Også såkalte ikke-respondere kan ha stort utbytte av trening

Det er blitt forska på og skrevet en god del om hvor forskjellig folk responderer på trening. Noen får stor framgang på lite trening, mens andre kan trene og trene uten å klare å heve oksygenopptaket sitt. Den positive er at en likevel kan ha framgang i for eksempel løping sjøl om oksygenopptaket ikke forbedres.

Ifølge forskning gjort i USA er det mellom 10 og 20 prosent som er såkalte ikke-respondere på kondisjonstrening. En konsekvens av denne forskninga er at de som faller inn under denne kategorien, fort kan tro at det ikke er noen vits i å trene siden det hevdes at de ikke får noen framgang likevel.

Men er det slik at det er hvor høyt oksygenopptak (VO2maks) en får av treninga, som bestemmer om den har effekt eller ikke? Og er det bare oksygenopptaket som avgjør hvor god formen er?

Oksygenopptak er ikke alt

For å ta det siste først. Det er fullt mulig å få god framgang i kondisjonsidretter sjøl om en ikke hever oksygenopptaket. Om en i nokså utrent tilstand har f.eks. 45 i maksimalt oksygenopptak og måler det samme etter en god treningsperiode, så vil en med stor sannsynlighet likevel gjøre det bedre i den idretten en har trent for. Den muskulære styrken er blitt bedre, teknikken, bevegelsesøkonomien, den mentale utholdenheten er blitt forbedra.

Sjøl med lavt maksimalt oksygenopptak er det mulig å trene seg opp til å kunne holde på lenge, og på en rekke distanser er ikke oksygenopptaket den viktigste faktoren. Det er mulig å fullføre f.eks. et ultraløp med lavt oksygenopptak, noe det er knapt mulig å gjøre uten å ha trent på forhånd, sjøl om en fra naturens side har et høyt oksygenopptak. En stor del av treningseffekten er herding – en venner kroppen sin til å tåle belastninger og mestre nye utfordringer.

Sjøl eliteløpere kan dessuten ha stor framgang lenge etter at oksygenopptaket har slutta å stige. Dette skjer fordi løpsøkonomien blir bedre når en løper mye. Paula Radcliffes VO2maks lå ganske stabilt på rundt 70 fra hun var 17 år til hun satte verdensrekorden på maraton – på 2.15.25 – som 29-åring. Grunnen til den enorme framgangen resultatmessig var at hun forbedra løpsøkonomien med 15 prosent i det samme tidsrommet.

Bedre helse

Heller ikke når det gjelder helseeffektene av trening er høyt maksimalt oksygenopptak alfa og omega. Det er bedre for helsa å være aktiv og ha et beskjedent oksygenopptak enn å være inaktiv, men likevel ha det samme oksygenopptaket som den aktive.

En studie gjort ved universitetet i København viste dette. Forskerne fant fram til 31 aktive løpere som i løpet av de fem forutgående årene enten hadde fullført ti maratonløp eller i snitt hadde løpt over 50 km i uka. Disse ble matcha mot 31 ikke-aktive personer med tilsvarende alder, kjønn, BMI, røyke- og alkoholvaner.

Ut fra dette utvalget fant forskerne 10 løpere og 10 inaktive som hadde så å si like høyt maksimalt oksygenopptak samt 10 løpere og 10 inaktive der løperne hadde klart høyest maksimalt oksygenopptak. 

Alle disse fire gruppene ble utsatt for en rekke tester for å måle helsetilstanden og risikofaktorer for sykdom. Hovedfunnet var at løperne hadde bedre testresultater enn ikke-løperne. Sjøl de ikke-aktive som hadde like høyt oksygenopptak som de aktive, kom dårligere ut. Trening gir med andre ord positive helseeffekter sjøl om det ikke resulterer i høyere maksimalt oksygenopptak. 

Forskerne testa også farten til forsøkspersonene, og løperne klarte å springe fortere enn de inaktive sjøl om de ikke hadde høyere maskimalt oksygenopptak. De trente løp fortere på maksimalt oksygenopptak, hadde høyere terskelfart og bedre løpsøkonomi på submaksimale hastigheter. 

Mental effekt

Noen er fra naturens side velsignet med et høyt oksygenopptak, men sjøl om en slik sett har god kondisjon uten å trene, så må en trene for å oppnå mange av de helsemessige gevinstene som trening gir. Og vice versa: Sjøl om oksygenopptaket forblir lågt trass i mye trening, så vil treninga likevel slå positivt ut på både helsa og evnen til å være i aktivitet. En vil også kunne ha store framgang i en idrett som løping sjøl om en ikke tester høyere på VO2maks. 

På toppen kommer den mentale effekten som trening gir. Gleden over å være i bevegelse, for eksempel ute i naturen, vil for de fleste ikke være avhengig av at VO2-maks-pila peker oppover.