Martin Biseth – fra ikke-løper til 37.44 på mila på 7 måneder

Det kan være tungt å komme i gang når en ikke har løpt en kilometer på 5 år. Starter en for brått, blir det fort skadekjenninger og tap av motivasjon. Starter en veldig forsiktig, risikerer en å gi opp fordi en ikke merker noen framgang.

Martin Biseth fant en slags gyllen middelvei da han begynte å løpe i september i fjor.

– Jeg starta forsiktig og gjorde det enkelt. Jeg prøvde å følge de tipsa jeg fikk om ikke å øke mer enn 10-15 prosent fra uke til uke, og først godt ut i oktober var jeg oppe i så mye som 40 km løping i uka. Etter det har jeg snitta ca. 50 km i uka med 60 km som det meste på ei uke, forteller Martin til Kondis.

Fin framgang

Framgangen kom ganske så fort, og den inspirerte han til å fortsette å trene. I begynnelsen av april løp han Drammen 10k på 37.44, og han har også gjort unna halvmaraton på 1.26.41. Nå har han satt seg som mål å løpe maraton under 3 timer.

– For å klare det må jeg nok få inn flere lange turer og øke mengden en god del. Jeg står på ventelista til Valencia Marathon, så det er plan A. Noen plan B har jeg ikke lagt, men for meg trigger det mer å løpe ei flat løype der jeg kan prøve å få ei god tid, enn å skulle stille opp i en fjellmaraton, forteller Martin som gjør unna mye av treninga si på heller flate Fornebu der han bor.

– Hvor fysisk aktiv var du da du begynte å løpe?

– Jeg starta så fra scratch som mulig når det gjaldt løping. Jeg hadde ikke løpt en meter de siste fem årene, bare trent sporadisk på treningsstudio, men ikke noe fast, forteller Martin og legger til:

– Å løpe var enklere og mer effektivt enn å dra på treningssenter. Når en løper, får en ei god økt på 40 minutter. Med barn så passa det bedre inn i hverdagslogistikken min, og jeg fant gleden i det å komme meg ut, få frisk luft, bevege kroppen og koble av mentalt. Løpegleden kom ganske tidlig og gjorde at jeg klarte å holde det gående.

Holder igjen

Etter at han først kom i gang med løpinga, har ikke dørstokkmila vært noen utfordring. Snarere tvert imot:

– I perioder har det heller vært slik at jeg kunne tenkt meg å løpe mer, men jeg har måttet holde igjen på grunn av skaderisikoen. Når jeg er ferdig med en løpetur, så bruker jeg vanligvis å glede meg til neste tur med det samme.

– Siden du nå bruker en del tid på trening – hva har det gått utover? Hva er det du nå gjør mindre av?

– Jeg ser mindre på TV og skroller mindre, og jeg føler ikke at det har vært noen vanskelig prioritering.

Kontinuitet

Martin går ikke med på at han nødvendigvis er et stort løpstalent sjøl om han kan løpe såpass fort etter bare et drøyt halvår med løping.

– Å løpe er ganske enkelt, og jeg klarte å holde kontinuitet i treninga. Det var helt klart en nøkkel. En annen faktor er at jeg ikke har noe problem med å ha det litt vondt over tid – ja, jeg kan i noen grad trives med det. Jeg har pusha opp mot grensa uten å gå på en ordentlig skade. Sjøl om jeg bygde meg opp gradvis, så gikk det ganske fort fra 0 til 40 km i uka. Jeg balanserte på en knivsegg, men klarte det uten å gå på noen skadesmeller. Og så har det nok også vært en del flaks med i bildet.

Martin Biseth har ikke hatt noen trener, men i starten fulgte han løpsforslagene han fikk fra Garmin-klokka. Fram mot halvmaratondebuten gikk han over til et tolvukers program han fant på nettet for å få litt mer varierte økter. Begge deler synes han fungerte bra, og nå består ei vanlig treningsuke av fem løpeøkter. I tillegg trener han en del styrke med tanke på Hyrox-debut i september.