Trener kenyanske og spanske toppløpere forskjellig?

Undersøkelsen ble foretatt av spanske forskere og ble nylig publisert i European Journal of Sport Science.

Treningen gjennom de første sju årene med systematisk trening til tre ulike grupper mannlige løpere ble kartlagt. Ei gruppe bestod av 19 kenyanske toppløpere. Gruppa omfatta medaljevinnere fra både OL og VM, og blant de som løp halvmaraton, lå nivået på mellom 58.45 og 1.01.10.

Gruppe to bestod av 18 spanske løpere på høyt europeisk nivå, og noen av deltakerne hadde medaljer fra EM terrengløp og EM på bane. For halvmaratonløperne lå persene mellom 1.01.18 og 1.04.46.

I den siste gruppa var det med 18 løpere på godt spansk nivå. Noen hadde medaljer fra spanske mesterskap, og på halvmaraton lå nivået mellom 1.04.56 og 1.11.25.

Tre, fem og sju år
Forskerne spurte utøverne hvordan de hadde trent de ti siste ukene før sesongens hovedmål tre, fem og sju år etter at de begynte med systematisk trening. Løpstreningen ble kategorisert på følgende måte:

* Rolig sammenhengende løping
* Tempoløp – rask sammenhengende løping i halvmaraton- til maratonfart.
* Langintervalltrening – repetisjoner i 5000 til 10 000 m-fart
* Kortintervalltrening – repetisjoner i 1500 til 5000 m-fart
* Konkurranser og tester

Utøverne svarte på basis av enten sine egne treningsdagbøker eller trenernes notater.

Større volum
I totalt løpsvolum lå kenyanerne klart over begge gruppene av spanjoler etter både tre, fem og sju år med systematisk trening. Samtidig løp de spanske løperne på høyt europeisk nivå mer enn spanjolene på høyt nasjonalt nivå.

Den samme forskjellen viste seg på mengden med rolige sammenhengende turer, bare at her hang spanjolene på nasjonalt nivå enda litt lenger etter.

Når det gjaldt mengden langintervall og konkurranser/tester, var det nesten ikke noen forskjell mellom de tre gruppene. Men de kenyanske løperne tilbakela klart flere kilometer sammenhengende i høy fart enn begge de to spanske gruppene, som kom omtrent likt ut på denne parameteren. Kenyanerne gjennomførte også klart mer kortintervall enn spanjolene, men her lå de beste spanske løperne på en større mengde enn de ikke fullt så gode spanske løperne.

For de kenyanske løperne lå andelen km med sammenhengene løping i høy fart (tempoløp) på ca. 25 prosent av den totale løpsmengden. For de europeiske løperne utgjorde denne treningsformen ikke mer enn ca. 10 prosent. Sjøl om kenyanerne totalt sett løp mer rolig enn spanjolene, utgjorde den rolige løpinga en noe lavere andel av den totale treningsmengden for dem. For de kenyanske løperne utgjorde rolig løping ca. 60 prosent av løpstreninga mens tilsvarende prosent for de to spanske gruppene var ca. 70 prosent.

Alle fikk framgang
Alle gruppene hadde framgang gjennom den perioden som ble undersøkt, noe som vil si at kenyanerne lå på et høyere nivå allerede etter tre år med systematisk løpstrening. Med mindre kenyanerne dro ifra i løpet de tre første årene, noe undersøkelsen ikke forteller noe om, kan det være en grunn til ikke å tillegge forskjellen i treningsopplegg for stor vekt. Da kan utgangsnivået, det vi gjerne kaller talent, ha like stor betydning.

I gjennomsnitt var de kenyanske løperne eldre enn løperne i begge de to spanske gruppene da de begynte med systematisk trening. De svakeste spanjolene var de som spesialiserte seg tidligst. Forskerne konkluderer derfor med at en ikke trenger å begynne tidlig for å bli god til å løpe, sjøl om de antar at det i alle gruppene ble løpt en god del før de starta med systematisk trening.

Oppsummering
Oppsummert kan vi si at den største forskjellen i treninga mellom satsende kenyanske løpere og satsende spanske løpere var at kenyanerne løp en god del flere relativt raske langturer som stort sett varte mellom 45 og 70 minutter.

Den andre hovedforskjellen mellom de tre gruppene var den totale løpsmengden der de beste løp mest og de nest beste nest mest. At kenyanerne hadde mer kortintervall enn europeerne, kan skyldes at de kenyanske løperne fikk så mye løping i tilnærma langintervallfart gjennom de hurtige langturene sine at de av den grunn i større grad kunne prioritere kortere intervaller framfor lange.

Overført til ivrige mosjonister kan kanskje konklusjonen bli: Løp mye, løp ganske mye i terskelfart (inntil 30 prosent) og få også lagt inn noen økter med skikkelig fart (5-10 prosent).

Les hele studien her

Løpsinteressen er stor i Spania, som her under Valencia Marathon, men det er sjelden at de spanske løperne henger med helt i teten. (Foto: arrangøren)