Kristin Grenan sikter mot Valencia og vil helst trene i rein luft

– Jeg burde nok vært enda flinkere til å trene på tider da det er mindre luftforurensing, men med begrensa tid til disposisjon og ønske om stødig underlag, så blir det noen økter på steder der det er en del støv i lufta, forteller Kristin Grenan da vi slår av en prat en solfylt onsdag i februar.

Siden hun er allergisk mot det meste av pollen, har hun lenge vært opptatt av å tilpasse treninga etter hvor mye pollen det er i lufta. Men i det siste har hun også blitt mer bevisst på å unngå dager og steder med mye svevestøv. Det har nok en sammenheng med at hun jobber med å utvikle og selge apparater som måler luftkvaliteten, og hun har installert sin egen måler i hagen ved der hun bor på Høvik utenfor Oslo. Via en app på mobiltelefonen kan hun hele tida sjekke luftkvaliteten, og ut fra det hun ser, kan hun planlegge hvor hun skal løpe.

– Bare det å komme seg 50 meter unna de store trafikkårene hjelper mye på svevestøvnivået. Særlig merker jeg støvet godt når jeg løper forbi anleggsområdet for nye E18 ut av Oslo. Der er støvføyka enkelte dager så stor at det legger seg som et belegg på tennene, forteller hun. Dette har hun også skrevet en bloggpost om: "Maratondebut som 50-åring – er det smart for helsa?"

Hovedferdselsårer

Ironisk nok så er det slik i mange byer og tettsteder at flere av de mest brukte løpe- og sykkeltraseene går tett inntil hovedferdselsårer med mye biltrafikk med tilhørende svevestøv. I Oslo er de stedene der det om vinteren er sikrest å finne bart underlag, som oftest gang- og sykkelveiene langs Oslofjorden og Ring 3. Men det er samtidig også noen av de stedene med mest biltrafikk og dårligst luftkvalitet.

Med bosted på Høvik går den naturlige kortreiste løypa til Kristin langs «Tour de Finance», mellom Strand og Lysaker. Men på kalde dager med stillestående luft og mye trafikk prøver hun å finne andre alternativ. Ved å følge med på sin egen måler og på data fra Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) kan hun se hvordan det ligger an. På appen sin får hun også inn en prognose for det kommende døgnet.

– For to dager siden, på mandag, var vi en gjeng som løp intervaller på sykkelveien langs Frogner- og Bestumkilen. Det var tørt og nesten vindstilt. Kan du sjekke hvordan luftkvaliteten var da vi løp mellom klokka 17 og 19?

Kristin gjør et raskt datasøk før hun svarer:

– Det ser ut til at lufta ble gradvis dårligere fra klokka 17 og utover den dagen, og etter hvert kom svevestøvverdiene opp i moderat nivå, forteller hun.

Det hun ikke kan si noe sikkert om, er hvor farlig det er å løpe i forurensa luft. Antakelig er det verst for folk med ømfintlige luftveier som det hun sjøl har, men det kan også tenkes at de som ikke har astma eller allergi, kan risikere å utvikle slike plager ved å utsette seg for dårlig luft over tid.

Kristin Grenan er i sitt rette element. Lite kan måle seg med å ånde inn frisk luft i fjellet. (Foto: privat)

Negative effekter

På Folkehelseinstituttets (FHI) sider kan vi lese at «eksponering for svevestøv i uteluft kan føre til helseskader». Her er de konkrete tingene som nevnes:

- Forverring av symptomene til mennesker med luftveis- og hjerte- og karsykdommer
- Utvikling av luftveis- og hjerte- og karsykdommer (bl.a. ved å utløse betennelsesreaksjoner)
- Forsterking av allergi
- Effekter på nervesystemet, fosterutvikling, sædkvalitet, stoffskiftet (f.eks. diabetes og fedme)

Vi kan også lese at hvor store de negative effektene er, avhenger av hvor lenge en oppholder seg i den dårlige lufta. Det hevdes også at eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. Som utsatte/følsomme grupper regnes personer med luftveissykdommer, som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), samt hjerte- og karsykdommer. Barn og gravide regnes også som følsomme grupper.

Det det ikke sies noe om, er om det er ekstra skadelig å trekke mye luft djupt ned i lungene som en gjerne gjør når en trener på høy intensitet. Men så lenge forurensingen holder seg på moderat nivå eller lavere, fraråder ikke FHI utendørsaktivitet for den generelle befolkningen. Også til astmatikere og folk med andre luftveissykdommer er rådet å tillate seg å være i aktivitet utendørs ved moderat forurensning, men de som opplever forverring av luftveissymptomer, bør ifølge FHI vurdere drive mindre intensiv fysisk aktivitet i de mest forurensede uteområdene.

Det beste er ganske sikkert om en kan trene i helt rein luft, men hvis en har valget mellom å trene i moderat forurensa luft eller ikke å trene i det hele tatt, tilsier anbefalingene til FHI at det er bedre å trene enn å la det være.

Erfaring fra lange skirenn

Kristin Grenan ønsker for sin egen del å trene så bra at hun kan få en fin opplevelse når hun skal løpe sin første maraton i Valencia i desember. Et lite mål er å løpe under 3.30, noe som kan være innen rekkevidde i og med at hun løp Hytteplanmila på 41.48 i fjor høst. Den spreke 50-åringen har allerede kjøpt Marius Bakkens 100-dagers maratonprogram, og hun kan også dra veksler på sin erfaring fra lange skirenn som Troll Skimaraton og Grenaderen.

Men viktigere enn å løpe fort er det for Kristin å ta vare på helsa. Derfor prøver hun å styre unna det verste svevestøvet, og når pollensesongen nå banker på døra, må hun som allergiker også ta hensyn til det.

– Dager med nedbør er det beste med tanke på å holde nivåene av både svevestøv og pollen lave. Slik sett har ikke vinteren her på Østlandet vært særlig snill så langt, og nå er også pollensesongen i gang, forteller dama som likevel ikke lar seg stanse. Hun har et maratonmål i sikte og gleder seg til å se hvordan det vil gå.

– Jeg har ingen gode tider eller noe kjent navn å forsvare, så slik sett har jeg ingenting å tape, avslutter hun, klar til å begi seg ut på de vegene og stiene som bringer henne mot målet – med både pusten og helsa ellers i behold.

Kristin Grenan

Alder: 50 år
Yrke: Sivilingeniør, jobber i Airmine som lager pollen- og svevestøvmålere
Bosted: Høvik i Bærum
Klubb: Løper for bedriften, trener av og til med med Jutul
Idrett: Løping, langrenn, litt lavterskeltriatlon
Nivå: 41.48 på 10 km (Hytteplanmila 2021)
Mål: Fullføre Valencia Marathon i desember