Camilla Balstad sitter sammen med hunden sin.
Camilla Balstad og hennes venner og familie har meldt seg på Sentrumsløpet som «Team Camilla». Dersom du har lyst til å vise støtte til organdonasjon, vil «Team Camilla»-gjengen synes det er hyggelig om du gjør det samme. Foto: Privat

Camilla fikk transplantert lunger for ett år siden – nå skal hun løpe Sentrumsløpet

For litt over ett år siden hadde Camilla Balstad kun 15 % lungekapasitet. Hun var avhengig av å bruke oksygen, og måtte sette seg ned og hvile etter å ha gått kun 20 meter. Trapper måtte hun se helt bort fra.

Publisert Sist oppdatert

Camilla hadde en lungesykdom som gjorde at lungekapasiteten ble verre og verre med åra. Hun klarte seg godt igjennom tennåra, men da hun ble rundt 20 år ble hun merkbart dårligere.

Camilla hadde en lungesykdom som gjorde at lungekapasiteten ble verre og verre med åra. Hun klarte seg godt igjennom tennåra, men da hun ble rundt 20 år ble hun merkbart dårligere.

– Jeg ville ikke helt innrømme at jeg ble verre, og tok meg sammen og trente mer, men til slutt måtte jeg innse at jeg ikke kunne presse meg til et normalt liv lenger, sier hun.

Da Camilla kom på Rikshospitalet fikk hun sjokk.

– Du vet at det må bli lungetransplantasjon, sa de. Det hadde ikke Camilla forstått ennå. At det var så ille at hun måtte få nye lunger. Hun var jo ikke så syk.

De på Rikshospitalet vurderte henne også for frisk til å få lungetranspantasjon allerede da, men de kjente sykdommen og visste hvordan forløpet kom til å bli, og at en transplantasjon ville bli helt nødvendig etter en tid.

Det fikk de rett i. Fem år seinere hadde Camilla en lungekapasitet på kun 15 %. Hun var avhengig av konstant oksygentilførsel, og hadde en stasjonær maskin hjemme og en mindre bærbar som hun kunne ha med seg om hun skulle ut en tur.

Ble isolert

Helsesituasjonen til Camilla ble så ille at hun måtte holde seg hjemme for det meste. Hun fikk konstant for lite oksygen. Leppene og fingrene var blå, og hun hadde mye vondt i hodet.

– Det var som å oppholde seg i svært tynn luft. Det kan sammenlignes med hva ekspedisjonsfolk på verdens største fjelltopper opplever. Uansett hvor mye luft jeg prøvde å dra inn, så fikk jeg ikke nok. Jeg ble svært sliten, men også redd. Det er ubehagelig å føle at en kveles uten at en kan gjøre noe med det, forteller hun.

Camilla gikk til kontroll i tre til fire år på Rikshospitalet. Hun ble etter hvert satt på lista for lungetransplantasjon, og etter ett år ringte de og sa de hadde lunger til henne.

– Jeg ble helt lammet. Endelig var dagen der, sier hun, og legger til at hun ble stående midt i rommet med telefonen til øret og klarte ikke gjøre noe.

– Det var en stor lettelse, men jeg ble også redd. Det var en stor operasjon jeg skulle gjennom, og jeg visste jo ikke om det kom til å gå bra. Heldigvis var min søster hos meg da jeg fikk telefonen. Hun var til stor hjelp, sier Camilla.

Komplikasjoner

Selv om en får nye lunger så vil det ta tid før en kommer seg og blir like sprek som andre.

Da Camilla voknet opp etter operasjonen hadde hun svært vondt i brystet. For å få transplantert lungene må kirurgene sage opp brystbeinet og åpne brysthulen. Dette er en stor belastning for pasientene som kan ha mye vondt etterpå. Det hadde også Camilla, og hun husker ikke den første gangen hun trakk pusten i våken tilstand som god. Det gjorde veldig vondt.

I tillegg fikk hun komplikasjoner med væske mellom lungene og hinna utenpå. Hun fikk også problemer med blodtilførselen til den ene lunga, og måtte opereres på nytt en måned seinere.

– Det var en skikkelig nedtur. Da hadde jeg begynt å komme meg og bli kvitt smertene etter forrige operasjon, så skulle de åpne meg opp på nytt. Hjerteoperasjonen var imidlertid ikke like omfattende som transplantasjonen, og jeg kom meg forholdsvis raskt etterpå, forteller hun.

Camilla fikk også flere lungebetennelser det første året, og det var først i fjor sommer at hun begynte å føle seg frisk.

– Når kroppen har vært så redusert som det min var før operasjonen, så tar det en god stund før den har blitt helt bra. Selv om lungekapasiteten min har blitt bra, så må resten av kroppen venne seg til å bli brukt. Dette gjelder både sener, muskler, og ikke minst hjernen. Jeg har ikke brukt hodet på samme måte da jeg var så syk, som det friske folk gjør i hverdagen. Det tar da litt tid å komme i gang igjen med multitaskingen, ler advokatsekretæren som allerede nå har kommet seg tilbake i 40 % stilling etter operasjonen.

– Jeg jobber meg sakte, men sikkert opp, og tar tilbake livet litt etter litt. Det er moro å se hvor stor framgang jeg har på kort tid. Nå går jeg på spinning to ganger i uka, har gjenopptatt ridningen som jeg måtte slutte med, og går og løper flere turer i uka, sier hun.

Første mål å løpe Sentrumsløpet

Før operasjonen sa Camilla til sin mor at om dette gikk bra så skulle de delta i et løp etterpå. Nå er tida inne for å virkeliggjøre den beslutningen. I dag er Camilla og i alt 14 familie og venner påmeldt som «Team Camilla» på 5-kilometeren i Sentrumsløpet.

– De andre sier at om jeg kan så kan de også. Jeg synes det er utrolig flott hvis jeg klarer å motivere andre til å delta på noe slikt, sier Camilla som er svært takknemlig for lungene hun fikk.

– Uten dem hadde jeg nok ikke vært i livet i dag. Den som ga meg lungene sine, ga meg livet i gave. Det er jeg svært takknemlig for. Jeg føler meg derfor forpliktet til å stelle godt med dem, sier hun.


Slik kan du vise din støtte til organdonasjon

I år har Camilla Balstad valgt å løpe 5 kilometer i Sentrumsløpet i sin takknemlighet over å ha fått nye lunger. Hun, familie og venner har meldt seg på med «Team Camilla» som lag/bedrift/sponsor. Dersom du ønsker å vise din støtte til organdonasjon, kan du gjøre det samme. Meld på Sentrumsløpet med «Team Camilla» som lag. Lykke til!

Powered by Labrador CMS