Per Gundersen (86) merket først alderen for et par år siden

Per Gundersen er en mann som kan se tilbake på et langt liv i løpemiljøet. Han har løpt både korte og lengre løp, og har hele 150 maratonløp på merittlista.

Da jeg kontaktet Per var det for å høre hvordan han hadde erfart det å bli en stadig eldre løper. Selv er jeg 56 år og begynner å merke at alt går tregere. Det som tidligere var en grei løpetur i moderat tempo, er nå en terskeløkt. Kroppen kjennes tyngre. Det siste er jo også et faktum. Jeg er hele 12 kilo tyngre enn da jeg begynte å løpe i midten av 20-åra. Videre mens jeg tidligere kunne løpe hver dag, merker jeg nå at jeg må variere treningen hvis ikke får jeg økte problemer med akilles, knær og hamstring, og om jeg blir skadet tar det ikke bare én uke eller to å bli frisk igjen. Nei, nå kan det ta flere år. Det er derfor viktig å vite hvor mine egne grenser går og holde meg innenfor disse.

Konkurrert i en årrekke

Per er en mann som har konkurrert i svært mange år, og som fortsatt stiller til start på både kortere og lengre distanser. I Ålesund Nyttårsmaraton nå ved årsskiftet løp han halvmaraton på tida 2.55.33.

Løpelivet mitt og Per sitt er ikke helt sammenlignbart. Mens jeg begynte å løpe i midten av 20-åra, og løp mitt første maraton i begynnelsen av 30-åra, debutterte ikke Per på maratondistansen før han var 53 år. Før det hadde han kost seg med å spille litt fotball og delta i et og annet kortere løp.

Det ble ikke særlig svung over løpetreningen før en arbeidskollega av han hadde vært i USA og løpt New York Marathon.

– Da tenkte jeg at om han klarer å løpe New York Marathon, da bør også jeg klare å løpe et maratonløp, forteller Per, som da startet treningen mot sitt første maratonløp.

– Målet var egentlig å løpe kun ett maratonløp. Jeg ville bevise overfor meg selv at jeg kunne klare det. Seinere ble det flere, sier han.
Per kan se tilbake på 20 deltakelser i Stockholm Marathon, 15 deltakelser i Oslo Maraton og Drammen Maraton, to i Berlin og én i London som noen av de 150 maratonløpene han har deltatt i.

– Jeg har ikke vært opptatt av å reise verden rundt for å løpe, men har stort sett holdt meg til løp i Norge. Turene til Stockholm var vanligvis familieturer. Da dro jeg og min avdøde kone Turid sammen. Jeg løp og hun var konsulent. Ofte hadde vi også med barnebarn som deltok i barneløpene dagen etter. Turid var med på 18 av de 20 turene til Stockholm Marathon, sier Per.

Sin første maraton løp Per i Drammen i 1987 på tida 3.49.23.

– Den gangen var et av barnebarna med som publikum sammen med resten av familien. Han lå i barnevogn på den tida. Seinere har han løpt flere maratonløp selv også, og har vist seg som en talentfull mann som har kommet mye lengre enn meg med mye mindre trening, sier en stolt bestefar og smiler.

Ble bare bedre og bedre

Per fortsatte å løpe maratonløp i årene som kom og kunne notere seg stadig bedre tider. Persen sin satte han som 58-åring i Drammensmaraton hvor han løp i mål på tida 3.18.35.

15 år etter at han perset holdt han fortsatt et godt nivå da han som 73-åring løp Hornindalsvatnet Maraton på 3.47.48.

Sin siste maraton løp Per i Stockholm Marathon i juni 2012 etter at han ble meniskoperert året før.

– Jeg bestemte meg for at jeg skulle løpe et maratonløp etter at jeg var operert, og når det var gjort gikk jeg over til å løpe halvmaraton. Jeg ville se an litt. Nå hadde jeg nådd et mål om å fullføre 150 maratonløp, og kunne roe litt ned, sier han.

Per har lekt litt med tanken om å prøve å løpe et nytt maratonløp, men da må han legge om treningen.

– Da må jeg øve mer på å løpe sakte fra start, ler han, og legger til at han ønsker ikke å være til belastning for arrangører og være den som kommer i mål sist. Den alle funksjonærene må vente på.

– Jeg kommer til å konkurrere så lenge jeg kan og så lenge jeg ikke er til belastning for noen. Konkurranseinnstinktet er det samme i dag som det alltid har vært. Det kjenner ingen alder. Jeg er ikke opptatt av premier, men synes det er moro å se hvordan jeg plasserer meg i klassen. Jeg synes derfor det er synd når enkelte arrangører ikke har aldersklasser etter 75 år. Det er også litt synd at vi ikke er flere på min alder som konkurrerer. Jeg skulle ønske vi var flere, sier Per.

Løper på følelsen

Da Per begynte å trene til maraton, løp han 4-5 ganger i uka.

– Hver uke hadde jeg en langtur på rundt 27 kilometer. De andre turene var på 10, 12 eller 18 kilometer. Tempoet har alltid vært slik det har passet meg der og da. Jeg liker å løpe fort og har aldri løpt rolig på trening annet enn når jeg har følt for det, sier han.

I alle år har han alltid lagt inn 40-45 minutter med tøyeøvelser og massasje før hver treningstur.

– Da er kroppen litt varm og godt i gang til å ta trening. Pulsklokka blir også mer nøyaktig når jeg har varmet opp litt først. Den bruker jo den første tida til å tilpasse seg, sier han.

Da Per begynte å trene maraton trente han litt på treningsstudio i vinterhalvåret, men da det var fint å løpe ute, gjorde han heller det.

– Når jeg gikk på treningssenteret ble det litt styrketrening, men jeg har aldri vært flink til det. Jeg vet at jeg burde trent mer styrke, og at manglende styrke er mye av årsaken til at jeg løper saktere nå, men jeg synes ikke det er noe moro. Jeg liker best å løpe. De tøyeøvelsene jeg tar før treningsturene, innebærer også litt styrketrening, så noe blir det, men det kunne vært mer, sier han.

Mer tid til restitusjon

Per la ikke inn mer trening da han pensjonerte seg. Han fikk heller mer tid til restitusjon. I dag løper han tre treningsturer i uka på til sammen 30-35 kilometer. I tillegg går han tur én til to ganger om dagen – hver på fem til seks kilometer.

Før Per begynte å løpe lange løp, brukte han også Sulafjellet som treningsarena. Målet var 100 turer årlig opp til egendefinerte minstehøyder. Toppen ligger på 776 meter.

Kona til Per var med på mange av gåturene. Han setter fortsatt stor pris på Sulaturene, men ambisjonene om lange fjellturer er nedjustert, både i antall og høydemeter

– Når en har nådd min alder vet en ikke om en har en dag igjen å leve eller om en har flere år. Uansett så synes jeg det er viktig å trene. Jeg har som mål at jeg skal være i god form når jeg forlater dette livet, sier han.

Merket alderen?

På spørsmålet om hvordan han har merket alderen, svarer Per at han ikke merket så godt at han ble eldre og eldre i løpssammenheng. I mange år opplevde han å kunne opprettholde relativt gode løpsresultater. Alt tidlig i løpskarrieren reflekterte han over hvilke tider han ville komme til å få i 70-årsalderen. Når han etter hvert fikk dårligere tider i konkurranser, var han forberedt på hva som skulle komme.

– Jeg ble likevel litt overrasket da jeg for to til tre år siden begynte å føle meg gammel. Videre mistet jeg min kone i 2019. Det var tungt. Jeg ble enda en del år eldre da, sier han.

I dag bruker Per omtrent dobbelt så lang tid i løp som han gjorde for 30 år siden. Første gang han løp halvmaraton var i 1987. Da løp han på 1.33. Bestetida er på 1.31.51 fra Sykkylven i 1988. Ved årsskfitet nå i år løp han på 2.55.33 i Ålesund Nyttårsmaraton. Men fortsatt klarer han 33 minutter på femkilometeren og 1.11.03 på 10.

Tilpasser treninga

Løpingen har vært svært viktig for Per, og han har fått mange gode venner i løpemiljøet. På spørsmålet om hvorfor han løper, svarer han:

– En galskap må en få lov til å ha. Dette er min galskap, og den har gitt meg mye glede. Om jeg ikke får springe, da er ikke det den beste tilværelsen. Det er derfor viktig for meg å passe på så jeg ikke trener for mye slik at noe skjer og jeg ikke får springe mer. Jeg vil ikke risikere noe, sier han, og innrømmer at han kanskje er litt for forsiktig og at han alltid har vært det.

– Da jeg løp maraton så startet jeg for eksempel å trappe ned mot et løp hele tre uker i forveien. Det var nok galt og unødvendig tidlig. En har gjerne mer krefter enn en tror, sier han.

Litt lengre tid: I Ålesund Nyttårsmaraton i år løp Per halvmaraton på 2.55.33, mens hans bestetid fra distansen er på 1.31.51. Da var han 54 år. (Foto: Helge Fuglseth)

Litt om Per Gundersen

Per Gundersen er en 86 år gammel løper som debutterte på maraton i 1987 i Drammensmaraton som 53-åring. Han har en pers på maraton på 3.18.35 satt i Drammen i 1992.
I mai 2003 løp han seg inn i Kondis sin 100-klubb etter å ha løpt sitt maratonløp nummer 100 under Hadeland Maraton på tida 3.57.56.

Per februar 2021 har han løpt 150 maratonløp. Det siste så langt i Stockholm i 2012.

Per Gundersen mottok Jon Hendens Minnepris i 2009. Jon Hendens Minnepris tildeles løpere som gjennom en årrekke har vært ivrige deltakere i norske maraton- og halvmaratonløp, og som til tross for hyppig deltakelse har oppnådd gode resultater vurdert ut fra alder og personlige forutsetninger. Aktuelle kandidater må ha utvist god idrettsånd, ikke søkt å oppnå særbehandling hos løpsarrangørene, og må ikke ha vært særlig opptatt av å fremheve egne prestasjoner overfor andre.