Svensk storløper - Ida Nilsson - vant Transvulcania

Ida Nilsson kommer fra en skikkelig idrettsfamilie og har en lang merittliste som løper. Hennes søster Johanna Nilsson tok bronse i EM terrengløp i 2009 og hennes bror David er en av Sveriges aller beste mannlige langdistanseløpere. I vår var han Sveriges eneste representant i VM halvmaraton.

Ida sjøl har vunnet 10 SM-gull fordelt med fire på 3000 m hinder, tre på 5000 m og tre i terrengløp. Hun har også vært i EM-finale på 3000 m hinder og deltatt på 5000 m i VM, og hun har to ganger satt svensk rekord på 3000 m hinder.

Som USA-student vant hun det amerikanske studentmesterskapet på 3000 m hinder ute i 2004 og på 5000 m inne i 2005. Hun har 15.33,18 som pers på 5000 m, 9.01,01 på 3000 m og 9.39,24 på 3000 m hinder.

Etter 2009 fikk hun flere år med skadeproblemer, men hun har nå kommet tilbake som ultraløper på høyt nivå. I fjor ble hun nummer to i UltraVasan, og hun vant kortdistansen i Hornindal Rundt. 7. mai i år gikk hun helt til topps på den lengste og mest prestisjefylte distansen i Transvulcania, som går på Kanariøya La Palma. Hun gjorde unna de 74 kilometerne med over 4000 høydemeter stigning/fall på 8 timer og 14 minutter. Langt bak seg på lista hadde hun meritterte løpere som Anna Frost og Mira Rai.

Herreklassen ble vunnet av Luis Hernando Alzaga på 7.04.44. Her ble Robert Sørlie nummer 68 på 9.20.33. Han hadde ikke en av sine aller beste dager og skrev følgende på facebook etter løpet:

"Transvulcania ble hakket tøffere enn antatt. Første utfordring ble å forsere 500 turgåere i starten på grunn av elendig startposisjon. Stressa en del og løp mye utenfor løypa oppover i mørket til Los Canarios. Men kroppen var usedvanlig pigg, og de første 17 km og 2000 høydemeter gikk på 2.14! Ca. halvveis i løpet lå jeg godt plassert på 19.-20. plass. Men det er bare å innse at 4000 m opp og ned på hard vulkanstein og tekniske stier krever litt mer trening enn 30-40 km løping i uka og ellers bare toppturer på ski. Jeg fikk gradvis store problemer med stølhet, stive knær og en slags muskelbrist bak på det ene låret etter 40 km. Klarte rett og slett ikke å løpe nedover, og hvert steg ble en smerte. Oppover gikk det fortsatt veldig greit. På et punkt på 55 km etter Roque de la Muchachos gav jeg vel egentlig opp. Så ikke helt likt å klare å komme meg de neste 15 km og 2000 m ned. Veldig kjedelig å gå nedover når det er utforløping med høy fart jeg elsker. Jeg tok en time-out med tøyning og varmespray fra medic. Men etter hvert skjedde det noe, jeg fikk igjen motivasjonen da jeg klarte å henge på noen løpere som kom bakfra og farta økte igjen ned mot Tazacorte (0 m). Jeg hadde faktisk mye energi igjen på slutten med 4.00-4.20 på siste km. Så jeg sier meg fornøyd med gjennomføringen på 9.20 og nr. 68 totalt. En vanvittig opplevelse å løpe i de omgivelsene og den stemningen på mellomstasjonene. Anbefales."

I kvinneklassen var Elisabeth Borgersen beste norske på 39. plass med 11.59.29. Det var også tre kortere distanser, og Rolf Einar Jensen ble nummer fem i det relativt korte motbakkeløpet. Siden det ikke er søkemulighet for nasjonalitet i resultatlistene, er det ikke sikkert vi har fått med alle norske deltakere.

1356 løpere fullførte 74 kilometeren, 479 løp 45 kilometeren, 446 tok seg til mål på 24 kilometeren mens 138 deltok i motbakkeløpet. Til sammen skulle det bli 2419 fullførende deltakere.

Landskapet på La Palma er vakkert og krevende. Det så ut til å passe Ida Nilsson bra. (Foto: Salomon / Jordi Saragossa)

Alle resultat