Sylvia Nordskar – med store idrettsopplevelser som brød og honning

Dette intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 1– 2022.

Sylvia Nordskar har hatt en kometkarriere i terrengultraløp. Siden ilddåpen i 2018 har hun blant annet vunnet Xreid, Ecotrail 50 km, Lofoten High5, Sans Senja 100 km, Skåbu Fjellmaraton og NM terrengultra. Da Sylvia møter Kondis, er hun i outroen av en slags «post marathon blues», etter fjerdeplassen i EM i Skyrunning.

– Nå er det off season. Jeg har dratt på meg en skikkelig forkjølelse, som har sittet i litt lenger enn ønskelig, så nå tripper jeg etter å komme i gang med trening igjen.

For en treningsfrelst ultrautøver kan det sies å være hell i uhell med en sykdomsperiode i sesongpausen.

– Det passet for så vidt greit. Man kan vel si det var meningen. Jeg blir rastløs og ønsker ikke å ta det med ro for lenge av gangen, men Stian Angermund Vik (ultraløper) anbefalte å ta tre uker helt uten trening etter hver sesong. Det blir som en full ferie for en heltidsutøver, akkurat slik vanlige arbeidstakere tar ferie fra jobb. Det tipset har hjulpet meg godt gjennom denne tålmodighetsprøven, legger hun til med et smil.

Til tross for sesongpause og sykdom, ligger ikke Sylvia på latsiden. Derimot påtar hun seg ekstra jobb i finansteamet i IT-selskapet Cognite.

– Jeg har gjort unna ekstra mye jobb. Det er veldig spennende å jobbe i et selskap i vekst og endring!

En sammensatt og hektisk hverdag gir mestringsfølelse og glede. De ulike fokusområdene blir ikke hverandres tids- og energityver. Snarere tvert imot har studier og jobb hjulpet Sylvia som idrettsutøver og vice versa.

– For meg har jobb og skole vært en viktig faktor for aldri å miste motivasjonen fordi jeg alltid har hatt noe annet meningsfylt å bruke tiden på i slike situasjoner. Jeg trives best med et liv fylt av variasjon, og med både faglig og idrettslig stimuli får jeg akkurat det.

Usedvanlig aktiv oppvekst

Sylvia er oppvokst innerst i Lommedalen, et skogsområde på grensen til Bærumsmarka. Med tre brødre – henholdsvis fem, seks og tretten år eldre – kom hun som en attpåklatt inn i en allsidig og usedvanlig sprek gjeng.

Aktivitet og trening ble tidlig Sylvias livsstil. Brødrene konkurrerte både vinter og sommer i triatlon, padling, langrenn og løp. Sylvia ble med som en del av støtteapparatet.

Selv om familien alltid har hevdet seg godt i konkurransesammenheng, bedyrer Sylvia at familien i større grad har vært opptatt av friluftsliv. Sylvia ble tidlig dratt med på treningsøkter og lange turer i fjellet. Det ble også mye prestisjetung intern familiekonkurranse. Livsstilen ga inspirasjon og rutiner, som har formet henne som både privatperson og idrettsutøver.

– Jeg så fellesskapet og gleden idretten skapte for brødrene mine og fant det veldig inspirerende. Det er en energi rundt idrett og trening som jeg tok til meg og har blitt hektet på selv.

Som attpåklatt i en usedvanlig sprek gjeng, var kursen tidlig peket ut og listen lagt høyt for intern anerkjennelse. Sylvias karriere ble innledet med tre år på NTG Ung på Bekkestua, og tre år på NTG Lillehammer. Deretter fortsatte satsingen fire år i Colorado, i form av et scholarship som også muliggjorde full utdanning. Hun følte etter hvert økt respekt for det hun oppnådde med langrennsski, men alt er som kjent relativt. Hederen og aktelsen av prestasjoner i familien var intet unntak.

– Det var nok ikke før jeg returnerte til Norge og vi slang oss med på løp sammen, at jeg virkelig fikk vist at jeg hadde noe i familiekonkurransen å gjøre.

Hennes første ultraløp – Xreid i Jotunheimen med 117 km og 6000 høydemeter – fra Turtagrø til Beitostølen, minnes hun fremdeles som sin beste idrettsopplevelse.

– Det var en fantastisk sommerdag sent i juni, med fullmåne om natten og midtsommersblomsting om dagen. Opplevelsen ble ekstra sterk da jeg kom i mål og møtte to av tre brødre på pallen!

Sylvias fantastiske utvikling har etter hvert utjevnet nivåforskjellen mellom søsknene – og vel så det.

– Ja, nå tror jeg faktisk jeg kan si at jeg er sprekere enn minst to av tre på langløp, legger hun til med et lurt smil. Det kan vel verken sies å være overdrvet skryt fra hennes side eller noen fiasko sett fra brødrene side.

Tradisjonen tro var familien samlet hos foreldrene i jula. Etter at samtlige barn hadde forlatt redet, startet foreldrene et nytt prosjekt i Jotunheimen. Der ligger alt til rette for en over snittet sporty og aktiv juleferie.

– Samboeren min og jeg dro i gang en konkurranse, med en kombinasjon av randonee og løping. En form for hardøkt før julegrøten hører med, utdyper hun med den største selvfølgelighet.

Sylvia i solskinn:På en slik dag, med Matterhorn i bakgrunnen og nydelige stier foran seg, er det lett å trives som fjelløper. (Foto: privat)

Tilfeldighetenes spill

Sylvia bedyrer at det faktisk er litt tilfeldig at hun begynte med løping. I en hektisk hverdag – med lange, krevende arbeidsdager, aktiviteter og sosiale innslag – ble transportløping og intervaller en effektiv treningsform. Etter hvert innledet hun et langvarig kjærlighetsforhold til løpingen, med de rå naturopplevelsene som drivkraft. Hun erkjenner at ytelse er nytelse, men samtidig at tider og resultater er sekundært.

– Opplevelsene jeg har fått gjennom løpingen de siste årene, har gitt enormt med inspirasjon og motivasjon. Det er selvfølgelig veldig gøy med målbare konkurranser, i form av flate gateløp og konkrete tider, men det artigste er helt klart naturopplevelsene.

Sylvia råder løpere til å finne ut hva som motiverer en selv, for å så å dyrke denne siden av idretten.

– Tenk tilbake på dine kuleste opplevelser og bruk det som motivasjon for å kunne fylle livet med flere slike!

Hun har trent en del med OSI Friidrett og debuterte på kuperte Skåbu Fjellmaraton med 3.18. En vakker dag blir hun også å se på en rask storbymaraton.

– Jeg har veldig lyst til å løpe en flat maraton, men det krever en del spesifikk trening på asfalt. Det har jeg ikke prioritert foreløpig av hensyn til risikoen for skader.

Arv og miljø

Det florerer en del rykter rundt Sylvias kometkarriere. Et av dem innebærer kun ti kilometer løping i uka gjennom vinteren. Hun kan bekrefte at det var tilfellet de to første årene hun kombinerte løpingen med revisorjobb i Trondheim. Sylvia nyanserer dog beskrivelsene ved å understreke at det også ble både spinning, yoga og basistrening. I helgene fikk hun også tid til svært lange skiturer. De oppsiktsvekkende gode resultatene skyldes nok likevel først og fremst mange år med systematisert trening som hardtsatsende langrennsløper.

– Jeg levde nok på det treningsgrunnlaget. Samtidig fikk jeg mange, lange turer på ski i helgene – som jeg ikke regnet som spesifikk trening – men som jeg har troa på kan gi mye.

Som opprinnelig langrennsløper har Sylvia tidligere ikke hatt noe forhold til antall kilometer som parameter for treningsmengde. Derimot har det vært tid som gjelder. Hun har vært under vingene på en rekke fagsterke langrennstrenere, med nokså varierende treningsfilosofi. Når hun nå er sin egen trener, har hun smeltet sammen sin egen filosofi med inspirasjon fra ulike fagmiljøer, men med stort fokus på å være lydhør og stole på feelingen.

– Både intensitetsstyringen og til dels mengden styres av feelingen. Langrennssatsningen har gitt meg god struktur, evnen til å planlegge, disponere treningen, samt å peake formen. Jeg har faktisk bevisst styrt litt bort fra å ha detaljerte planer. Før jeg går inn i en ny uke, pleier jeg likevel å planlegge grovt sett hva slags type økter og mengde jeg ønsker å få inn.

Utenfor sesong består treningen av seks-syv økter, deriblant to hardøkter og langturer i helgene. Hun tilrettelegger også for én langtur i ukedagene. Ellers blir det noen korte løpeturer, spinning og én styrkeøkt. Totalt blir det nokså mye, men likevel langt fra oppsiktsvekkende sammenlignet med treningsdosene hun ble vant med som langrennsløper. Intensiteten var også langt høyere.

– Vi trente 50-60 timer i måneden, og da 600-700 timer i året. Videre trente vi mye mer hardt da. Jeg kan gjerne trene 60-70 timer i måneden om sommeren nå – altså tilsvarende mengde – men med vesentlig større andel rolig. Det blir flere lengre turer med lav intensitet nå.

Som langrennsløper var treningen gjerne bygd opp rundt tre hardøkter i uka. De hadde også perioder basert på «bolker» med trening, som også kunne utspille seg med flere dager på rad med harde økter. Sylvia roser treningsopplegget i USA. Der hadde hun én norsk og én amerikansk trener (David Stuart), som forfektet et mer tradisjonelt norsk treningsregime, med kontrollerte kvalitetsøkter. Mens flere (spesielt lagidretter?) rapporterer om knallharde treningsregimer og vonde opplevelser med melkesyre og oppkast, forteller Sylvia om en mer terskelbasert trening.

– Det var definitivt hardere hardøkter i Norge. Jeg har mer tro på den terskelbaserte treningen og at man ikke nødvendigvis får så mye igjen for den forskjellen i intensitet. Både risikoen for å bli syk og restitusjonstiden øker med I4- og I5-økter. I et langsiktig perspektiv gir da den terskelbaserte treningen mer.

Med store treningsmengder blir intensitetsstyring et nøkkelelement. Når Sylvia i dag primært løper i terreng, implementerer hun ingen måling av fart, puls eller laktat. Intensitetsstyringen går utelukkende på feelingen. For en uerfaren kan det være en risikosport. For Sylvia har det blitt selve suksessoppskriften.

– Det er rett og slett det jeg har best erfaring med. Jeg får mye ut av de øktene jeg løper i terrenget og pulsen naturlig går opp og ned. Hvordan kroppen responderer styrer gjennomføringen. Det er et bevisst valg. Muligens kunne en mer vitenskapelig tilnærming hjulpet, men formålet med løpingen er i større grad gode opplevelser og mestring enn utelukkende tider og prestasjoner.

Baneløperen: Sylvia Nordskar har prøvd seg også på baneløp – med godt resultat. Her ser vi henne i aksjon på 3000 m på Bislett stadion for halvannet år siden. (Foto: Samuel Hafsahl)

Denne innstillingen utelukker ikke høye ambisjoner og konkrete mål. Sylvia presenterer et mer komplekst motivasjonsbilde, der hun også tiltrekkes av en rekke faktorer på veien til målet. Eksemplene er mange.

– Forberedelsesfasen. Det å prate med folk. Treningsplanlegging. Kommende tur- og konkurransemål. Reising til utlandet. Nå ser jeg veldig frem til vinter med langturer på ski i Nordmarka og etter hvert toppturer og rando i fjellet.

Dermed er det ikke nødvendigvis det endelige resultatet som gir størst glede. Sylvia finner stor glede i idretten, selv om det ikke alltid går veien.

– Det er klart at noen fjerdeplasser i år har vært kjipe der og da. Samtidig ville jeg ikke vært noe lykkeligere om resultatene ble hakket bedre. Mange vil nok si at det bare er noe man sier, men jeg opplever det oppriktig slik. Forberedelsene og selve gjennomføringen med kule løyper og naturopplevelser trumfer alle resultater for min del. Det gir mye motivasjon i å sette seg stadig nye mål og ha nye konkurranser å se frem til.

Det å bli verdensmester i terrengultra er et kroneksempel: Et helt konkret mål hun også vil kose seg med forberedelsene til. Da hun blir presentert et teoretisk dilemma om å få verdensmestertittelen, men måtte legge opp dagen derpå, hadde hun enkelt takket nei.

Mesterskapet skulle egentlig gjennomføres i februar, men er utsatt til november 2022. På løpskalenderen har hun også plottet inn UTMB. Hun har fått smaken på Golden Trail Series, inkludert Segana, Mont Blanc Marathon og Strandafjord Trainrace.

Sylvia har gått systematisk til verks, og kartlagt hvilke kvaliteter og egenskaper som kreves for å mestre løypeprofiler og terreng. Basert på denne kartleggingen har hun bestemt seg for i grove trekk å fortsette med treningen som har fungerte frem til nå. Likevel vil hun trene hakket mer spesifikt inn mot disse løpene (se Sylvias økttips).

– Mitt største forbedringspotensial ligger definitivt på tekniske egenskaper nedover. De beste er på et helt annet nivå. På tips fra Stian Angermund Vik vil jeg trene mer på å være tøff nok til å slippe meg løs i teknisk krevende partier. Kapasitetsmessig handler det om å løpe mange høydemeter opp og ned.

Basert på en grundig kravanalyse røper Sylvia at hun har tatt mer tak i spesifikk styrketrening. Likevel handler det mye om gjentatt eksponering for bakkeløp.

– Man må håndtere og løpe raskt nedover uten å bli spesielt stiv. Teknisk handler det mye om å tørre. Jeg fikk en småstygg skade i Portugal for noen år siden, og det har satt en støkk i nedoverløpingen. Videre må man være sterk nok til å stå imot. Det er utrolig tungt.

Fremtiden

Sylvia er en ekte hverdagshelt med mange jern i ilden og forpliktelser. Hun legger ikke skjul på at det kunne vært gøy å satse enda mer. Samtidig verdsetter hun den sammensatte hverdagen med de ulike arenaene.

Enn så lenge er rå opplevelser og progresjon det optimale målet med idrettskarrieren. Hun er nå en stolt representant for et spennende profflag i regi av HOKA, samt Dæhlie-ambassadør. Det gir lukrative opplevelser, men Sylvia legger ikke skjul på at det hadde vært stas med en samarbeidspartner som kunne muliggjort en deltidsstilling ved siden av idretten.

– Det hadde vært veldig kult! Jeg har mange løp- og turprosjekter jeg ønsker å gjennomføre, og for disse kreves det at jeg er i god form! I dag jobber jeg fulltid ved siden av løpingen og har klart å oppnå gode resultater på nasjonalt nivå i terrengultra og skyrunning. For å kunne hevde meg helt i toppen også internasjonalt kreves det enda mer spesifikk trening og større kapasitet. Jeg er nå i tenkeboksen om jeg skal prioritere et år eller to med større satsning for å kunne bruke enda mer tid på denne lidenskapen.

Den som lever får nok uavhengig av prioritering se, høre og lese mer i Kondis om Sylvias prestasjoner i både innland og utland i årene som kommer.

Til topps: I løp som er så bratte at hendene må brukes, er det ingen ulempe å ha bakgrunn som skiløper med tilhørende armstyrke. (Foto: privat)

Økttips

Finn deg en bakke – etter Sylvias definisjon – eventuelt en skråning for vanlig dødelige. Selv vil hun trene mye i terrenget opp til Vettakollen. Marker et punkt i bakken, og løp intervaller fra toppen og ned til merket. Pausene blir å jogge opp igjen til toppen. Gjentas eksempelvis fem ganger. Fokus er ikke på en gitt puls, men derimot helt spesifikk muskulær herding og teknisk utførelse.

Litt om Sylvia Nordskar

Alder: 28 år
Øvelse: Terrengultra og Skyrunning
Team/klubb: Hoka / SK Vidar
Yrke: Jobber i finansavdelingen i IT-selskapet Cognite
Sivilstatus: Snart gift med Jo!
Perser: 35.10 på 10 km (10 for Grete 2021) og 9.58 på 3000 m (Bislett 2020), 16.36.18 på 5000 m (Fana 2019) og 9.58,42 på 3000 m (Bislett 2020
Meritter: Gull NM terrengultra 2019 og 2021, 1. plass Xreid Jotunheimen 2018 (hennes lengste løp med 117 km og 6000 hm)

Noen kjappe

1.Tre ord som beskriver deg som henholdsvis person og idrettsutøver?
a.Entusiastisk
b.Positiv
c.Utholdende

2.Hva betyr idretten for deg?
– Idrett betyr mye for meg, det er noe av det beste jeg vet. Den gir meg mestringsfølelse, naturopplevelser, vennskap, opp- og nedturer, livsglede og entusiasme!

3.3 «fun facts» om deg selv?
a.Jeg har løpt alle 2000 m-toppene i Rondane (10 stk.) i ett strekk alene
b.Jeg hadde en geit som kjæledyr i flere år da jeg var liten
c.Jeg vant gull i junior-NM i langrenn, klassisk sprint i 2010

4.Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i?
– Sleng deg med på konkurranser selv om du ikke er i toppform eller har forberedt deg spesifikt på det. Konkurranser er god trening, og det er mye mer positivt man kan få ut av en konkurranse enn bare prestasjonen.

5.Kan du beskrive innholdet i en typisk treningsuke?
o6-7 økter, 10-12 timer
o1 styrkeøkt, 2 intervalløkter, 2 rolige økter og 2 langturer eller konkurranse i helgene
oPå vinteren blir det gjerne ski i helgene og løping i hverdagen. Om sommeren bruker jeg også rulleski og sykling for variasjon og avlastning.

6.Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i?
– Frikjøring på ski og Yoga. Frihetsfølelsen ved å kjøre nedover hvitkledde fjellsider i vakker natur er magisk. Jeg gjør litt yoga ved siden av løpingen for styrke, fleksibilitet og avkobling. Jeg skulle gjerne dedikert mye mer tid til denne type idrett om man kan kalle det det. Det krever god kroppsbeherskelse for å klare å finne ro i fysisk krevende posisjoner. Det er fascinerende!

7.Forbilde?
– Vanskelig å nevne en! Kunne sagt Kilian Jornet eller Courtney Dauwalter innen løping, min svigerinne Hilde som familiemor og livsnyter, min far som gründer eller Morten Schakenda som kokk og baker.

8.Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville – død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
a.Karsten Warholm – en stor inspirasjon og virker som en inkluderende type, med folkelig og entusiastisk utstråling. Kunne gjerne hatt med Leif Olav som +1 også.
b.5 år gamle Mina fra Mina og meg på tur. Hun får meg til å smile fra øre til øre!
c.Kristin Skogen Lund – et energisk og inspirerende menneske som har satt seg store mål og fått stor anerkjennelse i næringslivet (lyttetips: Drivkraft med Kristin Skogen Lund).

9.Hvordan ser din «perfekte dag» ut?
a.I ferie: Lang frokost, mange timers løpetur i fjellet med flere tusen høydemetere, bading i en forfriskende kulp, gjerne utekokkelering og god mat med venner eller kjæreste.
b.I hverdagen: Løpetur før frokost til soloppgang på Vettakollen, kaffe og grøt med nyhetsmorgen, jobb og samvær med kolleger, fellestrening på ettermiddagen og middag og tid med samboeren til kvelds.

10.Har du noen uvaner?
– Sykler (og løper) på rødt lys..

11.Har du noen ritualer?
– Jeg liker å trene før frokost i hverdagen. Da blir jeg mer effektiv, det føles godt og er en fantastisk måte å starte dagen på.

12.Hva er din «guilty pleasure»?
– Kanskje nytt sportsutstyr..

13.Største høydepunkt i livet så langt?
– Frieri i Geiranger denne sommeren. Neste år gifter Jo og jeg oss på mine foreldres fjellgård i Jotunheimen!

14.Hva skal du gjøre når du blir pensjonist?
– Kanskje flytte til et rått sted omringet av vakker natur og starte opp en koselig kafé med ferskt brød og lekre smothiebowls hvor folk og familie kan komme på besøk for tur og fellesskap ...?

15.Favorittøkt?
– Langtur i fjellet, gjerne progressivt eller som en naturlig intervalløkt med høy puls i bakker og lettløpt terreng og rolig i mer tekniske partier.

16.Drømmeferie?
– Zermatt (hos Ida og Lasse på Chalet Bull). Fantastisk by uten biler og med direkte tilgang til noe av de vakreste og mest spektakulære løpestier og fjellområder.

17.Foretrukket måltid før kvalitetsøkt/konkurranse?
– Italiensk pizza

18.Tips til a) film, b) dokumentar og c) bok?
a.14 Peaks, rå film om nepaleren som besteg alle verdens høyeste topper på bare et halvt år!
b.Om Drivkraft, Utestemmer eller Sånn er Du (radioprogram/podcast) kvalifiserer, anbefaler jeg episodene om Espen Rostrup Nakstad, Odd Nordstoga og Alexander Gamme.
c.Krimbokserien til det svenske paret Cilla og Rolf Börjlind

Gulljubel:Sylvia Nordskar løp inn til gull i NM terrengultra som var lagt inn i Molde7topper i fjor høst. (Foto: Daniel Kvalvik)