvis er det tørr kald luft som er verst, men det finnes enkelte som er mest ømfintlige for rå luft som tåke, innleder Kai-Håkon Carlsen som er professor i idrettsmedisin. Fagområdet hans er anstrengelsesutløst astma, lungefysiologi og luftveissykdommer og trening. Han pensjonerte seg i 2016, men var i sin karriere tilknyttet Norges Idrettshøgskole og Rikshospitalets astma- og allergisenter. .

– Er det farlig å trene i kulda?
– Det kommer an på flere ting, men man vil lettere kunne utvikle astma når det er kaldt enn hva tilfellet er i varmere temperaturer. Derfor kan gjentatt hyppig trening i kald luft være uheldig. De som gjennom flere år har drevet veldig hard kondisjonstrening har er en tendens til å kunne utvikle anstrengelsesutløst astma. Langrennslandslaget er et eksempel på dette. Desto flere år med konkurranser og hard satsing, desto flere er det som utvikler astma. Men veldig ofte er det en miljøfaktor som slår til samtidig og bidrar til astmautviklingen. Kuldeperioder fører ofte til at man i byene får mer forurenset luft, og dette gir en ekstra risikofaktor. Men trener man i skogen unngår man selvfølgelig det problemet, forklarer Carlsen.

– Er risikoen stor?
– Hvor stor belastning man tåler før man kan risikere å utvikle astma er individuelt og blant annet avhengig av arveegenskaper. Derfor er det noen som aldri utvikler det, mens andre utvikler det på forskjellige stadier i sin idrettskarriere.

– Hvis man ser på de som i utgangspunktet er friske, så er det hovedsakelig de som driver hard konkurranseidrett som har størst risiko for å få kuldeastma. Dette fordi de trener veldig mye og hardt. Vanlige mosjonister, som først og fremst trener for å holde seg i form, trener gjerne ikke fullt så hardt og er dermed også mindre utsatt. Men det er ved gjentatte harde belastninger man kan utvikle astma, så det er lite sannsynlig at man pådrar seg astma av en enkeltstående hardøkt. Det må i så fall være om det samtidig er en luftveisinfeksjon tilstede, så har man en forkjølelse bør man ikke trene når det er kaldt. Har man derimot en astma fra tidligere, noe man kan ha fra man var liten, er man mye mer ømfintlig enn tilfellet er for en frisk person, forklarer Carlsen.

Beskyttelsesutstyr
Innen internasjonal langrenn anbefaler i dag Det internasjonale skiforbundet (FIS) at det ikke skal arrangeres lange skirenn når det er kaldere enn 15 kuldegrader.

– Disse kuldegrensene er satt kunstig, men generelt kan vi si at desto kaldere det er, desto mindre hardt bør man trene. Er det kaldere enn minus 10 grader bør man være forsiktig med å trene veldig harde økter, selv om man er frisk. Lettere trening går greit. For utøvere som har astmatiske symptomer anbefaler vi å sette grensa ved fem kuldegrader. Men disse grensene kan forskyves om man bruker beskyttelsesutstyr som varmer opp lufta man puster inn, forklarer Kai-Håkon Carlsen.

– Noen symptomer man bør være oppmerksom på?
– Det er som oftest i etterkant av hardøkta eller konkurransen at man kan få signaler på om man gikk over streken hva belastning angår. Signalene kommer gjerne gradvis utover kvelden etter økta, og da i form av hoste og oppspytt med slim. Plagene kan vare i flere dager. Man behøver ikke å la være å trene selv om man opplever slike reaksjoner, men man bør heller moderere treningen og trene med lavere intensitet, avslutter professor Carlsen.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod på trykk i Kondis nr. 1 - 2011.

Astmatiske fakta

Astma bronkialis, eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en anfallspreget sykdom i de nedre luftveiene. Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Utenom anfall vil det være umulig å påvise en astmatilstand unntatt ved provokasjonstest, dvs å utsette pasienten for et stoff som gir anfall.

Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet allergi, tobakksrøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter.

Kilde: Wikipedia

Varmere luft

For dem som har problemer med luftveiene i kulda, eller ønsker å forebygge, finnes det flere typer hjelpemiddel som varmer opp lufta før den dras ned i lungene. Felles for alle er at de har et luftfilter man puster gjennom. Filteret bygger på prinsippet om varmeveksling, der lufta man puster ut varmer opp den kalde lufta man drar inn. På den måten både varmer og fukter filteret lufta man puster inn.

Det finnes flere forskjellige typer varmefiltre. De mest effektive har størst oppvarmingsgrad, men kan til gjengjeld være noe tyngre å puste gjennom. Et typisk filter beregnet for trening kan varme opp lufta med 20 grader.

AirTrim:Varmemaske som finnes i flere forskjellige farger og har utskiftbart filter avhengig av temperatur og aktivitetens intensitet. Masken dekker nese og munn og festes med strikk bak nakken. Kan enkelt vippes ned om man ønsker å kvitte seg med ”avfall” fra nese og munn.

Jonas varmemaske:Filter som dekker nese og munn, forhandles av Norges Astma- og Allergiforbund og er godkjent som medisinsk hjelpemiddel. Filteret finnes i egen utgave beregnet for sport og festes med strikk bak hodet. Som tillegg kan det kjøpes hals/finlandshette i fleece som dekker områdene rundt halsen og opp til øynene.

LungPlus:Munnstykke man enkelt og greit putter i munnen og puster gjennom. Varmer dermed opp luften man tar inn gjennom munnen, men ikke gjennom nesen. Finnes med flere forskjellige filtertyper, hvorav en av dem er beregnet på sportsaktiviteter.