«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag to dager etter årets Oslo Maraton er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser kall det
svirebrødre som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som mange måter
slåss en ganske tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Vignett-kondiskommentaren.jpgDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. 

Ikke sånn at alt som tenkes ut på en løpetur er verken veldig smart eller klokt da. Egentlig tror jeg vel kanskje det er like mye av alt, fra det helt fantastisk smarte til det like fantastiske stupide.

Løpe og tenke er nok en bra kombinasjon. For det eneste som jeg må passe på er jo å flytte beina. Og i utgangspunktet er det ganske lett, selv om jeg har en lei tendens til å snuble til litt. Sikkert fordi jeg aldri ser ned når jeg løper. Og enda mer sikkert fordi jeg er så opptatt av alt mulig annet som foregår rundt meg mens jeg løper. 

Og alle inntrykk er nok også med på å starte en tankevirksomhet. Og når først tankene virkelig kommer i gang, da kan tiden gå ganske fort. Heldigvis er det sånn at jeg ikke tenker på en enkelt greie i løpet av en løpetur – det er mer på kryss og tvers av alt som måtte ligge latent der oppe i topplokket.

Noen ganger fører tankevirksomheten til at ting sies høyt også. Ikke alltid like lurt – i hvertfall ikke for de eventuelle forbipasserende som hører det. For noen ganger burde definitivt tankene mine holde seg innenfor pannebrasken. 

Sånn sett er den frasen om at «tankene mine får du aldri» ganske innafor. Så greit å kunne sensurere noe …

Ofte går tankene på at jeg helst skulle vært ferdig med å løpe. Akkurat som jeg tenker – FØR jeg løper også. En skulle jo tro at hver eneste løpetur er en fryd. Inne i hodet mitt er det nok ikke sånn … Jeg vil gjerne bli fort ferdig og er veldig utålmodig i hodet. Og ligger ofte et stykke lenger frem i runden min tankemessig.

Som sikkert er med på å gjøre de litt tunge løpeturene med sko av betong og verk i absolutt alt av muskulatur egentlig mer slitsomme fordi jeg hele tiden bare vil bli ferdig. På de turene tar hver kilometer litt lenger tid faktisk, i hvert fall i hodet mitt. Som regel så viser dataene på Strava noe annet uansett. 

Men mitt hode har godt av å løpe. Kanskje mer enn beina mine – i hvert fall nå som fødselsattesten min viser at det er ganske lenge siden jeg hadde min første tanke!

For et litt urolig sinn, som ganske ofte føles som det kjører karusell hele dagen – må liksom nullstilles innimellom. 
Og en løpetur, kort eller lang, fikser det ganske greit. Så de første minuttene rett etter en løpetur, så er det faktisk ganske tomt der oppe i etasjen over halsen. Kanskje er det sånn det bør være etter en løpetur uansett?

Jeg vet uansett hva jeg kommer til å tenke på, når jeg om kun kort tid skal ut å løpe. Nemlig hva jeg EGENTLIG burde ha skrevet i denne kommentaren. Det er rart med det, men når jeg løper kommer det alltid frem noe i tankene som jeg burde ha tatt med liksom. 

Særlig på de dagene hvor jeg tenker at jeg kan fly med løpesko. Da tenker jeg også at måtte jeg bare aldri lande, men fly til evig tid! 

Tim Bennett
President i Kondis   

 

Tim Bennett (55) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.


Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957