Alle medaljer har sin bakside, men baksiden av medaljene som ble delt ut på Khalifa Stadion i Doha var ekstra mørke. For bakom den fine skyline-fasaden som ble vist på tv-sendingene, framstod Doha som en skitten, fæl og forsøplet byggeplass. Det virket som alle byens bygge- og veiprosjekter var satt i gang samtidig. Dette er for så vidt ikke så rart når landet siden 2010 har arrangert omtrent alt de har fått kloa i av verdensmesterskap. Til slikt trengs det både store, nye idrettsanlegg og forbedret infrastruktur.
Men dette er likevel langt fra det verste med Doha og Qatar. Ser man litt nærmere etter, så er det adskillig mer alvorlige ting som befinner seg under overflaten.
Da jeg et halvt år før mesterskapet bestemte meg for å dra til VM som fotograf, hadde jeg dessverre ikke satt meg godt nok inn i hva det innebar. Hadde jeg visste det jeg vet i dag, så er jeg usikker på om flybillettene til Qatars hovedstad ville blitt bestilt.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Fasadeby: Doha hadde en fin fasade som ble vist fram, men bakom fasaden var realiteten en helt annen. Og denne realiteten fikk vi aldri sett noe av på tv-sendingene. (Foto: Bjørn Johannessen)
Den lille slavestaten
Den styrtrike lilleputtstaten Qatar ligger i Midtøsten som en halvøy i Persiagulfen og er i landareal mindre enn Buskerud fylke. Av landets befolkning på 2,6 millioner (hvorav 2,4 millioner av disse bor i hovedstaden Doha) er det kun 313 000 som har qatarsk statsborgerskap. Resten er flyktninger og fremmedarbeidere – hovedsakelig fra India, Filipinene og andre fattige nasjoner i Asia.
Skjønt «fremmedarbeidere» er nok å pynte på de faktiske forholdene. I praksis blir de i stor grad behandlet som rene slavearbeidere. Arbeiderne er underlagt det såkalte «Kafala-systemet» som av Human Rights Watch blir omtalt som moderne slaveri. Arbeiderne får ofte sine pass inndradd av arbeidsgiveren og må ha arbeidsgiverens tillatelse om de vil bytte jobb eller forlate landet. Arbeiderne har altså ingen rettigheter, må daglig jobbe 10 timer i temperaturer opp mot 53 grader, har stort sett hverken hviledager eller ferie og har en uverdig minimumslønn – hvis de i det hele tatt får lønn. Det finnes historier om arbeidere som har jobbet så mye som et år uten å få betalt.
Danske Ekstrabladet har gått så langt som å omtale Qatar som «den lille slavestaten».
I en artikkel nylig publisert på nrk.no hevdes det at det mellom 2012 og 2018 var 1678 gjestearbeidere fra India som mistet livet, mens det mellom 2012 og 2017 døde 1025 gjestearbeidere fra Nepal. Et flertall av dødsfallene skjer mens arbeiderne sover. Til tross for at arbeiderne er i sin beste alder, så gjør ikke myndighetene annet enn å stemple dødsårsakene som «naturlige». Flere firma blir imidlertid etterforsket av Amnesty International.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Slavearbeid: Flere hundre fremmedarbeidere dør på jobb mens de blant annet bygger idrettsanlegg som Khalifa Stadion. Human Rights Watch omtaler det som moderne slaveri. (Foto: Bjørn Johannessen)
Korrupsjon, bestikkelser og pengeutpressing
Qatar har de siste årene arrangert VM i friidrett innendørs (2010), svømme-VM (2014), håndball-VM for menn (2015), sykkel-VM (2016), VM i friidrett (2019) - og skal arrangere fotball-VM i 2022.
Som vi vet krever alle store mesterskap også store idrettsanlegg. Derfor har det vært, og er fortsatt, stor byggevirksomhet i landet som forberedelser til de ulike mesterskapene. Dette krever selvfølgelig enda mer arbeidskraft – i praksis av typen nevnt over – og vi er inne i en ond sirkel med mer slaveri og mystiske dødsfall.
I april i år gikk flere humanitære organisasjoner sammen og anklaget Qatar for å dekke over 1200 dødsfall knyttet til byggingen av idrettsanlegg til fotball-VM i 2022.
Men hvorfor legges likevel så mange mesterskap til «den lille slavestaten» Qatar?
Penger er sannsynligvis det korte svaret på det spørsmålet. Rike forekomster av olje og gass har gjort Qatar til et søkkrikt land.
Av de 22 personene som i 2010 bestemte at Qatar skulle få fotball-VM i 2022, er 16 i ettertid enten blitt suspendert, siktet eller havnet i fengsel. Både daværende president for det internasjonale fotballforbundet (FIFA) Sepp Blatter og det europeiske fotballforbundet (UEFA) Michel Platini ble i 2015 utestengt fra all fotball i åtte år på grunn av korrupsjon.
Ifølge VG skulle det opprinnelig ha vært 24 personer som stemte om tildelingen av fotball-VM, men et par uker tidligere ble de to siste utestengt fra FIFA og kunne dermed ikke stemme. Med skjult kamera skal Sunday Times ha filmet dem mens de ba om penger i bytte mot sine stemmer.
Tilsvarende omstendigheter kunne man finne da Qatar ble tildelt årets VM i friidrett. Lamine Diack, som var president i det internasjonale friidrettsforbundet IAAF fra 1999 til 2015, har blitt tiltalt for korrupsjon, bestikkelser, pengeutpressing og for å dekke over dopingmisbruk blant utøvere.
Og bli heller ikke overrasket om det finnes lignende omstendigheter rundt de øvrige mesterskap Qatar har arrangert de seneste årene.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Medaljens bakside: Alle medaljer har sin bakside, men baksiden av medaljene som ble delt ut på Khalifa Stadion i Doha var ekstra mørke. (Foto: Bjørn Johannessen)
Helsefarlig og manglende respekt
For at gulfstaten Qatar, som i stor grad består av ørken og hvor gradestokken på sommeren kan vise temperaturer godt opp på 50-tallet, skal få gjennomført mesterskapene som skal arrangeres utendørs, må det gjøres diverse «klimatiske tilpasninger». Friidretts-VM, som normalt avvikles i august, måtte legges til september/oktober for å unngå de varmeste sommermånedene. Likevel var det over 40 grader på de varmeste dagene. Sykkel-VM i 2016 ble også forskjøvet til oktober, mens fotball-VM 2022 legges så seint som til november/desember.
Idrettsutøverne må dermed enten forlenge, forskyve eller dele opp sin konkurransesesong. Utøverne, som man skulle tro var de viktigste i et mesterskap, er dermed ikke de det blir lagt til rette for når konkurransene blir lagt til en by som Doha.
Nettopp denne manglende respekten for utøverne var årets friidretts-VM et stygt eksempel på. Under kvinnenes maratonløp ble det i år satt to «verdensrekorder»: tidenes dårligste vinnertid (2.32.43) og tidenes høyeste brytprosent. 41 prosent av de som startet kom aldri i mål. Selv om løpet gikk på natta for å unngå den verste varmen, ble de klimatiske forholdene av ekspertene omtalt som uforsvarlige for maratonløping. Det var 33 varmegrader, 73 prosents luftfuktighet og vi hørte det surklet av svette i skoene på løperne idet de passerte.
– Det var fullt overalt. Jenter som bare ristet. Ei kanadisk jente så nesten død ut, fortalte den svenske maratondeltakeren Cecilia Norrbom til Aftonbladet om situasjonen i sykehusteltet. Hun var en av mange deltakere som kollapset og ble fraktet dit i rullestol.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Massekollaps: Nesten halvparaten av de 68 som startet i kvinnenes maratonløp kom aldri i mål. Ekstreme varme og høy luftfuktighet får skylden. (Foto: Bjørn Johannessen)
Miljøforurensning og løftebrudd
Mens maratonløperne og kappgjengerne, som skulle tilbakelegge de lengste distansene, slet med varme og høy luftfuktighet utendørs om natta, så hadde utøverne (og publikum) adskillig bedre forhold på gedigne Khalifa stadion. Men det hadde sin pris. Langsmed hele banen var det montert et enormt aircondition-anlegg som skulle kjøle ned lufta på banen til 23-24 grader. Vi som var inne på banen kjente lufta blåse ganske friskt fra de rundt 500 kaldluftkanonene. Utenfor stadion var det 40 grader og med en stadion vid åpen og uten tak, så ble det som å «fyre for kråka». Vi vet det i Norge er dårlig økonomi å varme opp huset vinterstid med dører og vinduer på vid gap. På stadion i Doha var det på samme måte, bare motsatt.
NRK gjorde et estimat og fant ut at Khalifa stadion daglig forurenset like mye som å kjøre en bensinbil 20 ganger rundt ekvator (det vil si ca. 800 000 km). På forhånd hadde arrangøren lovet at Khalifa stadion skulle ha en miljøvennlig profil. Vi kan vel trygt si at det løftet ikke ble holdt.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Ikke så miljøvennlig likevel: På forhånd var det lovet at Khalifa stadion skulle ha en miljøvennlig profil, men det enorme aircondition-anlegget rundt hele stadion forurenset daglig like mye som å kjøre 800 000 km med en bensinbil. (Foto: Bjørn Johannessen)
Kjøper seg til suksess
Da Qatar i 2015 arrangerte håndball-VM for menn bestod nesten hele landslaget av innkjøpte spillere som hadde fått millioner for å skifte statsborgerskap. Det resulterte i at Qatar kom seg helt til finalen. Det samme er målsetningen når fotball-VM i 2022 arrangeres på hjemmebane med et landslag bestående av spillere innkjøpt fra Brasil, Ghana, Uruguay og en rekke andre nasjoner.
Under friidretts-VM visste den vanlige «mannen i gata» (som i Qatar for øvrig er et veldig treffende uttrykk, for kvinnene skal jo helst gjemmes bort) stort sett lite om sportsbegivenheten som pågikk i byen. Men noen omtalte det som «olympics» og var i alle fall klar over at det var noe som skjedde i byen.
Skandaløs publikumssvikt
Med innkjøpte utøvere får ikke nasjonen det samme forholdet til idretten som hvis det hadde vært deres egne. Og strengt talt er det jo heller ikke «deres egne» som bor i landet da 90 prosent av befolkningen er fremmedarbeidere.
Khalifa stadion har en kapasitet på 45 000 tilskuere. De to første dagene av friidretts-VM, fredag og lørdag, viste de offisielle tallene fra arrangøren at det bare var så vidt over 11 000 tilskuere på plass. På søndagen sank det til 7266.
– Det er skandaløst, uttalte Svein Arne Hansen, som er president i det Europeiske friidrettsforbundet, til VG.
– Det var ikke dette vi ble garantert før mesterskapet. Kanskje ikke at det skulle være stappfullt, men nok til at det ikke er pinlig å se på, fortsatte Hansen som også sitter i styret i Det internasjonale friidrettsforbundet. Også her var det altså gitt løfter og garantier.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Fornøyd: Den europeiske friidrettspresidenten Svein Arne Hansen syntes det var et utmerket mesterskap - selv om han noen dager tidligere hadde omtalt publikumssvikten som skandaløs. (Foto: Bjørn Johannessen)
«Et utmerket mesterskap»
Etter Hansens uttalelser tok tilskuertallet seg opp framover mot helga. Om dette skyldtes at billettene ble gitt bort eller folk til og med fikk betalt for å sitte på tribunen, er noe vi bare kan spekulere i. Begge deler er rimelig sannsynlige årsaker. Den generelle interessen for friidretten i Qatar økte neppe så drastisk over natta, men de nærmest fulle tribunene på fredagskvelden skal nok i en viss grad tilskrives høydehopper, hjemmefavoritt, og årets VM-vinner, Mutaz Barshim som er en av ytterst få VM-utøvere som faktisk er fra Qatar og ikke bare innkjøpt.
Men da mesterskapet var over hadde Svein Arne Hansen fullstendig glemt hvor skandaløst han noen få dager tidligere syntes det hele var. Og det virket heller ikke som andre omstendigheter og etiske betenkeligheter rundt mesterskapet var noe som påvirket friidrettspresidenten da han i en pressemelding skrøt hele arrangementet opp i skyene:
– Det har på alle mulige måter vært et utmerket mesterskap som har lagt lista veldig høyt for kommende VM, uttalte Svein Arne Hansen.
Kommende VM vil i første omgang si den amerikanske byen Eugene i 2021. Tildelingen av det mesterskapet er allerede under etterforskning for korrupsjon siden det aldri ble gjennomført noen reell søkeprosess fra Eugene. Daværende president i IAAF er, som tidligere nevnt, dømt for korrupsjon og nåværende president Sebastian Coe har i mange år vært ambassadør for Nike som har sin base nettopp i delstaten Oregon hvor Eugene er tredje største by.
To år etter Eugene følger Budapest som arrangørby av friidretts-VM. Der har det derimot ikke vært snakk om korrupsjon og etterforskning, for Budapest var den eneste kandidaten som viste interesse for å arrangere det mesterskapet.
Epilog
Nå kunne jeg selvfølgelig også kommet inn på øvrig politikk i Qatar - slik som kvinneundertrykkelse og rasistisk adferd overfor blant annet homofile og lesbiske. Homofili er nemlig ulovlig og straffbart med inntil syv år i fengsel. Mens de nordiske landene ligger på topp når det gjelder likestilling, så ligger Qatar, sammen med Kuwait, helt på bunnen. Men jeg har altså valgt å la det ligge til en annen gang og heller begrense meg til det som har direkte tilknytning til idretten og verdensmesterskapene å gjøre.
Og så skulle jeg selvfølgelig skrevet denne kommentaren for lenge siden, under eller rett i etterkant av friidretts-VM. Men siden «suveniren» min fra Doha gjorde at det var rett på antibiotikakur og «tre uker i senga» da jeg kom hjem, så har ikke overskuddet vært der. 40 grader utendørs og aircondition med 20 grader inne krever sitt for en som er vant til nordiske forhold.
Blandede følelser: Artikkelforfatteren stortrivdes som fotograf på Khalifa Stadion, men sitter samtidig igjen med dårlig samvittighet for at han var der og på den måten støttet arrangementet. (Foto: Bjørn Johannessen)
