Trener som vanlig med hjerteflimmer

Første gang han opplevde hjerteflimmer var i 2016. Han var da 58 år og hadde kommet hjem etter en fire ukers ferietur i USA med temperaturer opp mot 40˚C. Den ekstreme varmen gjorde at han ikke fikk trent noe særlig på turen, og da han kom hjem fikk han det travelt med å trene seg opp til siste karuselløp i sommerkarusellen i Ålesund.

– Det ble nok litt for hard opptrening etter lengre tids opphold, erkjenner Sigbjørn.

Da han kom hjem trente han flere ganger i uken frem mot siste sommerkaruselle løp som var på en onsdag og trening lørdag og søndag.

Etter at han hadde dusjet og spist middag på søndagen, opplevde han at pulsen føyk i været mens han satt i godstolen. Sigbjørn satte på pulsbeltet og registrerte 185 slag i minuttet i puls.

– Jeg følte meg veldig uvell, og datteren min kjørte meg til legevakta for undersøkelse. På vei til legevakta gikk pulsen ned igjen og stabiliserte seg på normalt nivå. De kunne derfor ikke se noe galt på legevakta. De fortalte meg heller ikke noe om hva det kunne være, sier Sigbjørn som tok kontakt med legen sin, Thorbjørn Kjærnli, for å få en grundig undersøkelse.

Måtte gå med måleapparat

– Kjærnli ordnet slik at jeg fikk et måleapparat som jeg måtte gå med en hel uke. Dette skulle fange opp eventuelle feil i hjerterytmen, men vi fikk ikke registrert noe, sier Sigbjørn.

Han har imidlertid fått registrert endringene i pulsen flere ganger på pulsklokka. Ut ifra det Sigbjørn har forklart og registrert har han og legen slått seg til ro med at det han har opplevd har vært hjerteflimmer eller «Birkensjuka» som det også blir kalt etter at flere godt voksne deltakere i Birkebeinerrennet har slitt med det samme.

Hjerteflimmer registrert på pulsklokka: Her syklet Sigbjørn hjem fra jobb. Flimmeret oppstod etter rundt åtte minutter og det varte til han kom hjem, Det ble totalt 37 minutters varighet, med en Max-puls på 208.

Flimmer på løpetur: Her løp Sigbjørn i ti minutter før flimmeret kom. Det varte i 14 minutter. Her registrerte han en makspuls på 197.

Ny flimmerregistrering: Her løp Sigbjørn i 14 minutter før han fikk et anfall av hjerteflimmer som varte i 28 minutter. Makspulsen var denne gangen på 197.

Lang varigehet: Her hadde Sigbjørn løpt i rundt 11 minutter før flimmeret slo til og varte i 41 minutter før det slapp taket. Her var makspulsen 197.

Kjært barn har mange navn, og da Kondisekspert Mona Kjeldsberg skulle beskrive tilstanden for en leser i desember 2018, kalte hun dette atrieflimmer.

Hun beskriver atrieflimmer som en meget rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre (atriene). Forkamrene trekker seg da sammen svært raskt og uregelmessig, og det fører til liten pumpekraft i hjertet og uregelmessig, rask puls. Atrieflimmer opptrer ofte ved gjentatte anfall, men kan etter hvert bli permanent. Flimmeranfall hos mennesker som trener, kommer i typiske tilfeller om natten eller etter et måltid akkurat slik Sigbjørn opplevde det første gangen.

Kondiseksperten: Mona Kjeldsberg (fremst) er selv aktiv innen løping. Her fra Ultra Trail du Mont Blanc i 2017. (Foto: Sylvain Cavatz)

Kjeldsberg antar at mellom én og to prosent av den voksne befolkning har atrieflimmer, men antallet stiger med alderen. Om en ser på de i aldersgruppen 75 år er det rundt 10 prosent som sliter med atrieflimmer.

Mye utholdenhetstrening øker forekomsten

Mye og hard utholdenhetstrening over mange år skal gi økt forekomst av atrieflimmer. Det er imidlertid fortsatt uklart hvor mye og hvor hard trening som øker forekomsten av atrieflimmer. Et annet moment er at lite fysisk aktivetet også kan øke faren for å utvikle atrieflimmer.

– Vi kjenner ikke til hva som er optimal treningsdose for å holde flimmerrisikoen så lav som mulig. Det er ikke kjent om kortvarig høyintensiv intervalltrening medfører større risiko enn langkjøring med lavere intensitet og større samlet treningsvolum. Det er derfor vanskelig å gi anbefalinger om hvor lenge, hvor mye eller hvor intens trening som skal til for å komme i fare for å utvikle hjertesykdom som følge av treningen, skriver Kondiseksperten, og legger til at ettersom de fleste undersøkelser rundt atrieflimmer er gjort blant menn, vet vi fortsatt alt for lite om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og atrieflimmer hos kvinner.

Kan trene intensivt med atrieflimmer

I følge eksperten trener de aller fleste for lite når de får diagnosen hjerteflimmer. Det er også Sigbjørns erfaring. Han reduserte med en gang både intensiteten og treningsmengden da han fikk problemer med hjerteflimmer.

Opptrening: Sigbjørn reduserte treningen da han fikk hjerteflimmer første gang, men nå er han igang med opptreningen igjen. (Foto: Marianne Røhme)

– Det var svært ubehagelig og jeg ble bekymret for om dette var farlig. Jeg turte ikke presse meg, noe som resulterte i at formen ble dårligere, sier mannen som har løpt hele 35-40 halvmaratonløp i Ålesund og i Geiranger + en mengde sommer- og vinterkaruseller i sin 30 år lange løpekarriere. 3 av de var Geiranger halvmaraton som gikk fra fjorden og 1500 høydemeter rett opp.

– Etter at jeg fikk hjerteflimmer kom jeg i så dårlig form at jeg måtte stoppe og gå på løpeturene mine. Jeg klarte ikke å løpe sammenhengende lengre, forteller han.

Nå er imidlertid formen på vei opp igjen. I dag trener Sigbjørn fire til seks ganger i uka. Den ene økta er intervaller med Kondistreninga Ålesund hvor han er en del av trenerteamet.

– Her løper vi ulike typer intervaller som for eksempel 40 x 15 sekunder intensivt og 15 sekunder pause. Eller 10 x 2-minutters intervaller med ett minutts pause mellom dragene. Eller vi kjører tre- eller fem-minutters drag. Det hender også at vi har bakkeintervaller, sier Sigbjørn, som løper rolige turer på fra fem til åtte kilometer når han ikke er på Kondistreninga.

– Jeg pleier også å legge inn en litt lengre tur en gang i uka. Denne er på 12-13 kilometer, sier han.

I følge Kondiseksperten er en vanlig generell anbefalning å være moderat fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag, og å trene med moderat intensitet minst tre ganger i uka. Hvis man gjennomfører det, vil man minske symptomene og redusere risikoen for andre hjerterelaterte sykdommer.

Om man tar rytmeregulerende medisin som betablokker, kan man likevel trene intervaller, mener Kjeldsberg. Hun anbefaler da å regulerer aktiviteten ut ifra opplevd belastning framfor puls.

– Det er ikke farlig å få et anfall av hjerteflimmer under trening, men man vil da merke at yteevnen går merkbart ned. En bør imildertid ta ned intensiteten under et anfall, og hvis en føler ubehag, som svimmelhet og uvelhet, bør en stoppe helt opp til pulsen går ned og plagene gir seg, skriver hun i ekspertspalten.

Trener nå som før

– Jeg fikk beskjed av legen min om å trene som før. Det er ubehaglig, men ikke farlig med hjerteflimmer, sier Sigbjørn som anbefaler andre som oppleverer et flimmeranfall om å dra rett på legevakta og få det diagnostisert mens anfallet pågår.

– Når du vet hva det er så trenger du ikke bekymre deg så mye lenger, sier han.

Få rask diagnose: Sigbjørns råd til andre som tror de har fått hjerteflimmer er å prøve å få en diagnose raskt. – Da trenger de ikke være så bekymret lenger, sier han. (Foto: Marianne Røhme)

Sigbjørn hadde regelmessige flimmeranfall den første tida. Nå er det noen måneder siden sist, og han krysser fingrene og håper han har hatt sitt siste anfall.

– Ekspertene vet ikke så mye om hjerteflimmer, men legen min mener det er noe som kan gå tilbake igjen og som en kan bli frisk av. Om en ikke blir det, kan en få rytmeregulerende medisin eller en operasjon som skal hindre at det går elektriske impulser fra lungevenen inn til venstre forkammer. I det siste tilfellet skal en bli kvitt hjerteflimmer for godt, sier han.