Brannmenn mot Kreft er hjertesak for årets Fjordkraft Bergen City Marathon

Foreningen «Brannmenn mot Kreft» er valgt som hjertesak for Fjordkraft Bergen City Marathon, så i år vil arrangørene gi en ekstra oppmerksomhet til denne saken. Det er også tredje året at Brannmenn mot kreft stiller med egne stafettlag der deltagerne løper i fullt brannvernsutstyr med flaskesett på ryggen. De har nå hele tre lag som er klare for stafetten i årets BCM.

En av dem som i år vil løpe på et av stafettlagene til Brannmenn mot kreft er Niklas Silseth Baarli, som blant annet har blitt kjent fra TV2-serien «Alt min far ikke har lært meg». Her har hans far gitt ham opplæring i oppussing og alle andre slags praktiske gjøremål. Pappa Lars Baarli (71) er pensjonert brannmann og utrykningsleder, og svært praktisk anlagt. Men han er nå rammet av kreftsykdom, noe som med stor sannsynlighet har sammenheng med stoffer han har blitt utsatt for gjennom et langt liv som brannmann.

Livsviktig arbeid

Niklas Silseth Baarli forteller at foreningen Brannmenn mot kreft gikk ganske rett hjem hos dem, og han ser på foreningens arbeid som et livsviktig arbeid:

– Det er jo slik at vi er helt avhengige av å ha brannmenn og -kvinner som tør å gå ut og gjøre jobben sin, selv om man vet at det er livsfarlig: ikke bare kan brannen ta livet av deg, men du kan få senskader i form av kreft. Så det å få bedre rutiner og oppmerksomhet, og kanskje også erstatning for et liv i tjeneste, det er kjempeviktig. Min far er rett og slett et offer for dette, sier Niklas som peker på at det er veldig få som får tre ulike krefttyper i løpet av et liv, slik faren hans har fått. Han mener det er mye som tyder på at faren lider av senskader av tjenesten som brannmann.

Så det å støtte «Brannmenn mot kreft» ved å delta i Bergen City Marathon synes Niklas er helt naturlig:

– Jeg tenker at det er det minste jeg kan gjøre for å få litt oppmerksomhet rundt denne saken, som jeg synes er veldig viktig. Så hvis jeg kan ta på meg brannvernsutstyr og jogge litt rundt i Bergen så er det en lav pris å betale, sier Niklas Silseth Baarli.

Ny kunnskap

Foreningen Brannmenn mot kreft tar opp en tidligere ukjent yrkesrisiko med å være brannmann. Tommy Kristoffersen er leder av foreningen Brannmenn mot kreft, og han arbeider til daglig som seksjonsleder for beredskap i Bergen Brannvesen. Han forteller at kunnskapen om sammenhengen mellom brannmannsyrket og kreft er forholdsvis ny. De som har jobbet med beredskap har alltid tenkt at de har vært flinke til å beskytte seg selv, men i 2011 fikk de kjennskap til et forskningsmateriale fra Canada, som er et av foregangslandene innenfor dette temaet.

– Der hadde de allerede i 2002 endret reglene slik at det ble en omvendt bevisbyrde. Her i landet er det nemlig slik at hvis en brannmann eller -kvinne har fått en av de aktuelle kreftsykdommene så har vedkommende selv den tunge bevisbyrden om sykdommen er yrkesbetinget eller ikke. Det betyr at man selv må dokumentere relasjonen mellom sykdommen og yrket, og hvilke kjemikalier som forårsaket kreftsykdommen. Dette er bortimot en umulig oppgave, forteller Tommy Kristoffersen, som håper å få en omvendt bevisbyrde i Norge også. Da vil det bli slik at hvis man har stått i brannyrket tilstrekkelig lenge og blir rammet av en av de aktuelle kreftsykdommene, så er det yrket som er årsaken inntil det motsatte er bevist, forklarer Tommy Kristoffersen.

Slik eksponeringen fungerer så er det stoffer i brannrøyken som blir tatt opp i kroppen, for eksempel gjennom huden, og så setter det seg kanskje i nyrer, lever eller urinveier. Det er gjort studier her i Norge av Statens Arbeidsmiljøinstitutt som viser at allerede etter 15 minutter inne i brannrøyken så finner man såkalte nedbrytningsprodukter fra kjemikaliene i urinen til brannfolkene.

Vil bære tungt: Tommy Kristoffersen med et flaskesett av den typen som deltagerne på stafettlaget deres skal bære på ryggen gjennom Fjordkraft Bergen City Marathon. (Foto: Arne Dag Myking)

Tar lang tid

Hvis man har blitt utsatt for giftige stoffer gjennom brannslukking så kan det gå mange år før sykdommen bryter ut. Dette har medført at man ikke har sett sammenhengen mellom yrket og kreftsykdommen. For eksempel kan det gå 40 år etter at man har blitt eksponert for asbest til sykdommen bryter ut. Mange av medlemmene i foreningen har fått kreft etter at de har blitt pensjonister.

Det første de gjorde etter at de fikk kunnskapen om kreftfaren var å drive opplæring av kolleger og brannsjefer så de ble oppmerksomme på denne sammenhengen mellom brannmannsyrket og kreftsykdom

Og arbeidet til foreningen har medført flere endringer for dem som jobber med å bekjempe branner. Det viktigste er renhold, det gjelder både brannbekledning, utstyr og brannbiler.

– For eksempel er selve kabinen i en brannbil en ren sone, der skal ingen inn med forurenset brannbekledning. Tidligere satte man seg inn i brannbilen i skitne klær, og når man kom tilbake til brannstasjonen så hang man bare fra seg brannbekledningen på knaggen i garasjen. Det oste jo av hele garasjen, og det forurenset videre omgivelsene på brannstasjonen, forklarer Tommy Kristoffersen.

I kjølvannet av dette har foreningen hatt en dialog med arbeidstilsynet, og det viser seg at veldig mange brannstasjoner ikke er tilrettelagt for slike rutiner som dette, med rene og skitne soner, og liknende. Nye brannstasjoner som bygges nå skal ta hensyn til den kunnskapen som Brannmenn mot kreft har fremskaffet. Bergen Hovedbrannstasjon er ikke godt nok tilrettelagt, den ble bygget i 2007, og da hadde man ikke den kunnskapen.

Urettferdig

Tommy Kristoffersen forteller at «Brannmenn mot kreft» jobber mot en urettferdighet:

– Vi synes at det er veldig urettferdig at brannfolk som jobber for å redde liv og samfunnsverdier blir stående dønn alene når de selv blir rammet av yrkesbetinget kreft. Da må den enkelte kjøre en lang og tung kamp mot et tungrodd system i NAV og eventuelt videre i trygderetten. Det er en kamp som veldig mange ikke orker, eller ikke ønsker å stå i fordi de har mer enn nok med sin egen sykdom.

Glade ambassadører

Brannmenn mot kreft er svært glade for at de kan få være ambassadører for Fjordkraft Bergen City Marathon,

– Vi er utrolig positive til Fjordkraft Bergen City Marathon som et folkehelsetiltak, og dette er noe vi står for. Folk bør holde seg aktive, det er i seg selv kreftreduserende. Jo bedre trent du er jo mindre er risikoen for å utvikle kreft. Det henger sammen med både livsstil og kosthold, det er hele pakken, avslutter Tommy Kristoffersen.

Dette er «Brannmenn mot kreft»

«Brannmenn mot kreft» er en forening som jobber med å redusere kreftrisikoen i brannyrket.

De jobber på flere plan:

• Å få ut informasjon
• Å redusere eksponering og redusere antall krefttilfeller.
• Å ivareta på en skikkelig måte dem som blir rammet av kreft.

Også i fjor løp "Brannmenn mot kreft" stafetten i Fjordkraft Bergen City Marathon. Her går de i mål på Bryggen. (Foto: Arne Dag Myking)