De mener de kan forhindre idrettsskader med kunnskap om biomekanikk

John Petter Stevik, Matias Førde og Eldar Fagerbakke er alle løpere på høyt nivå på mellomdistanse, og de løper alle for Gular. I fjor hadde John Petter Stevik landets nest beste tid på 800 meter innendørs, 1:48,81.

Men som andre løpere har John Petter vært plaget med idrettsskader, og 2023 begynte han sammen med klubbkompis Elder Fagerbakke å se på dette mer systematisk. Eldar er utdannet lege og har lenge interessert seg for biomekanikk, og sammen fant de ut at det fantes mange forskjellige studier på hvordan man skal beregne belastningen som treningen gir på leggbein, kne, hamstrings, og så videre.

– Eldar foreslo at jeg begynte å føre dagbok, og så tok vi disse målingene med i dagboken: hvilken belastning har man på leggbein, kne og hamstrings akkurat nå. Det gjør at vi kan planlegge treningen med mengde ganske godt, og som gjør skaderisikoen mindre, forteller John Petter Stevik til Kondis.

Disse studiene ga dem en god innsikt i hvordan man skal styre intensitet og belastning under trening, og de skjønte at her hadde de et verktøy og en kunnskap som man ikke får over alt. Sammen med Matias Førde har nå disse tre startet selskapet Steg Løpetrening.

– Vi oppdaget at det er veldig mange som kan trenge den kunnskapen som vi sitter på. Når jeg er på landslagssamling og spør hvor mange som har hatt tretthetsbrudd, så rekker halve salen opp hånden, forteller John Petter Stevik.

– Man får et helt spesielt forhold til belastningsstyring og trening når man har stått i det selv, legger han til.

– Hvis man for eksempel en dag har en stor mengde med trening, så kan vi beregne hvor mye man må justere treningen i dagene etter uten at man overgår kroppens tåleevne av belastning, sier John Petter Stevik.

De tre løperne og gründerne har alle gått gradene i sine idrettskarrierer, men utfyller hverandre i sitt nye selskap. Eldar Fagerbakke er legen med interesse for biomekanikk, Matias Førde har tatt lærerutdanning innenfor idrettsfag, og har utdannelse både som personlig trener og har en bachelor i journalistikk. John Petter Stevik bidrar med å holde alt samlet, i tillegg til å være student på Handelshøyskolen.

Stikkordet er biomekanikk

Kondis treffer John Petter Stevik og Matias Førde på Skansemyren i Bergen, der de forteller om sine erfaringer og studier innenfor trening, intensitetsstyring og skadeforebygging.

Et ord som går igjen er biomekanikk, som vi finner definert som «studiet av struktur og funksjon i biologiske systemer som deltar i bevegelse og overføring av mekaniske krefter.»

- Dette er altså en kombinasjon av fysikk og biologi, forklarer John Petter.

Eldar Fagerbakke er legen med interesse for biomekanikk. Dette er samme fagfelt som Leif Olav Alnes tok hovedfag i ved Norges idrettshøgskole, og som han siden har brukt i sin trenergjerning. Den har blant annet gitt Karsten Warholm en eventyrlig fremgang på 400 meter hekk.

– Eldar Fagerbakkes faglige bakgrunn gjør at han kan foreslå treningsøvelser som er litt utradisjonelle, men som fungerer fantastisk godt. Jeg tror folk sperrer opp øynene når de får se ham på et treningssenter, sier John Petter Stevik.

De to mener at slik dyp innsikt kan bringe opp utradisjonelle og annerledes treningsopplegg, som kan fungere veldig bra. Løping, kanskje spesielt på mellomdistanse, er jo like mye en biomekanisk øvelse som det er en kondisjonsidrett, understreker de.

Som eksempel henviser de til at løpere som oftest springer fortere enn langrennsløpere, fordi de driver med løping. Selv om langrennsløpere ofte har et mye høyere oksygenopptak.

De mener at Eldar Fagerbakke er den aller sterkeste fagkompetansen i selskapet.

– Eldar kombinerer praktisk erfaring som trener med å implementere kunnskap fra idrettsmedisinsk forskning. Hans styrke ligger i å oversette komplekse, kvantitative data fra forskere til konkrete verktøy for utøvere. På den måten fungerer han som en bro mellom teori og praksis, understreker de to.

– Og vi får nå med oss en virkelig god løper i teamet, Eivind Øygard, han skal bli med i Steg. Han har 64 minutt på halvmaraton og han er utdannet idrettsfysiolog og er faglig sterk, legger de til.

Mangler i dagens treningskunnskap

Hva er det dere mener mangler i dagenstreningskunnskap?

John Petter Stevik forklarer:

– Jeg tror nok at folk har et forhold til intensitetsstyring, men her er nok noen hull i kunnskapene som man kan ramle ned i. For eksempel tror jeg at mange utøvere er ukjent med at man kan vekte ulike soner i mekanisk belastning. Så folk har nok kunnskap, men det er noen hull i kunnskapen som gjør det vanskelig å bruke kunnskapen riktig.

– Dette tar utgangspunkt i vitenskapelig studier som viser hvordan belastninger utvikler seg, og hvordan det slår ut på de ulike bein i kroppen.

– Kanskje er noe av belastningen også kontra-intuitiv. For eksempel når du springer i bakker så er belastningen i leggene høyere enn ellers for en gitt hastighet, mens folk tenker motsatt: du lander jo høyere enn du tok av. Men når du lander i bakken så pronerer du kraftigere enn ellers, og det øker belastningen på leggene, forteller John Petter.

Intensitetsstyring er nok ikke noe revolusjonerende nytt, men de to mener at opplegget deres presenterer de kalde fakta.

– Det er her et poeng at ambisiøse unge utøvere veldig ofte vil mer enn det kroppen tåler, sier John Petter.

Nå tilbyr jo pulsklokkene og treningsappene en eller annen form for belastningsmåling, kan ikke disse brukes da?

– Hovedforskjellen mellom Polar og Garmin og alle disse andre er at disse tar utgangspunkt i puls, kanskje i forhold til farten du har. Men vi tar rent konkret utgangspunkt i den belastningen som treffer beina dine, altså den mekaniske belastningen, forklarer han.

Steg Løpetrening har utviklet et opplegg med en treningsdagbok. Der deles treningen inn i ni intensitetssoner, fra rolig og opp til sprint. Ut ifra det legger man inn hvilken mengde man kan ha av for eksempel av jogging av 10-kilometer i sone 1, så har man kanskje 500 meter stigningsløp i øverste sonen. Da får man utslag på hvilken belastning dette gir på kne, hamstring og så videre.

– Dagboken fanger jo opp det faktum at treningen du gjør i dag påvirker også det du gjør i morgen, og om to dager, sier de to.

– Man må selvsagt bruke erfaring og skjønn også, men dagboken gir i hvert fall noen gode tall man kan forholde seg til.

Ønsker å løse helseproblemer

Hva er målsetningen deres?

– Vi håper at intensitetsstyring kan tilgjengeliggjøres for flest mulig, og hvis vi er heldig så kan vi kanskje lage noe software av treningsdagboken. Men det første målet er å få flest mulig til å bli så god som de selv vil, med et tilbud om treningsoppfølging.

De to ønsker gjerne at kunnskapen deres kan komme til nytte også for helseproblemer utenfor de ivrigste utøverne. De ser for seg at dette kan utvikles til et oppfølgingsverktøy innenfor rehabilitering.

– Når utøvere søker fysioterapi etter skader, er en utfordring ofte å skreddersy opptrappingsplaner som tar hensyn til deres individuelle treningshistorikk. Uten et klart bilde av tidligere belastningstoleranse, blir dette som å navigere uten kart. Derfor håper vi å utvikle et digitalt verktøy som kan hjelpe fysioterapeuter med å systematisere treningsdata og lage mer datadrevne planer. Dette kan både tidseffektivisere rehabiliteringen, men også redusere risikoen for nye skader hvis det kombineres med terapeutens kliniske vurderinger – en win-win for både terapeuter og utøvere, forklarer John Petter Stevik.

– Vi håper at folk på alle nivåer kan ha nytte av dette, sier han.

De er også klare på at ikke alle helseproblemer kan håndteres av en vanlig lege. På et område som idrett må man ha spesialisert kunnskap fra dem som kjenner den type skader man kan få i forbindelse med treningsbelastning.

– Jeg har en mor som er lege, og jeg ville ikke spurt henne om idrettsskader, smiler John Petter Stevik.

LES OGSÅ: Løpecoach Per Gunnar Alfheim svarer Gular-løperne på bruk av biomekanikk i skadeforebygging