Flott debut for Flåmsdalenløpet

Ingressbiletet: Ekteparet Harald Solhaug Næss og Gro Jordalen hamna begge på pallen. Gro vart nummer tre av damene med tida 1:59:43, bak Elisabeth Angermund-Vik og Sophie Dedekam Kryvi.

Elisabeth Angermund-Vik og Frode Johansen. Frode vart nummer tre, 17 minutt bak vinnaren. Nummer to var Andreas Beck Engebretsen, han var 12:55 bak vinnaren.

Kanskje den mest imponerande prestasjonen var det Åslaug Golf Kårdal som sto for. Ho kom i mål på 2:35:59 med Sjur på 9 månader i vogn! Den tidlegare vinnaren av m.a. Bergen City Marathon har ikkje konkurrert mykje etter at sonen vart fødd, men kondisjonen er det i alle fall ingen ting i vegen med.

Flåmsdalenløpet er arrangert av Aurland IL i samarbeid med Nordic Ski Team. Det var mange tilreisande i løpet, men dette er den lokale gjengen frå Aurland og Flåm.

Orientering før start ved Fretheim hotell. Løpet var godt organisert, med gode fasilitetar ved start og mål. Både arrangør og løparane vi snakka med hadde berre godord å seie om løypa og arrangementet. Så no håpar vi at dette vert ein tradisjon og at endå fleire tek turen neste år.

Sjå fleire bilete og les Mogens Iuel si flotte oppsummering av løpet under resultatlista:

Den suverene vinnaren Harald Solhaug Næss er nesten ferdig med motbakkane.

Og dermed er han klar for premieutdeling på Vatnahalsen, her med Reinungavatnet i bakgrunnen.

Andreas Beck Engebretsen er nummer to.

Frode Johansen, nummer tre. Han kjenner løypa godt etter mange års deltaking i Rallarvegsløpet der dette er ein del av første etappe som går til Finse.

Kamp om fjerdeplassen. Pål Rørvik (136) kom først av desse. Deretter Fredrik W Baumann i kvit trøye, Bjarne M Hagen i raudt og bak kjem Einar Orten Trovåg som tok sjuandeplassen.

Knut Halvor Møgster vart nummer ni.

John F Jahre, nummer ti.

Beste dame, Elisabeth Angermund-Vik vann på 1:54:00.

Nummer to av damene, Sophie Dedekam Kryvi kom i mål eitt minutt og seks sekund bak vinnaren.

Svein Erik Lund frå Fana IL, nr 13.

Gro Jordalen, nummer tre av damene. Ho var litt spent på forma, ho har nettopp levert inn doktorgradsavhandling på idrettshøgskulen og er klar for disputas i august. Tredjeplass i dette tøffe løpet er absolutt godkjent!

Peder Strand frå Oslo

Øystein Røe (135) og Joachim Bull kom likt i mål på 2:13:39.

Torill Torsvik Ebne frå arrangørklubben Aurland IL vart nummer seks av damene.

Patrick Patanakarun, også han frå Aurland IL.

Guro Vikøren frå Flåm

To av dei yngste, Regina Ådland (118) og Ane Olivie Oppheim frå Aurland.

Mogens Iuel på veg opp svingane og nærmar seg mål. Han har sendt ei flott oppsummering etter løpet:

Litt flatt, mest bratt, veldig vakkert. Nykomlingen Flåmsdalenløpet byr på en spektakulær halvmaraton i rallarenes fotspor.

Noen av Kondis sine lesere vil være kjente med traseen til dette løpet, da den er omtrent identisk med første 21km av Rallarvegsløpet.
Kort fortalt går den fra Flåm (ca 2 moh) til Vatnahalsen Hotell (815 moh), og favoriserer således dem som er bygget for motbakker.

Arrangementet som også består av Familierallar'n er stablet på beina i regi av Aurland IL og Nordic Ski Team i samarbeid med Aktiv mot kreft. Støttet av lokale frivillige krefter, samt Vatnahalsen Hotell som er et deilig syn når man har løpt, trippet, stabbet eller krøket seg opp de siste 200 hm via 21 utfordrende hårnålsvinger.

Første 4-5km av traseen derimot, er ganske flate og går rimelig rett, innover i Flåmsdalen, gjennom boligområder og videre langs elven.

Ved 5km blir dalen smalere, og det begynner å stige merkbart. Fra ca 7km begynner det som skiller dette løpet fra regulære halvmaraton; stigninger som vedvarer og som tvinger de fleste løpere til å redusere hastigheten om man skal ha noe håp om å komme i mål med nogenlunde god stil.
De krappe svingene oppover i dalsidene utgjør også en uvant faktor i deler av løpet, serpentinene på slutten blir nærmest en svenneprøve i så måte for folk som ikke er vant med slik løping.
Men selv om både stigning og svinger kan frustrere i forsøk på å holde en god flyt, byr de skiftende og stadig mer majestetiske omgivelsene på spektakulære og vakre inntrykk, som kan gi hjernen pause fra smerter og frustrasjoner som gjerne hilser på i løpet av utfordringer som dette.
Man passerer bekker, vannfall og fosser i fritt fall, fjellene skifter karakter for hver sving og man får ca halvveis en klar forståelse av hvor langt opp det er man skal før man kan hive armene i været.
Etter ca 12km tar asfalten slutt, og derfra og opp går traseen på grus og jordbunn. Veien det løpes på fra ca 5km er som nevnt rallarvegen, en gammel kjerrevei som kun tillater én bil i bredden frem til ca 15km. Derfra er det kun tillatt med syklister og fotgjengere. Og ivrige løpere selvsagt!
Et par km, litt før man nærmer seg de, for noen, fryktinngytende serpentinsvingene helt på slutten er det flatt. Man får således en slags hvile fra motbakkene før det braker løs med en siste solid kraftanstrengelse, opp det aller bratteste partiet.
Og det er på en måte her løpet begynner, det man har gruet eller gledet seg mest til. Det er disse 21 svingene man må forsere for å bestå 'svenneprøven' i motbakkefaget.
De aller sprekeste løper opp her på et vis som får oss dødelige til å føle oss som flodhester, mens de fleste altså prøver så godt de kan å holde et tempo som ikke føles som bakover. Ved '500 meter igjen' er det så bratt at det føles som 5000.
Men plutselig er man oppe på flata, og med fabelaktig utsikt over dalen og svingene man just har lagt bak seg, og lyden fra speaker på tunet foran hotellet, kommer de fleste mot mål med et fett glis og forsøksvis lett og ledig jogg. Svenneprøven er bestått!

Totalt 40 stykker gjennomførte denne første utgaven av Flåmsdalenløpet, og det ville overraske meg om det ikke blir langt fler neste gang. Gode skussmål over hele linja, både blandt deltagere på selve løpet, og tilhørende familier som enten bare nøt utsikten og omgivelsene eller deltok på 'Familierallarn' som er en aktivitetsløype også for de som bare er noen år gamle.
Ved målgang Vatnahalsen var det rigget opp med grilling og musikk på tunet, herlig stemning ispedd juging, skrøner og mang en løpehistorie.
Og nettopp det at deltagere har mulighet til å bo ved målgang for løpet gir rom for en fin og veldig sosial bankett hvor løperne kan bli bedre kjent og dele opplevelser fra løpet. Innrammet av vestlandsk natur på sitt beste.
Det var tydelig at familiene som hadde tatt turen også opplevde det som en fin opplevelse for både voksne og barn. Flere har allerede bestemt seg for å komme tilbake i pinsen neste år.
Skulle været bli av den våte sorten, er det veldig kjekt å kunne både skifte, juge og få seg en skummende tår innendørs. Vatnahalsen hotell er av den svært service-innstilte varianten, intim og lun stemning.
..og viss nokon lurer på kvifor enkelte var litt trøytte på slutten, er det berre å ta ein kikk på løypeprofilen.

Fotograf i løypa: Jan Ringheim