Sub 1.20 på halvmaraton ble for tøft for Svein V. Nielsen

I forrige artikkel om Svein kunne du lese om forvandlingen han har gjennomgått de siste to årene, og ønsket om å løpe under 1.20 på halvmaraton. I 3-sjøersløpet i midten av november hadde han muligheten

1.25 på trening før løpet. Godt nok for sub 1.20?

Å redusere persen sin på halvmaraton med over 5 minutter er ganske mye. Sannsynligvis litt for mye til å tenke at det er realistisk. Allikevel øynet Svein en mulighet for at det kunne la seg gjøre.

- Treningspersen på lav 1.25 ga meg et lite håp. Men den tiden løp jeg inn bare en uke før løpet, noe som kanskje ikke er å anbefale for et løpsopplegg mot full pinne i to mil (?) Det kommer vel an på hvilken trener man spør og jeg har ingen på den fronten, men det spørs om ikke en del saft ble brukt på den økta. Saft som nok kunne ha hjulpet meg en uke etterpå, innrømmer han.

Svein brant nok mye av kruttet med denne økta en uke før løpet. (Skjermdump fra Strava)

Optimistisk start i nedoverbakke

Svein forteller
3-sjøersløpet er kjent for å starte mildt og er i det hele tatt psykisk oppløftende, med slak nedoverbakke og ellers flatt de første kilometerne. Det gjør jo at man flyter på en bølge og føler seg som en vinner allerede etter 5-6 kilometer. På nordøstsiden av Hålandsvannet møter man tre bratte bakker hvor man kjenner på syra uansett tempo og etterpå gå det litt opp og ned før man når sjarmøretappen rundt Mosvatnet, som er tilnærmet helt flat.

Jeg hang meg på 1:25 fartsholderen og tenkte det kunne være lurt å heller trekke ifra den siste mila og kjenne på en mestringsfølelse i den tyngste perioden. Dessverre, må man si, så var ikke kroppen forberedt på å holde en pace lavere enn 4:00 den første mila, og da bakkene ved Hålandsvannet kom, ja så var det ikke noen tvil om at løpet var kjørt Fra da av var det bare snakk om å holde en jevn fart inn til mål for ikke å måtte bryte.

I det hele var likevel løpet en god erfaring, og jeg klarte å tenke positivt de siste kilometerne også. Distansen er ikke problemet lenger, det er å holde den farten man har satt som mål og kjøre et lurt løp med tanke på de bakkene og slettene man har foran seg som er utfordringen nå. Dette var mitt første løp med fartsholder, og det jeg erfarte fra det var at jeg kanskje bør vurdere og heller kjøre mitt eget løp og stole min egen teft neste gang. Jeg er blitt vant med å løpe helt jevnt eller med negativ split, så det løpe planlagt med positiv split ble veldig uvant. Jeg kom faktisk i mål på 1:27, noe som var overraskende ettersom jeg følte at jeg hang langt bak fartsholderen min.

3-sjøersløpet oppsummert (Skjermdump fra Strava)

Mer trening må til

Når Svein forteller oss dette sitter han på Sola flyplass og leser "Løping - en verdenshistorie" av Thor Gotaas. Han funderer på hva som skal skje med løpingen fremover. Konklusjonen hans er i første rekke at mer trening må til.
- Det er lett å peke ut noen nøkkelegenskaper som trengs for å kunne løpe under 1:20 på halvmaraton, og de egenskapene er jeg nødt til å tilegne meg, forteller han.

Som han var inne på forrige gang, så har han fått seg en "treningspartner" i form av en Coros-klokke.
- Den har estimert hva jeg kan gjøre på halv-og helmaraton med cirka 30 sekunders avvik fra reell prestasjon, så jeg stoler på at den kan hjelpe meg på veien videre. Ellers leser jeg og noterer ivrig fra podkaster alle tips jeg kommer over som kan fortelle hva jeg bør gjøre for å bli en bedre løper. Jeg begynte å løpe noen uker før pandemien brøt ut i 2020, og dessverre så har jeg ikke den mengden med trening i kroppen som kanskje må til for å prestere på et greit nivå som mosjonist i Norge, forteller Svein.

Mer trening må til, enkelt og greit. Her fra en treningstur vinteren 2022.

Nytt fokus - mindre "perse-tenking"

- Heldigvis synes jeg fortsatt løping er gøy og jeg gleder meg til hver økt. Når man først har kommet i form er det faktisk ganske artig å lage intervalløkter eller langturer som gjør at man føler seg bedre og at man utvikler seg videre. Neste år skal jeg fortsette med å delta på løp men være mer eklektisk når det gjelder persing. En del løp vil jeg gjøre kun fordi det er gøy, for eksempel Sunnhordaland halvmaraton fordi jeg gikk på en kjempesmell der i år og vil gjøre det bedre neste gang. Også vil jeg kanskje satse mot sub 1:20 på et utvalgt løp med god løype.

- Det samme gjelder målet om å komme under tre timer på maraton, og kanskje jeg gjør et nytt forsøk i 2023 på det også. Hovedutfordringen der er faktisk tid til å trene, særlig det å få lagt ned nok økter på 30-35 km, for de tar faktisk litt tid å få gjennomført, samtidig som man skal ha tid til å slappe av etterpå. Det blir selvsagt utfordrende med full jobb og tre små barn. Så er det bare å holde treningen ved like og få lagt ned de ukentlige kilometerne man har som mål å få til, forteller Svein.