| Reisebrev fra Ola Skage Sander | ||||
| ||||
. For vår egen del håper vi dette kan være med å inspirere enda flere unge løpere til å stille opp på full maraton. Disse gutta har det moro, de driver også annen idrett, og de har tross ung alder allerede løpt 30 maratonløp til sammen. . . Se også to tidligere nyheter: Harald beste Norske i New York . Minst 12 fra Romerike løper NYCM . . | ||||
| Reisebrevet fra Ola: | ||||
1-stjerners (max) hotell 3 av oss, - Øyvind, Joakim og Skage tok flyet fra Gardermoen tirsdag 1.november. Sistemann, Harald, studerer i Fairbanks i Alaska, og dro direkte derfra til New York via Seattle. Vel fremme på JFK (flyplassen), hoppa vi 3 på subwayen, selvsagt i gal retning. Etter en del kløning, fant vi omsider fram til billighotellet West End Studios beliggende "up- town" på Manhattan. Der møtte vi siste mann i "lobbyen". Hotellet hadde neppe mer en 1 stjerne, og da innehaveren fant det for godt å fyre opp radiatoren den ene natta, vippa kvikksølvet på gradestokken 30 celsius. Det ble riktig så trivelig med 4 mann i et trangt rom, uten mulighet for lufting. Nok om det. Turister Dagene forut for løpet ble benytta til sedvanlig sightseeing; Helikoptertur, Empire State Building, Ground Zero, Wall Street m.m. Harald og Øyvind * løp seg også bort i Central Park, under en sen treningsøkt en kveld. Vi tok også en busstur til Washington D.C, i håp om å få hilse på Georg. Han var verken å se i White House eller på Capitol. Skuffelsen var naturlig nok stor. *reds anm: elite-løpere På fredag forflytet vi oss opp i bostandard, til mer fasjonable Beacon hotell på Broadway. Ettersom folk nå begynte å bli rimelig lei sightseeing, - og ikke minst kjøpsenterslitne, var det tid for å roe tempoet, og å lade kruttet mot søndagen. Starnummerposen, med alt mulig dill dall ble henta ut fredag kveld, før vi avslutta dagen i sagnomsuste Madison Square Garden med kurvballkamp mellom New York Knicks og Washington Wizards. "Let`s go Knicks, let`s go Knicks".. Lørdag gikk med til mye hvile, og et gigantisk pastaparty på kvelden i Central Park. <37.512 og oss fire På selve løpsdagen, søndag 6. november var det ubenhørlig opp av senga klokka 05:15. Starten gikk klokka 10:10, men med rekordmange 37.516 deltakere var det nødvendig å komme seg tidlig av gårde til startområdet; Fort Wadsworth, på Staten Island. I startområdet var det nøye sikkerhetskontroll av samtlige deltakere. Området var inndelt i 3 ulike fargekoder, hvor løperne hadde litt ulik start, for å få det hele til å gli best mulig. De tre ulike trasèene (som i stor grad gikk parallellt ved siden av hverandre) ble gjenforent i felles trasè ved mile 8. Visstnok et nytt system innført i 2004. | ||||
Øyvind,som hadde bløffa på seg 20 minutter bedre pers ved påmelding, måtte starte i grønn sone (seeding system), mens de andre 3 hadde blå start. Øyvind var nok litt småbitter for at hans start løp på det laveste dekket - under Verranzano brua i starten. I startområdet var det frokostservering, og ellers var det å prøve å slappe av best mulig i de ca 2 timene fram til startoppstilling. Medbrakte liggeunderlag var knall. Været var i grunn optimalt for maratonløping, med overskya vær og ikke for varmt. Dette forandret seg ganske fort, under selve løpet var det strålende solskinn og høy temperatur til å være i November. Minimalt tidstap i starten Ved slusing inn til starten ca 30 minutter før kanonen smalt, gjaldt det å prøve å komme seg så langt fram som mulig, for å slippe unødvendig tidstap i starten. Dette var i alle fall viktig for oss, som alle hadde uttalt målsetning om å senke maratonpersen. De aller fleste av deltakerne var nok langt mer avslappet til dette. Tidstapet ble da også minimalt og ingen av oss tapte mer en maks ett minutt i starten. 4 blank fart på Harald Presis 10:10 smalt det. 37.500 løpere storma av gårde i jubelbrus mot Verranzano Bridge. Dette er nok uten tvil verdens mest spektakulære start i idrettsammenheng, og et velkjent TV -motiv. Harald startet langt framme, og var den det var stilt høyest forventninger til. Han hadde satt opp et jevnt skjema til 4.00 fart på kilometeren, som skulle gi gode 2.48 i sluttid. Han løp som en klokke, og passerte halvveis på 1.23. Tiltross for at han naturlig nok ble sliten på slutten tok han igjen en haug av løpere de siste kilometerne in til mål. | ||||
Harald innfridde til fulle, og løp i mål på ny pers med 2.45.57. Med det var han best av de 209 norske deltakerne, og det holdt til en pen 186 plass sammenlagt. Hadde løypa vært litt raskere, løpsforholdene vært litt bedre og han hadde droppa do-turen i Queens etter 14 miles, kunne han kanskje senka med ytterligere noen minutter. Men det er sjelden alt klaffer i et maraton! Skalpen til Gammeln Harald tok også en annen skalp, og står nå endelig med bedre pers en lokalredaktør for Kondis på Romerike, Olav "gammel`n" Engen, som satte sin pers i London i 1985 med 2.52.07. (Den gang med helsprekk, etter å passert halveis på 1.18) | ||||
Joakim hadde også som målsetning å senke sin personlige rekord - satt i Oslo maraton i oktober. New York Marathon ble et meget bra race for hans vedkommende, og selv om det var knallhardt på slutten - som det alltid er, kunne han meget tilfreds krysse målstreken i Central Park 5 minutter raskere enn persen. Den tidligere persen på 3.08.53 ble forbedret til 3.03.42 etter 26.2 miles gjennom New Yorks Bydeler. Litt surt var det nok å være så nær den magiske 3 timers grensa, men han gjorde et optimalt løp, og kunne ikke løpt særlig fortere denne dagen. Dette var Joakims 10.maraton løp. Slett ikke verst, med tanke på at gutten kun er 22 år. 10.løp også for Scages Skage løp - i likhet med Joakim - sitt 10.maratonløp. Han hadde håpet å kunne løpe på sub 3.10.00 på en god dag. Slik gikk det ikke. I tillegg til en litt dårlig dagsform, ble løpet preget av ustrukturert løping, med mye "high five" med tilskuerene nedover Fourt Avenue på Brooklyn. Og med 2 minutter på ramma etter 20 km, og tunge bein over Queensboro Bridge fra Queens til Manhattan allerede på mile 16, forsvant håpet om en "topptid." | ||||
Pain killer motivasjonen ble også deretter. Det ble etter hvert mest en kamp om å komme seg til mål på en anstendig tid. Gåpausene ble stadig lengre og hyppigere, og han kjempet seg til slutt i mål på 3.20.19. Ikke så halvgærnt, men kapasiteten på en god dag er nok en del minutter bedre. Siste halvmaraton gikk da også cirka 10 minutter saktere en første. Moro var det uansett å løpe i "Norway"-singlet foran et så entusiastisk publikum, og dem var det en del av. Det ble anslått å være mellom 2 og 3 millioner tilskuere langs løypa!!! Med "Go Norway", "Keep going", "You look good" og "Almost there" syngende i øra, var det bare å tyne ut det siste av krefter gjennom Central Park på slutten. | ||||
Øyvind, som stilte til start i sitt 2. maratonløp gikk også for pers. Med gode resultater i både orientering og skiskyting, var det ingen tvil om at han hadde kapasitet til å bryte 3 timers grensa. Dessverre slo magan seg litt vrang. 9 do-besøk (5 alvorlige) før klokka 10.00 om morgenen, er da også noe over gjennomsnittet, for å si det sånn. Dro feltet ! Like fullt la han optimistisk i vei fra sin start på "lower deck" under brua, han var faktisk oppe å dro hele feltet en liten periode. Han fikk dessverre etter hvert problemer med hold, og måtte over i rask gange allerede ved 2 miles. Det løste seg kjapt, og resten av løpet gikk relativt sett bra i forhold til de problemene han slet med. Han fikk som mange tusen andre krampetendenser på Manhattan, og måtte stoppe 50 meter før mål. Maraton er og blir knallhard! Øyvind fikk habile 3.07.05 i sluttid, en tid han absolutt kan klare å forbedre ved en senere anledning. Oppsummering: Fantastisk New York Marahton er fantastisk stort, som alt annet "Over there". Arrangementet var meget bra gjennomført. Det er tross alt en del fallgruver når en skal arrangere for nærmere 40.000 deltakere. Det meste fungerte tilnærma perfekt, fra henting av starnummer, pasta party, transport til start, selve løpet, service etter målgang, resultatlister etc etc. Selve konseptet er jo massekommersielt, men det er uten tvil et stort minne for livet. Store deler av den 42,2 kilometer lange løypa var tettpakka med meget lydhøre supportere. Brølet fra titusenevis av mennesker som møter en på vei ned fra den folketomme brua fra Queens til Mannhattan er helt enormt! Alle som har vært der skjønner hva jeg snakker om. Det alene er verdt turen! På kvelden etter løpet ble det som seg hør og bør litt øl banking, men vi var nok litt for slitne til å dra den helt ut. Mandag pakka vi kofferten og dro hjem til gamle mor Norge. Harald reiste tilbake til -25 grader i Fairbanks. Kunne skrevet en masse mer, men dette får holde. Ola Skage Sander | ||||
| Noen flere turistbilder: | ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| ||||
| Top Ten Things Overheard During The New York City Marathon | ||||
| Tjoplaha! Vil først av alt takke for en fin tur. Turen levde opp til alle forventninger - bortsett fra pubrunden siste kvelden... Flyet mitt fra New York ble forsinka, så jeg måtte overnatte i Seattle i natt, men nå er jeg heldigvis tilbake. -20 var ikke så kaldt som jeg hadde trodd! Klipper med noe jeg så på nettet, litt kult synes jeg da: Top Ten Things Overheard During The New York City Marathon 10. "Thousands of New Yorkers urinating in the street - - Typical Sunday" 9. "Only 25 miles to go" 8. "Wait, I could have taken a bridge from Staten Island to Brooklyn?" 7. "These wooden shoes were funny the first half-mile" 6. "Is that the finish line or crime scene tape?" 5. "Bus exhaust make daddy dizzy" 4. "Instead of carbs, I loaded up on Cool Ranch Doritos" 3. "Hello, Triple A? I'm at mile 23 and I need a tow" 2. "Help...Heart...Gonna...splode" 1. "Taxi!" Harald |
Reisebrev fra Ola Skage Sander
Artikkelen fortsetter under annonsen
