Nordmenn trener seg i form, men sitter seg syke

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Vi nordmenn liker å anse oss selv som et sprekt folk. Det kommer nok fra våre tradisjoner med friluftsliv, søndagsturer og at vi presterer høyt i idrett. Vi løper i marka, sykler til jobb og trener på treningssentrene året rundt.

Derfor er det nok ikke så overraskende at ferske tall fra Nordisk ministerråds folkehelserapport viser at unge voksne (18-29 år) i Norge ligger på topp blant de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island) når det gjelder treningsmengde – med opptil sju timer i uka med moderat til hard trening.

Kanskje mer oppsiktsvekkende er det at de samme unge også er Nordens mest stillesittende. Hele 24,4 prosent oppfyller ikke Verdens helseorganisasjons minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet — og over halvparten har mer enn fire timer skjermbruk daglig. Det sier mye om hvordan norsk aktivitet foregår i dag: vi trener mer, men beveger oss generelt mindre.

Et treningsfolk som sitter stille

Dette er et merkelig paradoks og i et folkehelseperspektiv ganske betenkelig og bekymringsfullt. Treningstiden i aldersgruppen 18–29 år øker, men hverdagsaktiviteten uteblir. Vi bruker elsparkesykkel som transport istedenfor å gå, får maten levert på døra, sitter oss gjennom dagen og avslutter kvelden foran en skjerm.

I en artikkel på tv2.no minner Guri Brekke ved Haukeland sykehus oss på at «stillesitting tar liv». Sykdom knyttet til inaktivitet stiger, selv i land som vårt der treningsnivået på papiret er høyt. Hverdagsbevegelsen, den som tidligere var selve grunnmuren for god helse, har blitt et svakt punkt i en ellers god treningskultur.

Trening er topp, men ikke nok

Unge voksne i Norge er de i Norden med mest skjermtid. 48,2 prosent av unge har det som rapporten definerer som «høy skjermbruk». Digitaliseringen av skolen, økonomisk velstand og lett tilgang på teknologi trekkes fram som årsaker.

Medieviter Magnus Hoem Iversen mener at det ikke er skjermtid i seg selv som er problemet. Det er først når den tar plassen til aktivitet, lek, søvn eller relasjoner at den blir helseskadelig. Det betyr at diskusjonen ikke handler om «skjerm eller ikke skjerm», men hvordan vi kan bruke teknologi uten at det går ut over hverdagsaktiviteten.

Et interessant poeng er at selv et høyt treningsnivå ikke klarer å kompensere for ekstrem stillesitting. Du kan løpe intervaller tre ganger i uka og likevel ha helserisiko hvis du sitter stille resten av dagen.

Den største trusselen mot norsk folkehelse er derfor ikke at vi trener for lite, men at vi beveger oss for lite mellom treningsøktene. Hvis vi klarer å få tilbake hverdagsaktiviteten kan Norge bli best på mer enn treningsmengde. Da kan vi også bli best på helse.