Ola Skage Sander anbefaler Danmarks ældste og hårdeste marathonløb

Ola Skage Sander (44) fra Gjerdrum har vært på tur hos våre danske naboer der han langfredag løp det arrangøren omtaler som "Danmarks ældste og hårdeste marathonløb". Aalborg Brutal Marathon med sine 736 høydemeter er da også brutalt i dansk målestokk, og i tillegg var det litt variert underlag.

- Kupert, og med alle kriterier til kategorien «kult-løp» på plass, var det opplagt noe som kunne tilfredsstille og behage mine preferanser, skriver Ola. - Det tok litt tid, men nå har jeg fått laget et lite reisereferat (tur og løp). Veldig trivelig løp som jeg har inntrykk av at ikke er alt for godt kjent i Norge. Så kanskje det kan inspirere andre.

Ola Skage Sander

Ola Skage Sander fra Gjerdrum er en av få løpere som startet med regelmessig maratonløp i ung alder. Opplevelsen er viktigere enn raske tider, så det er ikke viktig om løypa er rekordrask eller rekordtung.

Ola's 10. maraton kom allerede som 26-åring i New York City Maraton i 2005. Han har nå holdt "strike" med minst ett maraton pr år siden 2003, det vil si 20 år på rad. otalt har det blitt 67 maraton + noen Ultra (bla 3x Oslo Ecotrail 80 km, Romeriksåsen på langs 50km (på hjemmebane) og 3x Bislett 24-timers.

Her er noen av hans tidligere reisebrev på kondis.no:
2005: Reisebrev fra Ola Skage Sander (New York City Marathon)
2009: Reisebrev fra turist og maratonløper Ola Skage Sander (Rio de Janeiro Marathon)
2014: Reisebrev fra Skage i Tokyo Marathon

Aalborg Brutal Marathon - Langfredag - Bakket og benhårdt

For flere år siden kom jeg over dette maratonløpets eksistens, og siden har jeg løpt med en idé om at det en dag burde gis en sjanse. Løpet som går langfredag i påsken, omtalt som et af Danmarks ældste og hårdeste marathonløb, virket forlokkende: Kupert, og med alle kriterier til kategorien «kult-løp» på plass, - var det opplagt noe som kunne tilfredsstille og behage mine preferanser. Skulle vi kanskje prøve å få det til i år?

Etter litt fisking på hjemmebane i vinter, med riktig timing og antydninger om at «Danmark i påsken kunne vært fint», og «du skal slett ikke se bortifra at kanskje krokusen blomstrer også», fikk jeg husholdningen på gli. Og mens jeg tittet bort på sjefen i huset, - to-åringen som lekte på matta: «Dessuten har de en stor dyrehage der med både tukaner, vortesvin og orangutanger!». Smack, smack, plutselig figurerte jeg på startlisten, og like etter tikket det på mirakuløst vis inn mail om at både fergebillett og hotell i Aalborg var bekreftet! Da gjenstod det bare å få i gang skroget og øke trimdosene igjen, etter en litt daff periode etter Bislett 24 -t i november.

Løpet skulle avvikles langfredag, så avreise fra dypet av Innlandet ble satt til onsdag morgen i Den stille uke. Reisefølge på turen nedover i min Opel Astra Sports Tourer bestod av min sambo Monica, vår sønn Isak på snart 3 år og hans onkel, (min svoger) - som også fungerte som co-pilot (uten sjåførhatt). Etter et lite matstopp hos min bror og mine nevøer i Sandefjord, kjørte vi om bord i Color Lines «SuperSpeed 2» fra fergekaia i Larvik rundt kl 17:00. Isak, som var på sin første utenlandsreise, syntes det var både skummelt og litt morsomt å kjøre om bord i båten. «Begge deler».

Etter en rolig krysning av Skagerrak ankom vi Hirtshals 21:15. Sjåføren var heldigvis våken, mens et par i baksetet begynt å få tunge øyelokk, så det var greit at det var overkommelig avstand ned til Aalborg. (70 km på god motorvei). Vi ramla inn i hotell-lobbyen noe over kl 22, hvorpå vi ble tildelt et fint familierom med svært gode senger. Mor la barn, - mens de voksne herremenn snek seg en rask tur ut for å se over beite i Aalborgs gater.

Snøvær!
Hele flokken sov meget godt, og når vi stod opp til frokost skjærtorsdag og tittet ut av vinduet var det ikke sol med blå himmel, men snøvær! Værmeldinga lovet bedring utover dagen, så vi tok fatt på dagen med en viss optimisme trossalt. Skjærtorsdag i Danmark er helligdag og minner mye om slik det er i Norge, og lite av «hold i gång» opplegget som det f.eks. rapporteres om årlig fra Strømstad. (Skjærtorsdag er jo ikke rød dag i Sverige). Med andre ord er det helligdagsfreden som råder, og det meste av butikker holder påskestengt. Været kom seg utover og Utzon Center var åpent, (Jørn Utzon vokste opp i Aalborg, den kjente danske arkitekten som bla tegnet Sydney Opera house), en del restauranter tilbød mat, og etter litt leting på Aalborgs «west-side» fant vi et par åpne matbutikker. Vi avsluttet dagen med pizza til kvelds. Kultur og mat. Da lider vi ingen nød.

Skovbakkevej
Langfredag stod jeg opp kl 08:00 og spiste frokost litt før de andre. Løpet skulle starte kl 11:00. Ved 09:30 ruslet jeg ut, og gikk de om lag to kilometerne fra sentrum og opp til Stolpedalskolen, som var utgangspunkt for arrangementet: Garderober, start, runding og mål. På vei dit fikk jeg en smakebit av løypa da jeg gikk opp Skovbakkevej som vi senere skulle ta oss opp hele seks ganger. Under oversikten over «Andre stejle danske stigninger» står den omtalt: «Skovbakkevej er Aalborgs mest kendte stigning. Stigningsprocenten tiltager gradvis og kuliminerer kort før skoven. Den er 17% to steder».

Skovbakkevej

Brutal maratonløype
Der store by-maraton gjerne er profesjonelle, med en noe upersonlige profil som byr opp til endel stress, er det nesten alltid motsatt på de små løpa. Atmosfæren er som regel avslappet, mindre striks og mer «nedpå». Arrangøren kunne friste oss maratonløpere med et uslåelige tilbud: En liten prolog etterfulgt av seks identiske runder i området rundt Aalborg Zoo. I tillegg til legendariske Skovbakkevej var det og en lang bakke oppover gaten Nordtoft. To harde moter rett i fleisen og «noget attåt» gav til sammen 120 meter stigning pr runde, og inkludert prologen skulle 736 høydemetere forseres totalt. I Danmark er det brutalt. Underlaget var ellers variert med 70% asfalt, 20% Grusvej, 10% Skovsti.

Jeg fikk henta ut startnummer i skolens gymsal som var omgjort til et spartansk «sekretariat», så var det bare å skifte og slappe av den siste halvtimen før start. Målet for turen var å ta det som en gjennomkjøring med sikte på en sluttid et sted mellom 3.45 og 4 timer. Været var fint og det gikk greit å løpe i shorts med en lang trøye på overkroppen. Det var god stemning hele veien, og på toppen av Skovbakkevej var det til og med et antall tilskuere som heiet deltakerne over den siste kulen før det flatet ut. Det var ellers to depoter pr runde som tilbød både vand, saft, frugt og lidt sødt, så vi ble godt ivaretatt med tanke på ernæring og væske.

Starten i motbakke

«Næsehornsorden» til alle
Det var en deilig vårdag for løping og etter et jevnt og kontrollert løp, der jeg ikke gravde for dypt, tikket jeg inn på sluttiden 3:56:28. Det holdt til en plass i de anonymes rekker, - omtrent midt på lista. Total var det 53 menn og 7 kvinner som fullførte. Vinnertidene var henholdsvis 3:03:08 for menn og 3:55:37 for kvinnene. Etter den brutale gjennomføringen vanket det medalje, den såkalte «Næsehornsorden» til alle. I den lille kiosken som var rigget til var det salg av kaker, kaffe, brus og øl. Da vet du at du er i Danmark.

Jeg var fornøyd med dagsverket og tuslet tilbake til hotellet nede i sentrum. Der møtte jeg de andre som akkurat hadde kommet tilbake fra Aalborg Zoo. Det ble en rask dusj før det bar ut på en sushi restaurant hvor vi hadde booket bord til kl 17:00. Vi hadde to timer på oss og innenfor denne rammen kunne vi bestille og spise så mye vi ville fra menyen. Nydelig konsept.

Café Alpha for noen år siden...

Café Alpha
Aalborgs eldste pub Café Alpha som åpnet tilbake i 1899 lå rett ved hotellet, og det er vel ikke til å stikke under stol at jeg har noe lav impulskontroll i nærheten av brune buler med tappekran. Dette var ikke helt stedet for hverken mor eller Isak, så de gikk på rommet for rutinemessig kveldsstell på minstemann. Jeg regnet med at karakatertettheten blant klientellet ville være relativt høy, og fikk rett i de antagelser. Her satt Kim Larsen typer med sixpence og nøt av sin Tuborg på grønn flaske i baren. Her gjaldt ikke rygeloven, og tåka lå tett. Det holdt med en Odense Classic til 40 DKK før jeg og svoger kom oss ut i friskluft. Jeg begynte å bli litt sigen og gikk på rommet og vekslet med mor. Isak sov, så jeg kunne slappe av med en bok, mens mor og bror kunne ta seg en tur videre på vinbar for å løse verdensproblemene.

Café Alpha nå...

Det ble hjemreise dagen etter på påskeaften. Vi fikk tid til litt handling i Hirtshals før vi tok båten tilbake til Larvik litt over kl 12. Ved ankomst kjørte vi straka veien hjem hvor velfylte påskeegg lå og ventet.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

-Skage

Løpets hjemmeside: www.marathoniaalborg.dk