Hans Jørgen Borgen sin treningsfilosofi

Tren med lav skaderisiko
Hans Jørgen Borgen er kjent som trener for en rekke sterke løpere på høyt nivå både nasjonalt og internasjonalt, men har også et engasjement som går langt utover selve trenerrollen. Trening mener han hele tiden handler om å finne løsninger som gir minst mulig skaderisiko.
Saken stod også på trykk i Kondis nr. 2 - 2023
Hans Jørgen Borgen er en velkjent person i Ullensaker og områdene rundt Jessheim. Lokalt kjenner nok de fleste ham som politiker med et brennende engasjement for barne- og ungdomsidretten, men i dette intervjuet er det først og fremst hans rolle som friidrettstrener i Ullensaker/Kisa IL Friidrett vi skal komme nærmere inn på.
Borgen har nemlig vært, og er fremdeles, trener for flere utøvere på internasjonalt nivå. Vi snakker da kanskje først og fremst og brødrene Thomas og Andreas Roth, hvor førstnevnte blant annet løp i finalen på 800 m i EM 2012, men også sterke utøvere som Håkon Mushom og Markus Einan.
I dag er Borgen trener for utøvere som Josefin Heier, Wilma Bekkemoen Torbiörnsson, Awet Kibrab, Senay Fissehatsion og Merih Solomon, men for flere av disse deler han treneransvaret med Atle Karlsen Mortvedt og Frode Hansen.
Borgens sterke engasjement i Ull/Kisa strekker seg også langt utover selve trenerrollen. I perioden 2007 til 2016 jobbet han mye med å skaffe anlegg å trene i, mens han i perioden 2016 til 2020 jobbet med å skaffe økonomi til å drive aktiviteten i klubben. De siste tre-fire årene har han imidlertid gradvis prioritert trenerrollen mer og mer igjen.
Fra utøver til trener
I tenårene og årene rundt 1990 var Hans Jørgen Borgen selv aktiv utøver og på slutten av 1980-tallet løp han som best med 1.52,18 på 800 m og 4.02,27 på 1500 m.
Om høydepunkt i sin egen idrettskarriere uttaler han følgende:
– Ikke rare greiene i forhold til de utøverne jeg har fått lov til å trene, men det må være bronse i junior-NM på 800 m i Overhalla i 1990.
På den tiden var han student i Kristiansand. Det siste året han trente seriøst, var fram til dette juniormesterskapet i 1990. Deretter ble det gradvis mer og mer studier og mindre og mindre trening.
– Sommeren 1993 ble jeg «haiet» inn som vikar for en mindre ungdomsgruppe med distanseløpere i Kristiansand IF. På det tidspunktet var jeg nok per definisjon ikke lenger noen aktiv utøver selv, men syntes det var ganske moro å være trener for andre. Derfor var jeg ikke i tvil om å takke ja da jeg i 1995 flyttet tilbake til Ullensaker og ble spurt om å bidra i Ull/Kisa, forteller Hans Jørgen Borgen som siden den gang har vært engasjert i klubben.

Engasjert: Hans Jørgen Borgen (nr. 2 fra venstre) er en velkjent person i Ullensaker og områdene rundt Jessheim. Lokalt kjenner nok de fleste ham som politiker med et brennende engasjement for barne- og ungdomsidretten, men han har også en rolle som friidrettstrener i Ullensaker/Kisa IL Friidrett. Her er han med i arrangørstaben i Rekordløpet Gardermoen. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)
En drøm
Sine beste opplevelser som trener er de gangene han har fått til noe som utøverne selv ikke trodde på.
– Men jeg må også si at det å få lov til å hjelpe utøvere som Awet Kibrab og Senay Fissehatsion har vært en fantastisk reise helt fra starten. Dette har handlet om mer enn å bare løpe fort. Jeg synes det er veldig moro å se at Awet og Senay har blitt en del av Ull/Kisa-miljøet. Den viljen de har til å hjelpe andre og være med som viktige bidragsytere i treningsgruppa har vært en drøm. Awet forstod raskt dette med intensitetsstyring og har i neste runde vært til stor hjelp for Senay og andre. De har vært veldig flinke til å være lagspillere og se helheten, forteller Borgen engasjert.
Minst mulig skaderisiko
Hans Jørgen Borgen er trener for utøver fra 11 år og opp til 31 år, og alt fra langsprintere til maratonløpere. Det er derfor en del forskjeller i hva han mener man skal ta hensyn til når det gjelder trening, men Hans Jørgen lister opp følgende punkter som det han har mest tro på når det gjelder treningsprinsipper:
- Finn ut hvilken trening du responderer bra på.
- Prioriter trening som gir minst skaderisiko.
- Progressive økter i mange ulike varianter fungerer ofte veldig bra.
- Tren hurtighet regelmessig.
- Alle har utbytte av grunnleggende kondisjon, og terskeltrening fungerer ofte veldig bra.
- Vær tålmodig de første årene etter at man har begynt å spesialisere seg, men deretter må man også tørre å ta litt sjanser.
Borgen mener det hele tiden handler om å finne løsninger som gir minst mulig skaderisiko.
– Men om man skal løpe fort på 800 m, så må man ta litt større sjanser med trening med piggsko. Skal man derimot løpe lengre distanser, så må man ta risikoen det er å løpe mer mengde. Det er høyst variabelt fra utøver til utøver hvor mye de tåler før de blir skadet. Hvis man derimot skrur tempoet ned til et visst nivå, så kan man øke treningsmengden veldig mye uten å bli skadet. For å finne dette nivået er det viktig at utøveren er flink til å gi gode tilbakemeldinger. Heldigvis har de nye løpeskoene de siste årene redusert faren for å bli skadet. Det er det ikke noen tvil om.

Mye lærdom: Hans Jørgen Borgen har som trener hatt et tett samarbeid og lært mye av brødrene Thomas og Andreas Roth. Han har også vært trener for Markus Einan. Her løper alle tre 800 m på Bislett Games i 2018. (Foto: Bjørn Johannessen)
Har lært mye
Hans Jørgen Borgen forteller at han i ung alder var veldig heldig som hadde to svært gode trenere. Først Sverre Lauten og deretter Rolf Hanssen. Disse lærte han mye av.
– Som trener har jeg også lært mye av Atle Karlsen Mortvedt, Frank Brissach, Runar Bålsrud og Svein Erik Eide. Og ikke minst Finn Kollstad som var ansvarlig for rekruttlandslaget for ti år siden, sier Borgen.
– Jeg lærte også veldig mye av Thomas og Andreas Roth. De var to utøvere som aksepterte at jeg var en trener som ikke hadde svaret på alt, men vi kunne prøve oss frem med hjelp fra flere. Samtidig var de ekstremt gode på å gi tilbakemeldinger, tilføyer han.
– Er det treneren som gjør utøveren god eller utøveren som gjør treneren god?
– En trener er jo ikke trener uten utøvere og hjelpeløs uten samarbeid fra utøveren. En utøver kan forhåpentligvis komme raskere til sine mål med en trener.
– Hvor viktig er talent kontra trening? Går det an å lage gull av gråstein?
– Jeg blir stadig overrasket over hvor langt man kan komme med god trening over lang tid. Men mange misforstår talent og glemmer den delen som kanskje er viktigst, nemlig gjennomføringsevne og vilje, avslutter Hans Jørgen Borgen.
Trenerens tanker om:
Intensitet kontra mengde
– Hva som er riktig miks mellom intensitet og mengde varierer fra utøver til utøver, men med dagens løpesko og treningsforståelse blir nok mengde viktigere og viktigere.
Treningsprinsippene mine har helt klart endret seg med dagens sko. Vi tør å prøve å trene mer. Får man trent mer, så får man et bedre grunnlag og tåler mer intensiv trening også. På sikt tror jeg løpere kommer til å nærme seg treningsprinsippene som brukes innen svømming og sykling.
Med de nye skoene har man kortere restitusjonstid og kan trene mer mengde. For utøvere jeg er trener for i dag, tør jeg å anbefale 20-30 prosent høyere treningsmengde enn jeg gjorde for ti år siden. Likevel er de mindre skadet.
Jeg tror treningseffekten løperne har av de nye skoene er større enn effekten de får av å bruke skoene i konkurranse. De harde treningsøktene er nok ikke så mye hardere eller lengre enn de var før, men det virker som utøverne tåler øktene bedre og får bedre effekt av treningen når de bruker de nye skoene. Utøverne er raskt på beina og i gang med trening igjen etter harde økter. Økningen er nok først og fremst i form av mer mengde. I tillegg tør vi å kjøre noe mer konkurransespesifikk trening med piggsko, for også piggskoene har blitt vesentlig bedre enn de var tidligere.
Periodisering
For løpere har jeg dårlig erfaring med å kjøre periodisering mellom rolig, middels og harde uker slik skiløpere gjerne gjør. Den harde uka har lett for å blir for hard og den rolige gir nødvendigvis ikke den gevinsten man skulle ønske. Vi har en mye mer lineær tilnærming med ganske lik belastning hver uke.
På grunn av skaderisikoen tror jeg man skal være forsiktig med brå overganger og tydelige periodiseringer for løpere. Alt som innebærer brå overganger er i de fleste tilfeller et problem. For eksempel har vi brukt piggsko jevnlig også gjennom vinteren. Dermed har vi unngått den brå overgangen og økt risiko for skader på våren når piggskosesongen normalt starter.
Formtopping
Ha heller fokus på å bygge kapasitet og vent med å bruke energi på formtopping til du er skikkelig god og på et internasjonalt nivå. Selv ikke brødrene Ingebrigtsen var veldig opptatt av formtopping før det ble internasjonalt nivå på dem.
Som mosjonist ville ikke jeg ha gamblet med formtopping til konkurranser, slik som for eksempel Thomas Alsgaard i sin tid gjorde ved å ha gå helt i kjelleren en eller to uker før konkurransen. For en mosjonist er det mye viktigere å kunne trene igjen uka etter konkurransen enn å få til den ene konkurransen. Men et par rolige dager før en viktig konkurranse er selvfølgelig positivt.
Mental trening
Det er viktig å ikke gjøre dette for komplekst. Istedenfor å detaljprogrammere på forhånd, så opplever jeg at det er mye lettere å hjelpe en utøver dersom han først tør å prøve litt. Så kan man deretter prøve å komme med justeringer når man ser hvordan ting fungerer.
Dersom man i forkant av en lang og hard konkurranse er veldig bevisst på at dette kommer til å bli hardt, så blir det en negativ prosess i forkant. På for eksempel en 800 m, hvor det underveis kan oppstå en del uforutsett hendelser, må man bare akseptere og erfare at ting kan skje istedenfor å prøve å jobbe med det på forhånd.
Motivasjon
Det er viktig at utøveren har egenmotivasjon, for det blir helt feil dersom det for eksempel er foreldre eller trenere som prøver å motivere utøveren.
Selv om jeg mener at en utøver bør gjøre slik og sånn fordi det er best for dem, så har jeg lært meg at det er utøveren selv som må finne fram til sin egen motivasjon og sine mål. Man må gjerne prøve å oppmuntre dem, men det fungerer ikke å si at de skal gjøre noe. Det er i så fall veldig kortsiktig tenkt.
Teknikktrening
Det er viktig å jobbe med teknikk, men samtidig viktig å ikke gjøre det for komplekst. Jeg liker å gjøre det via teknikkøvelser på trening istedenfor lange, verbale beskrivelser. Jeg er ikke den som er flinkest på teknikktrening, så jeg har god erfaring med å få hjelp av andre der. Thomas og Andreas Roth har hjulpet meg mye.
Hva som er effektiv løpsteknikk, er også relatert til distansen man skal løpe. Ikke ha et for ambisiøst steg i forhold til distansen du skal løpe, slik som for eksempel å prøve å overføre et mellomdistansesteg til lengre distanser.
Utstyr
Prioriter flere og gode sko. Jeg synes det er helt fantastisk at man med de nye skoene har gjort løping mye mer tilgjengelig for mange. Selv klarte jeg ikke å løpe for noen år siden uten å få vondt i knærne, men med de nye skoene kunne jeg plutselig begynne å løpe igjen. Sett i et folkehelseperspektiv er derfor de nye skoene helt utrolige. Det blir spennende å følge med på skoutviklingen framover.
De beste skoa er riktig nok dyre, men også de rimeligere skoa har blitt mye bedre enn de var for noen år siden. Det er en veldig positiv utvikling. Heldigvis er løping fremdeles ganske billig sammenlignet med en del andre idretter, men når en utøver på internasjonalt nivå kanskje må ha 15 par sko i året, så har det begynt å bli en del utgifter innen løping også.
Kosthold
Godt kosthold er viktig, men det er også viktig å ikke gjøre det for komplisert. Man kommer langt med vanlig, norsk kosthold.
Det som er en større fare for den nye generasjonen, er at man nærmest sovner med mobilen i handa. Skjermtid går rett og slett ut over viktig søvn. Uten at både godt kosthold og god søvn er på plass, er det bortkastet å trene.
Eksempel på treningsuke for en utøver du trener/har trent
Har trent: Thomas og Andreas Roth (2008-2013). Typisk treningsuke i april. | Typisk uke for mellomdistanseløpere jeg trener nå. | |
Mandag | Dobbel terskeløkt + trappespenst (Brissach) | Dobbel terskeløkt Morgen: kortintervaller (f.eks. 20 x 1 min eller 10 x 2 min) Kveld: langterskel (f.eks. 8-12 x 1000 m) + trappespenst (Brissach) |
Tirsdag | Dobbel terskeløkt | Rolig langtur 45-70 min. |
Onsdag | Rolig tur 45-60 min + styrke | Dobbel terskeløkt Morgen: langintervaller (f.eks. 4-5 x 6 min) Kveld: 30-50 x 45/15 sek på mølle |
Torsdag | Hurtighet (ikke sprint) 15-27 x 60 m. | Hurtighet. Veldig god oppvarming med hekkedrill og mattedrill. 5 x 150 m i 600 m-fart 5 x 120 m i 400 m-fart 5 x 100 m submaks 2 x 600 m stigningsløp |
Fredag | Løpsfri – men gjerne alternativ trening | Løpsfri |
Lørdag | Bakkeintervaller 20 x 200 m. Eller VO2-maks-økt. Syreøkt ca. en gang i måneden. | God oppvarming med hekkedrill og mattedrill. Bakkeintervaller 20 x 200 m. Eller VO2-maks-økt. Syreøkt ca. en gang i måneden. |
Søndag | Rolig langtur 45-70 min. Styrketrening (Brissach) | Rolig langtur 45-70 min. |
Har gått vekk fra å ha dobbelt terskel to dager på rad og heller ikke så mange hurtighetsintervaller. | Generelt mer mengde enn tidligere. Veldig kontroll med laktatmålinger. |
Om treneren
Hans Jørgen Borgen
Alder: 52 år
Bosted: Nordkisa
Yrke: IT Konsulent og daglig leder
Klubb: Ullensaker/Kisa IL Friidrett
Idrett: Løping
Personlige rekorder: 1.52,18 (1988) på 800 m og 4.02,27 på 1500 m (1987)
Høydepunkt i din egen idrettskarriere:
Bronse i junior-NM på 800 m i Overhalla i 1990.
Eksempel på utøvere jeg har trent tidligere:
Thomas Roth, Andreas Roth, Håkon Mushom og Markus Einan.
Eksempel på utøvere jeg trener nå:
Josefin Heier, Wilma Bekkemoen Torbiörnsson, Awet Kibrab, Senay Fissehatsion, Merih Solomon med flere. Men for flere av disse er det et samarbeidsprosjekt mellom Atle Karlsen Mortvedt, Frode Hansen og meg.
Høydepunkt i din trenerkarriere:
Har vært veldig heldig å få være med på mange høydepunkter, men EM-finalen til Thomas Roth i 2012 og 5. plassen til Andreas Roth i EM U23 er blant de største.