Møt hyper-høydemetersamleren Benedicte Westfal-Larsen

Mistenkelig mange høydemeter

I slutten av september fikk Kondis en henvendelse fra en som drev med høydemetersamling, og som lurte på hvordan hennes aktiviteter var sammenliknet med andre som drev med det samme. Vi anbefalte henne å melde seg på Kondisløpets høydemetersamling, som omfatter månedene juli, august og september. Det gjorde hun, og vi i Kondis sperret opp øynene da vi så at hun hadde registrert 128.055 høydemeter for denne perioden. Den beste registreringen inntil da var Kirste Sandness med 63.300 høydemeter.

Vi måtte derfor sjekke hva dette var for noe, og vi så da at det på den vedlagte Stravaprofilen på en dag var samlet 3346 høydemeter over 6 timer. Hun gikk tydeligvis på Ulriken, og dette tilsvarte over fem ganger opp til Ulriken, fra havoverflate til toppen. Dette er det høyeste av de bergenske byfjell, med en høyde på 643 meter.

En slik ekstrem høydesamleraktivitet var noe vi ble nysgjerrige på: hva er dette for en dame som gjør en slik enorm innsats for å samle høydemetere?

Opp og ned Ulriken, hele dagen

Vi tok derfor kontakt med Benedicte Westfal-Larsen, som er navnet på denne hyper-høydesamleren, og fikk være med henne på en tur til Ulriken, som er fjellet hun bruker til å samle disse høydemetrene.

Og vi skjønte at turene var standardiserte, men ganske harde: fra Montana går hun opp til Ulriken via Oppstemten, som er sherpatrappene som går opp til øverste stasjon på Ulriksbanen. Deretter er det å ta Ulriksbanen ned, og gjenta turen. Den gir ca. 500 høydemeter.

– Jeg går mellom 4 og 6 ganger opp til Ulriken hver dag, men jeg kan også gå 8 eller 10 turer, men rekorden er 17 ganger. Det er 8300 høydemeter. Det tok meg 19 timer, forteller Benedicte Westfal-Larsen.

Den siste episoden dreier seg om det som kalles everesting: man velger hvilken som helst bakke, hvor som helst i verden, og går den flere ganger til man har klatret 8848 meter – tilsvarende høyden til Mount Everest.

Det var i fjor sommer at Benedicte Westfal-Larsen prøvde seg på dette:

– Jeg begynte klokken 3 om natten, og gikk opp til Ulriken frem til midnatt. Det ble 8300 høydemeter, det manglet bare 500 meter på høyden til Mount Everest.

– Det var ergerlig, innrømmer Benedicte.

Valget av Ulriken som fjell for høydemetersamlingen er også enkelt mener Benedicte:

– Ulriken passer veldig fint siden jeg bor på Paradis. Da er det effektive høydemeter å få her.

Det er stort sett Oppstemten Benedicte bruker for å komme seg opp til Ulriken, sherpatrappene som ble laget for noen år siden.

Bor i utlandet deler av året

Hun forteller at hun går på tur og samler høydemeter 300 dager i året, de øvrige dagene er hun vekkreist. Benedictes mann er leder av et rederi som innebærer at de i perioder bor i andre steder i verden. Nå du leser dette så befinner Benedicte Westfal-Larsen seg i Doha, Quatar. Der er det ikke fjell, så Benedicte driver med svømming. Ganske ekstremt det også, i dag ble det 5300 meter.

Hele interessen for høydemetersamling begynte for 18 år siden da de bodde i Hongkong:

– Der var det masse fjell som man kunne gå fine turer på. Det likner mye på Bergen egentlig. Da kunne jeg gå rett ut av huset og en sti opp på fjellet, sier Benedicte.

– Men det har tatt seg mye opp de siste årene, jeg har blitt mer og mer ivrig. Etter at jeg fylte 50 år begynte det virkelig å ta av, ler Benedicte, som nå er blitt 53 år.

Hun begynte å registrere høydemetrene etter å ha lest en artikkel om Sylvia Nordskar i DN. Der stod det at Sylvia, som er en profesjonell fjelløper, gjorde over 300.000 høydemeter i året, men Benedicte registrerte at hun selv gjorde flere. Til nå i år har hun 330.000 høydemeter, ifølge Strava, og det er tre måneder igjen av året.

Benedicte Westfal-Larsen er kanskje ikke en typisk kondisjonsutøver med masse avansert turbekledning og avanserte terrengsko. På vår tur til Ulriken var antrekket nærmest urbant, med ullbukser og boblejakke med pelskrage:
– Det er dette antrekket jeg liker og trives i. Ullbuksene er utrolig myke og behagelige å gå i fjellet med, forteller hun.

Fått bedre kondisjon og mer energi

På vår tur opp til Ulriken går det unna, mens Benedicte prater i vei, nokså uberørt av høydemetrene som renner på:

– Jeg har merket at formen har blitt mye bedre. Jeg synes jeg har fått mer energi også, for når man holder på med utholdenhetsidrett så blir jo utholdenheten bedre.
– Jeg er mor til to gutter så jeg må jo hjem og fikse huset og lage mat. Men noen turer til sofaen blir det også, det innrømmer jeg, smiler Benedicte.

Det er turen opp til Ulriken som teller for Benedicte Westfal-Larsen. Ned igjen tar hun Ulriksbanen.

Høydemeter finner man over alt

Idrettsinteressen til Benedicte Westfal-Larsen er egentlig ganske smal:

– Det er høydemetrene jeg er interessert i. Jeg har ikke tenkt å løpe maraton, det er kun høydemeter som interesserer meg, forteller hun til Kondis.

Og hun forteller at høydemeter finner man overalt.

– For eksempel på Gardermoen flyplass, mellom A- og C-blokken, der er det en 10-meters høyde, og den kan du løpe opp og ned hvis du har ventetid. Og det gjør jeg!

– Vi pleier å være på en ferieøy på Sørlandet, en holme nærmest, der toppen er 15 meter høy. Der kan jeg løpe opp og ned. Du kan alltid finne høydemeter, sier Benedicte.

– Da jeg en periode hadde et mål om å gå en million skritt i måneden, samtidig som jeg fikk noen lange flyturer til Asia, så stod jeg bakerst i flyet og trippet i 4 – 5 timer, og samlet 30.000 skritt der. Og det gjør jeg fremdeles, innrømmer Benedicte.

Hva gjør man med dørstokkmilen?

Benedicte Westfal-Larsen er ikke en person som sliter med dørstokkmilen. Men kanskje hun har tips til andre om hvordan man kan overvinne den?

– Vel, når man bor i Bergen så er jo været en utfordring. Det jeg gjorde var at jeg gikk ut når været var aller dårligst, for da virker det relativt bra ellers. Og da blir det enkelt å gå.

– Så jeg går på tur når været er svært dårlig. Og det hjelper meg veldig, understreker Benedicte.

– Det er jo deg selv du overvinner, det er ikke fjellet. Du får se hva du klarer. Så hver dag spør jeg meg selv: hva har jeg i meg i dag? Så hvis det er vind og regn, eller is og snø, så tenker jeg: – Jeg skal søren meg klare det!

– Hvis du øver deg på å gå i dårlig vær, da blir det egentlig alltid lett å gå, oppsummerer Benedicte.

Benedicte trenger turene sine

Hva er så motivet for Benedicte Westfal-Larsen sin ekstreme interesse for høydemetersamling?

– Jeg slapper egentlig veldig godt av mens jeg holder på med turene mine. Jeg må bare bevege meg for å ha det bra, sånn er det bare, erkjenner Benedicte.

– Hvis jeg må kutte ut turene en dag og må være hjemme så blir jeg veldig urolig. Så det som skjer i helgene er at jeg går ut om morgenen, da ligger de andre og sover. Så går jeg tusen høydemeter, og så kommer min mann og kanskje min sønn bort, og så går vi en tur på Ulriken sammen.

Alle disse turene trives Benedicte med: – Det er noe jeg trenger. Jeg trenger høydemetrene og motbakkene.

– Målet mitt i år er en halv million høydemeter, erklærer Benedicte.

– Jeg kommer til å holde det gående, om det blir mer eller mindre vet jeg ikke, men jeg kommer til å holde det gående, sier Benedicte Westfal-Larsen mens vi svinger inn i vognen til Ulriksbanen for å komme oss ned. Benedicte skal ha flere turer opp til Ulriken, Kondis er fornøyd med denne ene.

De ti beste kvinner i Kondisløpet høydemeterkonkurranse:

Benedicte Westfal-Larsen har merket at formen har blitt mye bedre, og hun har fått mer energi etter at hun begynte med sin ekstreme form for høydemetersamling.