Tone Marie Klevan feiret bursdagen med maratonløp i Trondheim
Tone Marie Klevan valgte å kombinere maratonløping og bursdagsfeiring da Trondheim Maraton endte opp på samme dag som hun fylte 41 år. Det ble også ektemannen Roger Klevan med på.
Saken stod også på trykk i Kondis nr 7/2024
En skulle tro det ble tøft for Tone Marie å løpe maraton når hun ikke har stilt til start på distansen siden 2018, men for Tone Marie er ikke utfordringen at maraton er langt, men heller at det blir i korteste laget.
Det er ultra hun driver med. Allerede i juli løp hun 24-timers under Hell Ultrafestival, og i april i år løp hun Backyard på Lånke i Stjørdal. Det neste målet for henne og mannen er en startplass på Bislett 24-timers i november. De har både flybilletter og et startnummer, men skulle gjerne hatt et til slik at de begge kan stille til start. Nå krysser de fingrene for at flere av de som allerede er påmeldt, melder avbud.
– Vi står på venteliste. Den listen er lang, men det pleier å ordne seg, sier kvinnen som løper 70-100 kilometer i uka og aldri har opplevd en belastningsskade.
Men løpelivet har likevel ikke gått helt på skinner for Tone Marie.
Annonse
Startet feiringen klokka seks
Det ble ikke kake på senga for bursdagsbarnet lørdag 7. september i år. Ikke er hun særlig glad i kaker, og ikke hadde hun tid til det klokka seks om morgenen denne løpsdagen. Isteden ble det havregrynsgrøt med smør, banan, kanel og bær.
– Jeg bruker ikke sukker på grøten. Faktisk spiser jeg svært lite sukker. Jeg sluttet å spise godteri etter påska i 2021. Nå spiser jeg seigmenn og drikker Cola i løp. Utover det klarer jeg meg godt uten, og merker at sukkeret har en helt unik effekt på kroppen. Om jeg får i meg sukker uten at det er i løp, blir jeg bare urolig, sier Tone Marie.
Kaffe har hun imidlertid aldri sluttet med.
– Nei, kaffe må jeg alltid ha på morgenen enten det er bursdag eller ikke, ler hun.
Unik beliggenhet
Tone Marie og Roger bor på Elvran, beliggende 13 kilometer fra Stjørdal i retning Selbu, ikke langt fra der riksvei 22 tar av fra Selbuveien. Om en fortsetter ytterligere seks kilometer langs riksveien, kommer en til Hoset parkering som er et populært utfartssted for folk som liker å gå og løpe i fjellet.
Dit har også familien Klevan hatt sine turer, men denne dagen går ferden til Trøndelags hovedstad for de to voksne, mens barna på 10, 16 og 18 år blir hjemme.
Allerede i sju-tida starter de opp og kjører innover i shorts og T-skjorte.
Det er som vanlig meldt fantastisk sommervær under Trondheim Maraton, og de regner med at sola kommer til å varme godt allerede ved start klokka halv ti.
Før startskuddet går, hiver Tone Marie innpå en halv banan og drikker litt vann. Deretter er det bare å løpe av gårde, men ikke helt uten å ha gjort grundige forberedelser på forhånd.
Mål om sub 3.30
Tone Marie har brukt lang tid på å trene seg opp etter at hun i 2020 falt på en løpetur og fikk et stygt støtbrudd i kneet. Hun måtte sy 18 sting, fikk betennelse, og det tok hele to år før hun ble helt bra etter skaden.
– Etter dette har jeg trent meg gradvis opp til å tåle mer og mer løping. I dag kan jeg løpe langt, men jeg har ikke særlig med fart i beina. Da jeg bestemte meg for å løpe maraton i Trondheim, tok jeg kontakt med Jo Inge Norum, som løper i Hell Ultraløpeklubb som oss, og som jeg visste skulle være 3.30-fartsholder, for å høre hvordan han hadde planlagt å legge opp løpet. Han fortalte at de skulle løpe i 4.40-fart for å ha litt å gå på ved drikkestasjonene, og at de kom til å ta seg god tid på minst to av stasjonene. Dette er litt raskere enn det jeg løper til vanlig, men jeg tenkte at det likevel kunne passe meg bra, sier Tone Marie, som gjerne ville prøve å komme under 3.30.
Hun forteller at det fløt bra underveis. Både hun og mannen hang seg på Jo Inge.
– Vi hadde ikke planlagt å skulle løpe sammen, men dette var en fart som kunne passe bra for oss begge, sier hun.
Ute ved Piren på den siste 10-kilometeren, kjente imidlertid Tone Marie at hun fortsatt hadde en del å gå på.
– Da begynte jeg å øke på og løp forbi mange stive maratonløpere inn mot mål. Det var en god opplevelse å klare å holde ut, stå i det, og det å kjenne på flyten, sier hun.
Tone Marie løp i mål på tida 3.27.26, ble tolvte beste kvinne og nummer to i klassen. Like bak kom mannen.
– Roger og jeg hadde samme mål. Da jeg dro ifra gruppa, visste jeg ikke hvor han befant seg lenger. Jeg ble derfor utrolig glad da jeg så at han kom like bak, sier Tone Marie som kunne heie mannen i mål til tida 3.28.28.
Begge hadde de klart å stå i det. Begge hadde de nådd målet sitt.
Rekorddeltakelse
Det var rekorddeltakelse under årets Trondheim Maraton med hele 9104 fullførende deltakere på distansene 5 og 10 kilometer, halvmaraton og maraton, i tillegg til team- og bedriftsmaraton. De to siste gikk som stafetter der fire på hvert lag delte på maratondistansen.
En slik dag består av både oppturer og nedturer. Når kroppen fungerer og alt bare flyter, som for Tone Marie, gir en løpsdeltakelse en skikkelig opptur. Desto tyngre blir det når den kroppslige responsen ikke blir slik en forventer.
Signe Kristine Fikse, som vant halvmaraton i Trondheim i fjor, kom på andreplass i år. Hun hadde en god ledelse på neste kvinne de første kilometerne, men så stoppet det opp.
– Det gikk veldig bra til å begynne med, men etter rundt åtte kilometer var det som om jeg ikke hadde mer å gi. Da ble målet å komme seg til mål, sier hun til Kondis etter målgang.
Hun er bare sånn halvveis fornøyd.
– Det ble en sprekk. Jeg er ikke fornøyd med den, men jeg er fornøyd med at jeg kom meg til mål, sier hun.
Forståelig nok hadde vinneren en annen opplevelse. Da Ingrid Syltern Nerland tok igjen Signe Kristine Fikse halvveis, følte Ingrid at hun bare måtte «gunne på» fram mot mål. Det holdt, og hun smilte over hele ansiktet etterpå.
Ikke over ennå
For Tone Marie hadde bursdagen bare så vidt begynt etter målgang i Trondheim. Deretter dro bursdagslaget videre til Lånke på Stjørdal hvor eldstegutten skulle spille fotballkamp, og i sju-/halv åtte-tida avsluttet de dagen med pizza fra Pizzabakeren på Stjørdal.
Om noen har lyst til å gi en oppmerksomhet til Tone Marie i forbindelse med dagen, er det fortsatt slik at den spreke ultraløperen ønsker å kjøpe en startplass til Bislett 24-timers. I mellomtiden krysser hun fingrene for at det skal ordne seg.
4 av 9104 deltakere
Mette Krogstad (t.v.) og Margrethe Adde Kjeøy
Mette og Margrethe løp 5-kilometeren i Trondheim og var godt fornøyde da de kom i mål.
– Det var gøy å delta sammen med min gode kollega Mette i PwC, skriver Merethe i en kommentar til Kondis etter løpet.
– Det var god stemning i og langs løypa. Imponerende organisert av arrangør og alle frivillige! Og ikke minst var det gøy å avslutte dagen med middag med kolleger på en takterrasse i nydelig sol og varmt høstvær. Alt i alt en topp dag, skriver hun.
Mette er operert for hjernesvulst og har bevegelsesutfordringer, men syntes det var utrolig gøy å være med på dette arrangementet som var tilrettelagt for alle.
– I tillegg var Trondheim Maraton en folkefest det var utrolig moro å være en del av, skriver hun.
Ingrid Syltern Nerland
Ingrid var strålende fornøyd da hun kom i mål som vinner av halvmaratondistansen.
– Det var tungt i bakkene, men gøy, sier hun til Kondis etter målgang. Da hun tok igjen Signe Kristine Fikse halvveis, følte Ingrid at hun bare måtte «gunne på» fram mot mål.
Det gjorde hun og slo veteranen med 1 minutt og 20 sekunder etter å ha løpt på 1.19.39.
Tor Arne Stenhaug
Tor Arne var med sine 76 år den eldste deltakeren på maratondistansen i Trondheim, og løp i mål på tida 4.11.43. Han var godt fornøyd med arrangementet, at det var så mange deltakere, og at det var så god stemning rundt løypa.
– Det er ingen lett løype i Trondheim, men jeg vil heller ha ei sentrumsnær løype enn ei rask om jeg må velge, sier mannen som ofte er å finne høyt oppe på Kondisstatistikkene uansett hvilken distanse det er snakk om.
