Kvelden der Petter Northug fortalte om seire, nederlag, motivasjon og trening

Da Petter Northug gikk på videregående på Steinkjer hadde han ifølge seg sjøl prioriteringa i orden.

– Treninga var nummer én, hvile nummer to og skolen nummer tre, fortalte han og la til at dette var både foreldre og skolemiljøet klar over.

– Jeg var den sære, men siden jeg etter hvert ble ganske god på ski, så ble det på en måte godtatt at jeg holdt på med mitt, sa Petter som hadde passa på å få hybel tett inntil skistadion og ganske langt fra skolen.

Hoppa på langrennsski

Fram til Petter begynte på videregående, hadde mye av treninga foregått alene i Mosvik. Han gikk gjerne på ski til og fra skolen – 4 kilometer hver vei – og når han kom heim, stod det mer utendørsaktivitet på programmet. Han bygget seg hoppbakke og installerte lykter slik at han kunne holde på utover kvelden.

– Det at jeg hoppa så mye på langrennsski, utvikla meg nok motorisk, noe som jeg også fikk nytte av som langrennsløper, fortalte Petter. Hoppkarrieren varte til han var 14 år da den toppa seg med et hopp på 75 meter i 90-metersbakken i Granåsen på plast om sommeren.

– Men da var jeg mest sur for at jeg ikke fikk hoppe i 120-metersbakken, for jeg hadde sett hvor 100 meters-merket var, og jeg mente at jeg med god fart kunne klart det.

Petter Northug har alltid vært konkurranseglad, og i 2006 fikk han pryde forsida på Kondis etter å ha løpt St Olavsloppet for Mosvik.

Oppsøkte gode treningsmiljø

Sjøl om han var med på det meste av idrett i oppveksten, bestemte Petter Northug seg tidlig for at det var langrennsløper han ville bli. Og han oppsøkte bevisst miljø og folk som kunne gjøre han bedre.

Valget om å gå på idrettslinja i Steinkjer tok han fordi han visste at han ville få en god trener i Audun Kolstad og fin matching i Henning Skilag.

Turen gikk videre til Meråker der han kunne trene med og lære av en av landets beste skiløpere, Frode Estil. I Meråker ble han også kjent med en annen kar som han lærte mye av og opplevde mye sammen med. Petter fikk nemlig invitasjon til å bo i hytta til Hallgeir Martin Lundamo – nære skiterrenget også denne gangen – og Petter tok med seg deler av treningsfilosofien til verten.

– Hallgeir hadde mye rart for seg, men noe av det jeg tok med meg, var å springe lange turer i myrterreng i fjellet. Turene kunne vare i både sju og ni timer, og sjøl om Hallgeir Martin brukte litt tid på å komme opp i fart, så hadde han en tendens til å kvikne til etter hvert. Mot slutten av en slik langtur kunne sjøl en kar som Stig Rune Kveen få trøbbel med å henge med, fortalte Petter som sjøl gikk så tom på en tur at han måtte stoppe og plukke blåbær for å ha energi til den siste mila.

Vi ser Petter Northug med Dario Cologna halsende bak under verdenscupen i Trondheim i 2009. (Foto: Arne Brunes)

Femmilsløper

– Foran en av mine beste skisesonger hadde jeg 52 timer med slik myrspringing i måneden om sommeren, sa Petter som flere ganger under foredraget understreka at han så på seg sjøl primært som femmilsløper.

– Det var femmila det var viktigst for meg å vinne. Jeg var en seiging. Under femmila i Falun i 2015 da forholda var så lause og seine at vi brukte nesten to og en halv time, tror jeg det var en fordel for meg. Det gikk nemlig veldig tungt i starten, og jeg kvikna ikke til før etter 25-30 kilometer. Hadde det vært ei tremil eller kort løpstid den dagen, ville jeg nok ikke vunnet.

Petter Northug snakka mye om den treningsbobla han var inne i fra 2006 og fram til og med VM i Oslo i 2011. Han levde asketisk, og alt fokus var på å bli best mulig. Han var også hard mot seg sjøl de gangene han mislyktes, og gjorde alt han kunne for at han ikke skulle gjenta feil.

Treningsbobla sprakk

Men etter VM-suksessen på heimebane i Holmenkollen, sprakk denne bobla. Petter hadde vunnet alt som var å vinne, og han visste ikke hvor veien skulle gå videre. Den tomheten han kjente på, gjorde at han ble mindre nøye med treningsdetaljene og mer åpen for å teste ut andre ting.

– Det sosiale livet med festing som andre tok ut som 16-åringer, smakte ikke jeg på før jeg var 25, fortalte Petter som også var innom både fyllekjøringa i 2014 og villmannskjøringa og rusproblemene som kom for dagen i 2020, men uten å gå særlig i detalj. I stedet understreka han at han var på en bra plass i livet nå.

– Jeg trives med å jobbe med både merkevaren min og som skikommentator for TV2. Jeg har også stor glede av å trene, men for å bli ordentlig motivert er jeg slik laga at jeg trenger noen konkurranser å se fram imot. Det er fremdeles veldig gøy å stille med startnummer på brystet, fortalte Petter som ganske sikkert blir å se i noen Ski Classics-renn til vinteren.

Thor Gotaas som denne kvelden overlot brorparten av snakkinga til Petter Northug, har funnet en så god tone med Petter at det er bok på gang. Etter planen skal den komme ut til neste høst.

Petter Northug liker fremdeles å konkurrere, og her ser vi han i aksjon i Janteloppet i april i år. (Foto: Stein Arne Negård)