Sebastian Conrad Håkansson imponerte i 17. mairaton

Det aller første 17. mairaton ble arrangert av Oslo Maraton i 2020, som et resultat av at koronapandemien hadde sørget for et mer eller mindre nedstengt land. Man kunne konkurrere på distanser fra 3 kilometer og opp til 73,5 kilometer. Den gangen i 2020 stilte Håkansson opp på maratondistansen. Etter et ganske suverent sololøp i vinden klokket han inn på 2:26:26.

Året etter, altså i fjor, stilte han på den aller lengste distansen. Trippelen er rett og slett en maraton, halvmaraton og en 10-kilometer. Han la opp til en fart på mellom 3:55 og 4:00 per kilometer og holdt seg til planen. Formen var visstnok ikke på topp den gangen, men det kom i hvert fall ikke frem av resultatene.

Løp maraton på 2:24:59

Så var det blitt 2022. Norge har gjenåpnet og vi lever faktisk som vi gjorde før pandemien. Allikevel arrangeres 17. mairaton, og Sebastian Conrad Håkansson stiller trofast opp som deltaker. Denne gangen på helmaraton.

Han valgte å kjøre hele distansen som en intervalløkt hvor han vekslet mellom å løpe raskt og "rolig" annenhver kilometer. Han åpnet med en kilometerpassering på 3:30. Fulgte opp med en på 3:13. Deretter passerte han på 3:39, 3:12, 3:40, 3:09 osv. Han løp rett og slett som en klokke og lå steady på 3:12- og 3:40-fart.

Til tross for at drikkeflaska ble borte langs veien, fullførte Sebastian på strålende (uoffisielle) 2:24:59! Vi i Kondis måtte ta av oss hatten og stille noen spørsmål til hovedpersonen.

Sebastian Conrad Håkansson fotografert ifm. Kondis sitt løpende intervju noen dager før rekordløpet hans på 100 km (Norgesrekord). (Foto: Tom-Arild Hansen)

- Jeg følte ikke helt den store lysten, så jeg måtte finne på noe.

Det har vært mye konkurranser for Håkansson den siste tiden. Blant annet er det bare halvannen måned siden han satte Norgesrekord på 100 km i Bergen. Hvordan var det med motivasjonen for å springe et sololøp på maraton nå?

- Jeg hadde jo sagt ja til å være med på Oslo Maraton sitt 17.mairaton. Det har vært en god del konkurranser den siste tiden, så følte ikke helt den store lysten for et sammenhengende langt og seigt løp denne gangen. Motivasjonen hentet jeg derfor i å kombinere det med en intervalløkt hvor jeg kunne teste ut litt forskjellige faktorer under og etter løpet og forhåpentligvis lære litt av det samtidig med at jeg fikk meg ei god økt, svarer Håkansson.

Her i Bø i Telemark kjørte Sebastian sin maratonøkt. (Kart fra Strava)

Hvordan gjorde du det med næringsinntak underveis?
- Etter 100km i Bergen fikk jeg kjenne på verdien av å roe ned ved hver drikkestasjon og fordelen med å få i seg nok næring og væske underveis. Inntaket av næring syns jeg ofte er lettere med litt lavere fart, så det var planen her også, ta til seg drikke under "pausen". Dessverre forsvant flasken langs veien etter å ha fått i seg 2 slurker de første 2 milene. Så den planen røyk jo fort. Jeg endte derfor kun opp med 2 gels og 1 dl sportsdrikk mens økta pågikk.

Hva kan du si om løsningen med å gjøre dette til en intervalløkt?
- Det var litt av målet med økta egentlig. Jeg ville teste om man under et maraton eller enda lengre løp kanskje kan legge inn en liten "off-kilometer" for å la kroppen hente seg inn underveis. Selvsagt ikke hver kilometer, men med større intervall imellom. Slik som kroppen responderte underveis og den mentale avlastningen det er ved å dele økten opp i mindre deler så kan det absolutt vurderes å prøve det ut i konkurranse en dag. Forskjellen på 3:07-3:15 og 3:40-fart er også noe annerledes muskulært, så variasjonen av tempo følte jeg gjorde at muskulaturen generelt fikk mindre belastning. 2 dager etter så har jeg kjørt intervaller igjen og kroppen føles helt fin. Skal ikke se bort ifra at fråtsing av 17.maibuffeten senere på dagen også bidro til en god og rask restitusjon, sammen med dagens skodoping, forteller Håkansson.

- Jeg skal være forsiktig med å konkludere noe bastant, men at denne intervallen var mindre belastende enn et sammenhengende maraton tror jeg absolutt. Samtidig tror jeg at det å dele opp løpet i intervaller ikke vil være lurt for en best mulig tid på maraton. På enda lengre løp derimot, er dte mye mulig, fortsetter han.

Sebastians økt: Annenhver km på (3:12-fart) og av (3:40-fart) gjennom et helt maraton. (ill.: Strava)

Var du opptatt av klokka underveis?
- Nei. Jeg hadde bestemt meg for at følelesen skulle få lov til å bestemme farten, så jeg ville unngå å se for mye på klokka underveis og bare la beina styre tempoet i en fart jeg kunne klare 20 drag av. Trodde i utgangspunktet at det skulle ende med cirka 3:20-fart under intervallene og 3:40 i pausene. Men det gikk ikke helt etter planen, sier Håkansson og smiler.

Hvordan føltes de første dragene i forhold til de siste?
- Det ble litt mer vind etter hvert, i tillegg til at jeg selvfølgelig ble litt sliten mot slutten. Tempoet gikk derfor noe ned sammenlignet med de første dragene i økta. Men selve følelsen var ganske lik så jeg unngikk smellen.

En selfie etter vel gjennomført økt. Værforholdene innbød til baris. (Privat foto)

Når man leverer en såpass god tid i et sololøp på "trening", så er det naturlig at man spekulerer litt i hva slags tid som kan oppnås i en konkurranse. Vi var så og si nødt til å spørre hva han tenker han er god for i konkurransesituasjon.
- Godt spørsmål som er vanskelig å besvare. Jeg tror jeg har en god del inne i forhold til persen (2:26:49 red.anm), men jeg lar det være opp til andre å spekulere i konkret tid. Det skal tross alt løpes først. Men, om formen er like god som nå under Valencia maraton i desember, så skal jeg nok løpe raskere enn jeg noen gang har gjort i hvert fall, avslutter Håkansson.

Les også:
Løpende intervju med Sebastian Conrad Håkansson
Sebastian Conrad Håkansson – en særdeles sprek askeladd