De som ikke skjønner

«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av bilen og setter sammen sykkelen. På terrassene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer meg.»

Sitatet over er hentet fra det lille mesterverket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe. Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg sykler eller løper.

I dag – to dager etter årets Oslo Maraton – er det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå som løypevakt ca. 1 km før mål på 10 kilometeren. Der var det veldig mye trafikk av folk som skulle passere.

Det som slo meg, er at de fleste har absolutt ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker med en gang litt i retning av sitatet – at de ikke har den fjerneste anelse om hva som skjer. For jeg tror og håper at dersom folk hadde vært borti trening og konkurranser, så hadde de respektert de som løp en eller annen distanse lørdag – og ventet den lille stunden det tar. Selv politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for folk ignorerte også dem!

Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett på gater og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal man kunne forvente uansett. Nå gikk det bra der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene sin innsats, som de som på død og liv skulle passere.

For meg som er genuint opptatt av at vi skal bevege oss, er det på tross av det jeg har skildret her, veldig moro å stå å se på. Å se folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis. Jeg beundrer alle de som går til start med en ting for øyet – nemlig det å komme seg til mål. Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever ganske mye guts.

For meg blir det da helt obligatorisk å stå og heie på alle sammen uansett fart. Du kan lese ganske mye ut av en løpers ansikt når du står slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i stil med grimasene som gjøres. Noen er også helt i sin egen verden og har nok ganske mye boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele enda mer fascinerende å se på.

Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se løpe, dukker opp. Gamle kompiser – kall det svirebrødre – som alltid har vært mer opptatt av helt andre greier, er stolte som haner når de ser meg. Det er veldig kult å få med seg.

Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og jeg har mye å lære av de som på mange måter slåss en ganske så tøff kamp der bak. I mine øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en gladiator skal en ikke kimse av!

Så får vi som er litt raskere heller gnåle over mangelen på egen suksess til vi blir grønne i trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i forhold til ganske mye annet så er det en bagatell at tida helst skulle blitt litt bedre.

Høsten har mange fine løp å by på, så ikke legg deg ned for å hvile frem mot jul. Hold det gående og husk at det å bli heiet på er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi alle tid til!

Tim Bennett
President i Kondis

Det lønner seg å være medem i Kondis
Ikke medlem?
Meld deg inn her