Annerledesløperen: En hverdagsløpers bekjennelse

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 2 – 2022

Det er så greit med løping, sies det. Det er bare å spenne på seg skoene og komme seg ut.

Det stemmer ikke helt. Selv en kort løpetur må tilpasses dagens arbeidsmengde når man er selvstendig næringsdrivende. Det må gjøres forberedelser, og så må man sette av tid til dusj og mat etterpå. Alt dette krever en del planlegging.

Egentlig er det litt som å ha baby. Lukene for å snike seg ut er mindre enn du tror når du planlegger dagen. Og bommer du, da er løpet kjørt, og man må vente på neste forsøk. Som regel sitter jeg og jobber i treningstøyet til jeg har en åpning i dagskalenderen og kan komme meg ut.

Formiddagsøktene

Det beste er om jeg kommer meg ut rundt en halv time etter frokosten – da er kroppen i balanse. Jeg har spist den perfekte mengden mat til en løpetur, og jeg har gjort unna mitt fornødne, så jeg slipper å få ødelagt turen på grunn av uventet dobesøk.

Men på denne tiden av året er det en del usikkerhetsfaktorer. Har gatene frosset til over natta slik at jeg må løpe med piggsko? Det er ganske ubehagelig å løpe med pigger på bare veier. Er det såpass kaldt at jeg trenger å ha på meg ulltights? Det er ikke noe morsomt å gå med stilongs under løpetightsen hvis det er lenge til jeg skal ut.

Lykkes jeg med å komme meg ut, må jeg forbi alle de andre på veiene, på vei til jobb og skole. Hvis jeg får løpt ned til den store veien inn til sentrum, er det færre fotgjengere. Til gjengjeld må jeg passe meg for å ikke bli kjørt ned av syklister. Da gjelder det å time det slik at jeg løper der etter at de fleste har kommet seg på kontoret.

Jeg er en effektiv dame, så jeg blir glad om jeg kan kombinere løpeturen med en tur innom butikken, gjerne på formiddagen når utvalget i skapet med nedsatte varer fortsatt er bra. Denne strategien har vært spesielt nyttig i vinter hvor løpingen har vært ekstra tungt. Da var det lettere å lure meg selv ut fordi jeg måtte i butikken uansett.

Plutselig så er klokka 10, og da er det risikabelt å dra ut. Litt for lenge siden frokost, så da må jeg spise noe i forkant eller risikere blodsukkerfall underveis. Løpeturer på denne tiden pleier ikke å gå spesielt bra. Du skulle tro at man burde kunne få til en liten tur etter et par timers effektiv jobbing, men slik blir det sjelden. Hvis jeg er heldig og alt klaffer, får jeg en fin tur med varmegrader. Da har kveldens islag smeltet, og jeg får en enkel og grei løpetur med litt sol som varmer. Når jeg kommer tilbake, kan jeg unne meg en tidlig lunsj, gjerne omelett på skive. Det er godt!

Komplikasjoner etter lunsj

Har jeg ikke vært spesielt effektiv, får jeg lunsjtiden å forholde meg til. Da må jeg planlegge en lunsj som ikke kommer til å sette fordøyelsessystemet i høygir. Det er ikke spesielt morsomt å legge ut på tur og måtte stoppe på det lokale handlesenteret for å låne toalettet når man egentlig bare skal en kort tur. Heldigvis er ikke dette et alternativ jeg velger spesielt ofte. Det er jo gjerne varmere på denne tiden, men hodet er også fullt av tanker. Hvordan skal jeg løse den bestemte oppgaven jeg jobber med? Hvordan skal jeg få til alt jeg trenger i løpet av ettermiddagen?

Etter å ha jobbet godt i et par timer om ettermiddagen byr neste mulighet seg. Jeg er gjerne litt rastløs i 14.30-tiden. Jeg tipper at jeg ikke er den eneste. I prinsippet er det et bra tidspunkt å være ute. Man treffer på ungdommer på vei hjem fra skolen, men det er fortsatt ganske rolig. Problemet for meg på denne årstiden er at på hjemturen står solen forholdsvis lavt i horisonten, og det blir vanskelig å se. Noen ganger er man fullstendig blendet.

Problemet med dette tidspunktet er at jeg ikke alltid klarer å holde oversikten over familiens aktiviteter, så har jeg ikke husket å sjekke kalenderen, kan jeg ende opp med å ha tenkt meg ut akkurat den ene ukedagen der barna kommer hjem, den ene rett etter den andre. Alle forteller om dagen sin, og jeg hjelper dem med det de trenger.

Plutselig har det gått enda en time uten at jeg har kommet meg ut. Og nå er jeg midt i rushtiden igjen. Barn og voksne som vender hjem, bilkø på veien og stressede bilister som jeg må passe meg ekstra for da de ikke ser meg krysse fotgjengerovergangen. Heldigvis rekker jeg med dette alternativet å dusje før middagen skal lages, og jeg får litt tid til å reflektere over dagen så langt.

Kveldsmoro

Det siste alternativet er løping etter middag. Men da må jeg vente en time etter maten. Og så er det jo mørkt og kaldere enn om jeg hadde rukket det tidligere på dagen. Nå må jeg tenke igjen: Har temperaturen falt de siste timene? Hvilke sko er det som gjelder nå? Som regel er det fortsatt piggskoene som er smartest for meg etter mørkets frembrudd slik at jeg slipper å bekymre meg hvis jeg sklir. Men det husker jeg ikke alltid. Det er helt normalt at jeg begynner på en løpetur i mørket i vanlige sko, og må snu og hente de trygge piggskoene.

Det er ikke mye spennende å se på, men etter hvert langs den faste løypa får jeg litt fjordglimt. Er jeg virkelig heldig, får jeg se månen. Ikke overraskende er det færre personer i gatene. Faktisk så ser det ut til at alle som er ute nå, er løpere, i likhet med meg.

Kveldsturen blir den mest meditative av alle turene mine. Og når jeg kommer hjem, får jeg endelig kvittet meg med treningstøyet som jeg har hatt på meg altfor lenge. Hovedproblemet nå er at jeg blir giret av å løpe, så kommer jeg for sent hjem, blir det lenge til jeg klarer å sove.

Seier over dørstokkmila

Dørstokkmila har mange kjente former. Jeg tror nok at de tidvise vanskene med å komme meg ut, er en variant av dette problemet. Som regel så overvinner jeg problemet og får tatt turen min. Et fåtall ganger så går det ikke. Da må jeg erkjenne nederlag og dusje og skifte. Det er prisen man betaler for å ha valgt en alternativ livsstil uten den samme strukturen som de i fast jobb har. Samtidig så har jeg også en frihet som gjør at jeg innimellom kan si til kundene: Jeg jobber ikke i dag. Jeg skal ut i skogen.

Om artikkelforfatteren

Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translatør som kompenserer for stillesittende arbeid ved å løpe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har vært aktiv løper de senere årene. Hun er opptatt av å motivere barna sine til å være aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)