Etter en relativt stor mengdeøkning denne uken var det store spenningsmomentet hvordan kroppen generelt, og hamstrings spesielt, ville tåle belastningen. Mandag løp jeg to økter, morra og kveld, totalt 15 km. I tillegg la jeg inn en styrkeøkt midt på dagen. Alt i alt kjentes det bra ut på kvelden mandag. Det samme var ikke tilfellet tirsdag på morgenøkta. Da slo uttrykket meg “to skritt fram og ett tilbake”. Ok, det er til å leve med, sånn er det noen ganger, det gjelder ikke bare meg.

Men man kan jo ikke bare gi opp av den grunn; torsdagen var det baneøkt som stod på programmet etter hviledag på onsdag. På grunn av hamstrings måtte det bli i «dorgefart» (sone 2) og det kjentes ganske bra ut. Økta inneholdt 8 x 5 minutter i fart mellom 5,00 og 5,30 med 1 min pause mellom dragene. Samtidig løp Rune og Eirik 1000-metre i en helt annen fart med det resultat at jeg ble forbiløpt igjen og igjen. En runde på bane er som kjent 400 meter, og de hadde stor glede av å ta meg igjen. Ja-ja, å glede andre er som kjent den største gleden.

Santa Pola Halvmaraton

Fredag løp jeg en rolig økt på 7 km, og lørdag en like rolig økt på 5 km, ikke veldig mye annerledes enn det jeg normalt gjør foran et løp, denne gangen Santa Pola Halvmaraton! Dette er en halvmaraton som har en ganske flat trase (30 høydemeter), men samtidig inneholdende flere 90-gradere og noen 180-gradere. Vinnerne de siste fire årene (herrene) har kommet i mål under en time. De tre siste årene har vinnerne i dameklassen kommet i mål under 1.08 - Det sier noe om traseen, men aller mest om nivået på de beste som er med på løpet her.

For min del ble løpet en selsom affære. Målsettingen var å komme seg til mål, 21095 meter, på noe rundt 2 timer, det vil si en fart på ca 6-blank pr kilometer. Det lyktes ikke helt. De siste fire km måtte jeg sette ned farten ytterligere. Til sammenligning var farten 4,14 pr km på Valencia Maraton i desember 2023. Det er et hav mellom disse to løpene når det kommer til fart, men bare 14 måneder i tid.

Denne uken har på mange måter vært krevende. Antall løpeøkter og antall løpte kilometer er mangedoblet sammenlignet med for 2-3 uker siden, og det merkes på skroget. Det skrangler litt og det surkler litt, nok til at troen på prosjektet ikke blir større selv om nettopp en treningsleir skal bidra i riktig retning. Men sånn er det med den saken! Life goes on.

Det å være på treningsleir sammen med andre, i dette tilfellet to av mine beste løpekamerater, Rune og Eirik, er en egen greie. Rammen rundt treningen blir helt annerledes enn hjemme. Her er det treningen som gjelder, og lite annet. Hjemme er det alltid de tingene som hører hjemmet til, her er vi «free as a bird» for å si det med The Beatles. Det vi alle tre var enige om etter løpet, var at forholdene var strålende, været vært helt perfekt og stemningen i løypa var veldig bra med masse tilskuere som heiet og klappet. Om løpet skal det tilføyes at Rune og Eirik kom i mål på hhv 1.30 og 1.28 mens jeg selv kom i mål på 2.07 – rimelig lenge etter at de to herrene var kommet i mål. Ja, sånn var det 😊.

Besøk bloggen her: https://livet-alf.blogspot.com/

KONDISBLOGGERNE                
Se alle blogginnlegg fra Alf