45-åringen trener for terrengultra, men klarer 3.35-fart på 5 km

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 5 - 2020

Det er noe som heter å ha allsidighet som sin spesialitet. Elise Hay Opsahl er ei slik, som behersker det meste: langt og kort, flatt og bratt, langrenn og løping. Det som binder det hele i hop, er kjærligheten til det å være i bevegelse, og aller helst ute.

– Nå under koronakrisa da det ble slutt på konkurransene, oppdaga jeg for alvor hvor glad jeg er i å trene. Det var like kjekt å løpe 1000 m-intervaller som å konkurrere, forteller hun, før hun utdyper:

– Det som betyr aller mest, er rett og slett det å komme seg ut, kjenne at jeg er i god fysisk form og i stand til å være med på masse turer. Oppdage nye steder og nye fjell. Og likevel så var det utrolig fint da konkurransene begynte igjen. Jeg er en sånn som kan glede meg og gå med positive konkurransenerver ei uke i forkant av et løp. Når dagen kommer, er det kjempegøy å møte andre løpere, kjenne på stemningen og stille til start. Og etterpå er det godt å komme heim og tenke på hvor gøy det var, forteller den entusiastiske Skjalg-løperen.

Pers i Perseløpet

Etter at koronarestriksjonene ble mindre strenge, har hun allerede rukket å være med på to løp. I terrengløpet Jørpeland Rundt var hun beste – og eneste – dame. I Forus Perseløp var konkurransen atskillig tøffere, men der gikk hun like godt hen og satte ny pers med 17.56 i den kontrollmålte 5 kilometeren. Tida holdt til sjetteplass i løpet og gir henne topplassering på den norske årsstatistikken i klasse 45-49 år.

– Det var litt gøy at ei sånn ultradame som jeg kunne klare en snittfart på 3.35. Det er morsomt å se at det går an å perse sjøl om en drar litt på åra, forteller dama som begynte å løpe litt mer regelmessig i 2006.

– Da inviterte Einar Søndeland meg med på GTI-trening. Jeg løp mange 1000 metre med han og lærte mye gjennom mange år, forteller hun.

De seinere åra har barna trent med Skjalg, og etter hvert ble Elise trener for ei barne- og ungdomsgruppe der. Da ble det enklest også for henne å løpe for Skjalg.

– Nå er jeg med på treningene til Gerd Lise og Atle Nordbotten og lærer mye av dem, både om hvordan jeg sjøl kan bli en bedre løper, men også om hvordan jeg kan utvikle meg som trener, forteller hun.

På tur med Team Ryfylke

Om vinteren er det langrenn som har førsteprioritet, og det gav et stort løft for henne å bli invitert til å trene og reise med Team Ryfylke.

– Der har jeg møtt masse hyggelige folk og fått både stake- og smørehjelp. I og med at jeg gikk for dem, fikk jeg stille i eliteklassen i Marcialonga, og det ble en veldig kjekk tur både sportslig og sosialt. Planen er gå for Team Ryfylke – og forhåpentligvis bidra til å gi dem noen poeng i lagkonkurransen – i Ski Classic også til neste år. For meg var det utrolig fint å få med meg Maricalonga-turen før alt ble stengt ned, forteller Elise som allerede har meldt seg på både Birken og Sesilåmi til neste år.

Men først blir det forhåpentligvis en sommer og høst med mange løp. Det første som står på programmet, er Lofoten Skyrace som går 4. juli. Siden det er et lite løp, vil det bli arrangert, og billetter er allerede bestilt.

– Det gleder jeg meg veldig til. 32 km over to fjell – fra Svolvær og rett ut mot havet.

Lokale løp som hurtigtur

For å være i form til alle disse utfordringene både sommers og vinters tid legger Hay Opsahl ned en hel del trening.

– Om sommeren løper jeg vanligvis mellom 80 og 100 km i uka. Om vinteren blir det ca. 40 km løping og 60-70 km langrenn. Da går jeg mye på ski i helgene og løper de andre dagene.

Vanligvis har hun tre ukentlige intervalløkter, men ofte kan hun bytte ut ei intervalløkt med et lokalt løp.

– Jeg trenger et startnummer på brystet for å løpe fort sammenhengende, og da passer det fint å ta lokale småløp som hurtigtur, forteller hun.

– Siden du gjør det så bra på det meste fra 5 km til lange løp i terrenget – hva er det du satser mest på?

– Det er terrengultra jeg prioriterer høyest. I fjor løp jeg den 101 km lange CCC-løypa i Ultra-trail du Mont Blanc. Det er det lengste jeg noen gang har løpt, og jeg ble mektig sliten mot slutten. Jeg har også vært med på Lysefjorden Inn fire ganger og vunnet to ganger. Dessverre ble det ikke noen femte gang i år, så det jubileet får jeg ta til neste år i stedet.

– Hva er hovedmålet for årets sesong?

– Vi får se hva Bent Høie sier, men jeg tenker å være med på Hardanger Dynafit Marathon. Siden jeg trener såpass allsidig, kan jeg være med på både ultraløp og kortere gateløp, og det passer jo bra et år da vi ikke helt vet hvilke løp som blir gjennomført, forteller hun.

Og skulle det ikke bli arrangert så mange løp, så vil den store treningsgleden likevel gjøre at Elise Hay Opsahl har det bra.

– Jeg er lidenskapelig glad i å være ute. Kjenne at jeg blir sliten, være i stand til å bli med på utfordringer. Livet ville blitt alt for kjedelig uten slike, avslutter hun.

«Det er morsomt å se at det går an å perse sjøl om en drar litt på åra»

UltraBirken 2015:Det går radig unna med Elise Hay Opsahl enten hun setter føttene sine på fjell eller stiller i korte, flate løp. (Foto: Rolf Bakken)

Elise Hay Opsahl

Alder: 45 år
Bosted: Stavanger (opprinnelig fra Hurum)
Yrke: Geolog
Sivil status: Gift og to barn
Klubb: IL Skjalg
Trener: Gerd Lise og Atle Nordbotten
Idrett: Løping og langrenn
Perser: 17.56 på 5 km, 1.24.10 på halvmaraton og 3.00.35 på maraton
Meritter:
Løp: 5 gull i veteran-NM (2 på halvmaraton, 1 på maraton, 1 i 2 km terrengløp og 1 i terrengultra), 6. plass i Epic Buff 42 km
Langrenn: Totalseier i Sesilåmi 2019 og Sirdal Skimaraton 2020, seier i kl. 40-44 år i Birken 2019, 40. plass totalt i Marcialonga 2020