– Trening er min beste medisin

Torbjørn Laundal
Alder: 42 år
Bosted: Skien
Familie: Samboer, datter på 10 år og hund på 7 år.
Yrke: Jobbet innenfor salg hele livet, mest data og telecom. Nå har jeg eget firma hvor jeg jobber som fotograf. Fotografering har vært en stor lidenskap i ca. 26 år nå.
Idrett: Romaskin
Perser på C2 romaskin:
10.000 m på 37:34 (2020)
Halvmaraton på 1:30:39 (2016)
Maraton på 3:18:19 (2021)
Instagram: @docbilbo

Ingenting hjalp

I 2008 fikk Torbjørn Laundal, eller «Tobben» som han gjerne kaller seg, diagnosen MS (multippel sklerose). Han sliter i det daglige med ekstrem trøtthet, men opplever at trening hjelper ham så mye at han anser det som sin viktigste daglige «medisin».

– Før jeg i 2008 fikk diagnosen MS, så hadde jeg flere perioder med synsforstyrrelser og betennelse på synsnerven. Ordentlig tåkesyn rett og slett. Prøvde meg først på en «quick fix» og skaffet meg briller, men skjønte raskt at det ikke løste de problemene jeg hadde, forklarer Torbjørn Laundal som bor i Skien og i dag er styremedlem i Telemark MS-forening.

Torbjørn fikk ved flere anledninger behandling hos øyelege. Ingenting hjalp, så legen mistenkte at det måtte være noe annet bakenforliggende.

– Øyelegen var da i kontakt med min fastlege som anbefalte videre oppfølging med MR. På MR-bildene ble mistanken ytterligere forsterket og jeg ble henvist til MS-teamet ved Sykehuset Telemark, forklarer Laundal om da han fikk diagnosen MS.

På vei ut fra legekontoret googlet han MS.

– Alt det «typiske» kom opp. Fremtid i rullestol og elendighet. MS har aldri vært veldig nyansert fremstilt i media, syns jeg. Brukte vel sånn ca. ett minutt på å bestemme meg for at all denne elendigheten gidder ikke jeg å lese om. Det som skjer - det skjer. Jeg skulle i hvert fall ikke la denne sykdommen begrense meg på noe måte, forteller Torbjørn.

Ikke se begrensninger

Psykisk gikk det forbausende bra for Torbjørn Laundal å motta beskjeden i 2008 om at han hadde denne alvorlige sykdommen.

– Jeg var på et meget bra sted i livet mitt. Hadde akkurat truffet min samboer, var nyforelsket og generelt veldig fornøyd. Det som også har hjulpet meg mye er min bakgrunn fra salg. Jeg har drevet med salg hele livet og er meget god på å ikke se begrensninger, bare muligheter. Kort sagt bruker jeg ikke energi på negative ting jeg uansett ikke får gjort noe med. Tenker man at det går dritt, så gjør det gjerne det også. Hvis man derimot har en riktig innstilling, så er det egentlig veldig få begrensninger for hva man kan få til. Det høres totalt klisje ut, men fungerer som bare det, mener Torbjørn Laundal.

– Jeg fulgte naturligvis alle råd fra min nevrolog, og har tatt alle anbefalte behandlinger med MS-medisiner, men ellers levde jeg etter «ignorance is a bliss». Jeg så ikke på MS som noe begrensning og dura bare på som vanlig med 110 prosent.

Som å løpe inn i en steinvegg

Det var først som forberedelser til et opphold på MS Senteret i Hakadal desember 2019 at Torbjørn begynte å fordype seg ordentlig i sykdommen han har. Han leste mye om temaet og gjorde blant annet en øvelse hvor han gjennom dagen rangerte sitt energinivå fra 1 (helt uthvilt) til 10 (fullstendig utmattelse). Han fant kort og godt ut hva ulike ting «kostet» ham av energi.

– Selv om jeg prøver å tenke positivt uansett hva som skjer, så var dette en rimelig «dyster» øvelse. Jeg ligger på 9 på skalaen når jeg våkner. Det vil si at jeg så å si aldri våkner uthvilt, men har isteden samme følelse som man kan ha etter en meget fuktig kveld på byen.

En av de tingene han sliter mye med er nemlig kronisk fatigue – eller utmattelse. Alt blir veldig tung og han må anstrenge seg mye for å gjennomføre ting. Han har heller ikke de samme kraftreservene som friske mennesker har og må derfor porsjonere ut kreftene på en best mulig måte.

I løpet av kartleggingen la han raskt merke til at de eneste gangene han fikk «tilført» energi, var etter fysisk aktivitet.

– Det er relativt forutsigbart når på døgnet utmattelsen er verst, nemlig morgen, lunsjtider og kveld. Dersom jeg ikke gjør noen tiltak, i form av fysisk aktivitet, så blir det omtrent som å løpe rett inn i en steinvegg. Kort sagt er det trening som holder meg våken gjennom dagen, forklarer Torbjørn.

Han leste seg enda mer opp på temaet og fant ut at fysisk aktivitet, og da spesielt hard fysisk aktivitet, har en meget positiv effekt på kroniske sykdommer som MS.

– For mange år tilbake ble det gitt anbefalinger til MS-pasienter om at de måtte ta det med ro og «spare» på kreftene. Sånn er det heldigvis ikke lengre. MS-pasienter blir nå anbefalt å være fysisk aktive for å forbedre sin hverdag, forklarer Torbjørn.

– Powernaps og annen passivitet har bare en utmattende effekt på meg. Er jeg ekstra utmattet, så er det bare å komme seg ut på tur eller gjøre noe fysisk.

Overvektig: På et tidspunkt veide 181 cm høye Torbjørn Laundal over 150 kg, var svært overvektig og hadde dårlig helsetilstand. (Foto: privat)

90 prosent av makspuls

Selv har Torbjørn Laundal erfart at harde økter på romaskinen er det mest effektive for ham for å holde sykdommen i sjakk. Daglig ror han 10.000 m.

– Disse øktene gjør jeg så utfordrende som mulig, men samtidig balanserer jeg det slik at jeg kan repetere de på ubestemt tid. For meg har dette i praksis betydd at jeg i gjennomsnitt ligger på ca. 90 prosent av makspuls gjennom hele økta som normalt tar 38-40 minutter. Det finnes ikke noe annet tidspunkt på dagen jeg er mer våken, eller mer klar i hodet, enn etter at jeg har hatt min daglige økt på romaskinen. Jeg vet på forhånd at det kommer til å bli ekstremt utfordrende, men vet samtidig hvor mye bedre ting er etter at jeg er ferdig, forklarer Torbjørn.

Kort fortalt fordeler han sin fysiske aktivitet utover dagen etter de tidspunktene han normalt føler seg mest utmattet. Han står opp og kommer seg kjapt ut på tur med hunden på 5 km i bra tempo. Straks han er hjemme igjen, er det klart for 10.000 m på romaskinen. Ved lunsjtider er det tid for atter en tur på 5 km med hunden, før dagen avsluttes med en siste 5 km på kvelden.

– Dette er noe jeg gjør fast hver eneste dag. For utenforstående høres det kanskje merkelig ut at en «orker» å gjøre hard og mye trening når en i utgangspunktet er helt uten energi, men for meg, og som mange andre også har erfart, så gir denne type trening mye energi tilbake.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra flere som har fått øynene opp for hvilke svært positive effekter fysisk aktivitet kan medføre. Men for enkelte kan så absolutt en økt på 1-2 km om dagen være en langt større prestasjon enn min daglige mil roing og 1,5 mil gåtur. Jeg har jo bygget dette opp over lang tid, så kroppen min er rett og slett vant med ekstremt mye fysisk aktivitet. Folk har forskjellige forutsetninger og jeg syns det uansett er viktig å heie dem frem, forteller Tobben.

I tillegg til å bruke trening som «medisin», har han siden 2010 også hatt effektiv og god hjelp av MS-medisinen Tysabri og sørger dessuten for å ha høyt nok nivå av D-vitamin for å holde sykdomsforløpet i sjakk. Så lenge han fortsetter å respondere like bra på medisinene, og ivaretar helsa med fysisk aktivitet, så ser han lyst på framtiden til tross for sykdommen.

Veide over 150 kg

Multippel sklerose er imidlertid ikke den eneste helsemessige utfordringen Torbjørn Laundal har hatt. Tidligere var han svært overvektig og veide over 150 kg – fordelt på sine 181 cm. Dette gir en BMI på 46 og omtales som svært alvorlig fedme med høy risiko for alvorlige livsstilssykdommer og økt dødelighet.

Som så mange andre, så drev også Torbjørn med en del forskjellig idretter da han var mindre, men alltid på et meget lavt nivå. Han interesserte seg heller for teknologi.

– Jeg hadde alltid vært en stor fyr, men fikk en spesielt usunn livsstil da jeg flyttet hjemmefra. Det gjorde at kiloene bare ble flere og flere. Siden jeg jobbet som selger, og gjorde det ganske bra også, hadde jeg ekstremt god selvtillit og innså ikke at jeg hadde et vektproblem.

– Den første som tok det ordentlig opp med meg var nevrologen min hos MS Teamet ved Sykehuset Telemark. Hun lurte på om hun skulle søke meg inn på et overvektsprosjekt som pågikk i Vestfold på den tiden. Jeg takket nei og lurte etterpå hva hun egentlig mente, forteller Laundal.

– For øvrig må jeg si at det nok er litt for «akseptert» å være overvektig i samfunnet vårt i dag. De senere år har det så absolutt ikke blitt noe bedre, dessverre. Folk er jo redde for å krenke både den ene og den andre. Vekt har nok for mange alltid vært et utrolig touchy tema. Jeg fikk veldig lite kommentarer om at jeg burde gjøre noe med vekta og innså ikke problemet selv.

Innså ikke problemet:Det var først i 2014 at Torbjørn Laundal innså at han hadde et vekt- og helseproblem: – Jeg var totalt utrent og i elendig form, sier han om daværende form. (Foto: privat)

Prosjekt: Komme i bedre form

I 2012 ble Torbjørn pappa til ei jente og det var først i kjølvannet av dette at han begynte å innse at vekta var et problem.

– I 2014 merket jeg at det ble mer og mer vanskelig å finne energi til å følge henne opp ordentlig. Jeg var totalt utrent og i elendig form. Hadde jeg tatt en test av hvilken alder min fysiske tilstand tilsvarte, så hadde jeg garantert vært i pensjonistalder.

Han lagde et excel-ark, kalte det «prosjekt komme i bedre form», og prøvde å finne ut hva som var den mest effektive, men samtidig mest skånsomme, treningsmetoden.

– Jeg pleier alltid å gå meget grundig til verks når jeg skal undersøke ting, så jeg brukte mye tid på å grave og lese på nettet. Kom da over diverse intervju med Olaf Tufte som snakket meget positivt om roing. Jeg kjente litt til Olaf fra tidligere. En vanvittig imponerende fyr som jeg alltid har digget mentaliteten til.

Laundal skjønte at romaskin måtte være tingen og satte i gang med å spare. Lille julaften 2014 ble maskinen satt opp. Det var hans julegave til seg selv. I oktober samme år sluttet han med godteri og var allerede kommet under 140 kg. Nå skulle vekta ytterligere ned.

– Målet mitt var å komme i bedre form og gå ned i vekt. 100 kg var selvfølgelig et magisk tall, men etter hvert ble det 90 kg og videre ned til 80 kg.

Gikk ned 50 kg på 6 måneder

Roing og bedre kosthold ble de viktigste tiltakene til Torbjørn Laundal for å nå målet sitt.

– Jeg er veldig opptatt av å gjøre ting enkelt. «Keep it simple, salesman», var noe vi brukte mye i salg. Jeg skjønte at kosthold ville bety enormt mye og spiste vanlig sunn mat der minst halvparten var grønt. Droppet sauser, pølser og alt annet med bare sykt mye kalorier. Konseptet er jo enkelt: kalorier inn minus kalorier ut. Ca. 7000 kcal er 1 kg rent fett. Jeg elsker excel-ark, så alt ble nøye logget, forklarer Torbjørn.

I «hovedperioden» der han gikk ned i vekt, det vil si de seks første månedene i 2015, lå han på et inntak på ca. 1200-1500 kcal i snitt pr. dag.

– Ikke veldig mye, men så lenge en tenker sunn mat, så får man mer enn hva man skulle tro ut av dette. Samtidig trente jeg 3 x 5000 meter på romaskinen daglig. En økt da jeg våknet, en økt da jeg kom hjem fra jobb og siste økt før jeg la meg.

Seks måneder etter at han fikk romaskinen i hus, hadde han gått ned utrolige 50 kg.

– I 2015 rodde jeg selvfølgelig på en helt annen måte enn jeg gjør i dag. Den gang var det for å maksimere fettforbrenning, noe jeg gjorde best ved å ha et godt normalt tempo. Brukte aldri pulsmåler da, men tipper jeg lå på 60-70 prosent av makspuls. For øvrig har alltid hovedtanken med ro-øktene mine vært å klare å repetere de regelmessig. Det er gøy å ta rekorder, men når målet var å gå ned i vekt, så trumfa det alt, forteller Tobben.

Samtidig understreker han at den utrolige vektnedgangen var noe han gjorde på eget initiativ og uten å konsultere noen lege først.

– Jeg vil ikke anbefale andre å gjennomføre samme opplegget da det er potensielt helseskadelig å gå ned så mye på så kort tid. Da jeg var ferdig med prosjektet, spurte legen min om metodene jeg hadde brukt. Han måtte innrømme de var effektive, men drøye. Men samtidig måtte han jo også innrømme at alternativet, altså for meg å veie 140-150 kg, absolutt ikke var noe mindre helsefarlig, forteller Torbjørn Laundal.

– Etter at jeg i 2015 var ferdig med «prosjekt komme i bedre form», så jeg ut som et klesstativ. Var jo nesten ikke noe synlige muskler eller noe som helst. Jeg hadde jo kun hatt fokus på en ting – å forbrenne mest mulig fett raskest mulig. Har nok fremdeles en ganske slank figur, men heldigvis med litt mer synlige muskler nå, sier Tobben med et smil.

Sta som et esel

I dag veier Torbjørn 81-82 kg og har ikke hatt noen store vektsvingninger etter at han kom ned dit han ønsket.

– Jeg er jo sta som et esel og veldig glad i å følge opp og vedlikeholde ting. Noen kilo fra eller til har jo skjedd, men små justeringer får meg raskt tilbake på rett spor igjen. Foruten min daglige økt på romaskinen og 3 x 5 km tur med hunden, så har jeg ikke noe annen form for fast trening jeg gjør. Men en kan jo gjøre veldig mye i dagliglivet til en liten treningsøkt. Ta trappa i stedet for heisen, jobbe i hagen, måke snø – alt mulig. Jeg liker å kalle det «gratis treningsøkt».

– Jeg kan virkelig si at romaskinen har forandret livet mitt totalt. Jeg gikk fra å være totalt usunn, totalt utrent og ekstremt overvektig til å få et helt nytt liv. På romaskinen har jeg full kontroll på hva jeg klarer. Det er skånsomt og som terapi for kroppen.

Ut på tur: Torbjørn Laundal går en tur på 5 km med hunden tre ganger hver eneste dag. (Foto: privat)

10.000 m i mer enn 1000 dager på rad

Så glad i romaskinen har Torbjørn Laundal nå blitt at han holder på med en såkalt «rowstreak» der han 30. april i år hadde rodd 10.000 m (eller mer) daglig i 1000 dager på rad. Det vil si i snart 3 år.

– Var 1000 dager på rad noe du bestemte deg for på forhånd eller ble det bare et daglig gjøremål som etter hvert nådde 1000 dager på rad?

– Det er veldig sjelden jeg planlegger noe sånn som dette konkret. Det blir heller et «flytende mål» uten noe sluttdato. Delmål tenker jeg imidlertid er viktig. Det har hjulpet meg mye. På min daglige 10.000 m tenker jeg alltid 2000 meter av gangen. Og spesielt når man begynner å rote med halvmaraton, og ikke minst full maraton, er delmål veldig viktige. Dette overfører jeg til det meste i livet ellers også. I tillegg får jeg daglig mye inspirasjon fra f.eks. Concept2 Community på Facebook. Det er et fantastisk nettsamfunn jeg ikke kan få fullrost nok, forklarer Tobben.

– Hvorfor er det stort sett alltid nøyaktig 10.000 meter du ror? Aldri andre distanser eller distansen delt opp i intervaller?

– 10.000 m er bare en genial distanse når det kommer til utholdenhet, synes jeg. Det blir for langt til at en kan gå veldig hardt ut, men likevel kort nok til at jeg kan kjøre på med ca. 90 prosent av makspuls. Tenker at 10.000 m er mye en mental greie også, like mye som teknikk. «Alle» kan vel sikkert ta den helt ut i 2000 m, men 10.000 m krever litt mer. Det har derfor blitt til at jeg omtrent bare kjører 10.000 m. Tipper 90-95 prosent av øktene mine er 10.000 m. Noen halvmaraton har det jo blitt, en full maraton, samt noe annet småtteri. Men jeg liker å repetere ting jeg kjenner godt og 10.000 m har liksom blitt min greie. Det kan jo helt sikkert oppfattes som kjedelig for mange, men for meg har det for leeeeenge siden blitt ren og skjær rutine som betyr enormt mye for meg. Dessuten gir det en «runners high»-følelse som man ganske raskt kan bli avhengig av.

– Vet jeg kan høres litt smågal ut, men jeg bruker MS-en og de positive effektene roingen har på den som unnskyldning for min galskap, sier han med et smil.

– Siden jeg aldri har hatt noe seriøst fokus på annet enn 10.000 m, så er tidene mine på andre distanser ikke veldig bra. Ironisk nok har jeg aldri logget noe tid på 2000 m som er den klassiske distansen som «alle» gjør. Jeg vet jeg er litt sær, kommenterer Torbjørn Laundal.

På 10.000 m har han 37:34 som pers, mens han på halvmaraton og maraton har henholdsvis 1:30:39 og 3:18:19.

– I tillegg elsker jeg runde tall, og tallene blir jo «pene» ved å bare kjøre 10.000 m. Har litt «OCD light» eller noe. Fikk forklart på MS Senteret at de som sliter kognitivt liker å holde ting i orden og ryddig, så det er sikkert en sammenheng der. Det er jo også det som er kjipt når jeg f.eks. har gjennomført en halvmaraton, så må jeg utligne med meter for å få et rundt og pent tall igjen. Jeg vet jeg er litt ødelagt her når det kommer til dette, ler Torbjørn.

Han har en klar prioritering på romaskinen: 1. Distanse skal fullføres uansett. 2. Tid.

"Rowstreak":Torbjørn Laundal har en «rowstreak» der han har rodd 10.000 m (eller mer) daglig i over 1000 dager på rad. Hans daglige mål er å gjøre disse treningsøktene så utfordrende som mulig, men samtidig klare det hver dag. (Foto: Torbjørn Laundal

Et sant helvete

Den eneste gangen han gikk på en skikkelig «smell» var da han i august 2021 gjennomførte sin første maraton på romaskinen. Tidligere hadde han gjennomført en del halvmaraton, men sleit egentlig hardt nok med disse.

– En morgen, mens jeg var ute på tur med bikkja, fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle ta en full maraton på sparket. Det var bare å komme seg hjem og hoppe på romaskinen. I starten gikk det forbausende greit, men litt over halvveis begynte jeg å få ganske kjipe smerter i begge håndledd. Men da hadde jeg jo allerede rodd veldig langt, og det å bryte er jo aldri noe alternativ for meg, så jeg bare dura på. Fullførte min første maraton, men det blir sikkert også min eneste. Ser ingen grunn til å repetere - blir mer «been there, done that».

– Hadde jeg vært litt «smart», og tatt det rolig noen dager etterpå, så hadde det muligens gått greit. Men nei da, rett på igjen med min vanlige 10 km hver dag. Etter tre dager med 10 km, så fikk jeg senebetennelse i begge håndledd. Det er vel pr. dags dato den eneste gangen jeg har «skada» meg på romaskinen. Kjørte likevel på med roing påfølgende dager også, men da med støttebandasjer samt hjemmelaget «vest» i form av et heftig hundebelte med elastisk strikk mot håndtaket på romaskinen. Gjennomførte daglige økter, men da ved å legge mesteparten av belastningen på overkroppen.

– Det var et sant helvete å gjennomføre, men jeg tenkte som så at når folk klarer å bestige Mount Everest uten armer, som Cato Zahl Pedersen gjorde, så må da for pokker jeg klare å ro, sier Laundal med et smil.

Hard påkjenning: I forbindelse med at Torbjørn Laundal i 2021 gjennomførte sin første, og sannsynligvis også eneste, maraton på romaskin, pådro han seg senebetennelse i begge håndledd. Men dette er også eneste "skade" han har hatt på romaskinen. (Foto: privat)

«Universalmedisin»

1000 dager på rad. Er han aldri syk, skadet eller har begrenset tid slik at han ikke får gjennomført den daglige økta?

– Å joda! Det hender jeg er syk, men så må man jo tenke at min generelle dagsform uten fysisk aktivitet er helt sikkert enda dårligere. Det i seg selv er motivasjon for å bare stå i det. Jeg vet dette ikke er helt bra, men en heftig økt på romaskinen er for meg en «universalmedisin» for alt mulig. Er jeg forkjøla og tett i nesa, så klarner det opp med en 10 km heftig økt. Har jeg vondt i hue, så fikser en 10 km-økt jammen det også. Er klar over at det ikke nødvendigvis er heldig å trene hardt når en er syk, men jeg lever fortsatt i beste velgående, sier Tobben med et smil.

– Tid kan selvfølgelig være en utfordring, men jeg bare står ekstra tidlig opp ved behov. Om jeg har avtale på sykehuset f.eks. kl. 08:00 for behandling, så står jeg opp 04:15-04:30. Da rekker jeg både å gå 5 km med hunden, ro 10 km og være på sykehuset i god tid.

– Hva gjør du dersom du er bortreist og ikke har tilgang til din egen romaskin?

– På grunn av covid har det jo vært mindre reising enn normalt, og det var jo under covid jeg begynte med denne streaken, men ellers finner jeg ved reise alltid et eller annet sted med en Concept2- romaskin. De er jo ledende innenfor romaskiner og er normalt ikke noe problem å oppdrive.

Se videoinnslag med Torbjørn Laundal på "TheMSguide":

Har ikke blitt noe enklere

Den daglige treningsøkta er sjelden noe Torbjørn gleder seg til, men han synes målet helliger middelet.

– Det er som sagt en økt jeg vet bare er helt crazy tung og utfordrende. Har ofte fått spørsmål om det har blitt enklere siden jeg gjør det så ofte, men selv om det har blitt rutine har det ikke blitt noe enklere. Tvert om. Jeg har jo med vilje lagt opp øktene til å være så utfordrende som jeg klarer samtidig som jeg skal kunne repetere de uten noen slutt-dato. Det er nok mer det at jeg vet det er så sykt mye større fordeler enn ulemper ved å gjøre dette daglig. Som alt annet i livet, så kommer man alltid lengst med hardt arbeid. Det finnes ingen snarveier her. Jobben må gjøres, forteller Torbjørn.

Han innrømmer at ting i tillegg har «balla» litt på seg ved at mange følger ham via gruppen Concept2 Community på Facebook.

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger om at jeg er et forbilde for andre i det jeg gjør og er inspirerende for andre til å ta de rette valgene. Det er sånt jeg lever for. Alt i alt er dette noe jeg finner veldig inspirerende selv og som gjør at jeg bare kjører på videre.

Selv etter at hans «rowstreak» passerte 1000 dager, så har Torbjørn Laundal fortsatt med sine daglige roøkter på 10.000 m.

– Jeg kommer nok ikke til å stå over noen dag, nei. For å sitere en kamerat: Hvis du skal slutte å ro daglig, så må det være fordi du blir utsatt for en ulykke og havner på sykehus. Dessuten er det selvforsterkende når man har oppnådd noe man vanskelig vil klare å oppnå igjen. Jeg kan for eksempel tenke: «Seriøst, Tobben, i dag er det dag nr. 1009 i rowstreaken – hva er sjansen for at du vil komme dit igjen, om du bryter av i dag?». Vet dette helt sikkert kan høres noe fanatisk ut, men «if it ain’t broke, don’t fix it».

– Planen min er å fortsette med det jeg opplever fungerer veldig bra for meg. Ro en mil hver dag og gå 1,5 mil med hunden. Det gir meg så mye at jeg absolutt ikke ser noen grunn til å stoppe med det, avslutter Torbjørn Laundal.

Fungerer veldig bra:Torbjørn Laundal har planer om å fortsette med det han opplever fungerer veldig bra: Ro en mil hver dag og gå 1,5 mil med hunden. (Foto: privat)