Delvis grunnet sykdom ble det et par hviledager etter Mørketidsmila. Forkjølelsen vil ikke slippe taket, det er minus 10 grader ute, men lyset, og etter hvert også sola, er på tur tilbake her jeg sitter og ser mot sør. Det kommer lysere dager, og det kommer varmere dager, også her i nord. Mens vi venter er det fint å tenke på at om en uke er jeg i mye lenger sør i Europa, nemlig i Santa Pola sør for Alicante.
God form er ferskvare
At god form er ferskvare, og at løpesteget må holdes vedlike, kom veldig tydelig fram under Mørketidsmila. Snittpulsen lå ca. 10 slag over det den ville ha vært i en “normalsituasjon”. Og som ikke det var nok; i en av bakkene (og de var verken bratt eller lang) kom pulsen opp i 150 (sone 4!). Det var ganske drøyt å registrere. Sone 4 er noe man normalt er i på intervaller der intensiteten er stor og farten høy. På Mørketidsmila var ingen av delene til stede. Men allikevel; sånn var det, og det koker ned til at god form er ferskvare. Trøsten får være at grunnmuren i formen er der, og at den gode formen lar seg trene opp igjen relativt raskt.
Treningsøktene denne uka ble av den rolige sorten. Innendørs pga kulden og kroppens labile tilstand. Synd, for skiføret er strålende, og frisk luft blir det sjelden for mye av.
Mølla derimot, har jeg tatt tilbake. Både onsdag og torsdag løp jeg 45 minutter på tredemølle, og det var en veldig god følelse i det hele tatt å kunne løpe igjen, både Mørketidsmila og de to mølleøktene.
Men alt i alt
Det er ingen tvil; de siste ukenes utvikling bekrefter at det er tatt steg i riktig retning. Hvor mange steg er det for tidlig å si, men kommende uke (som avsluttes med en halvmaraton) vil sannsynligvis gi mange svar! Tiden vil vise!
Treningsleir i Santa Pola
Fredag 10.januar satt jeg meg på flyet sammen med Rune og Eirik. Ved ankomst Alicante leide vi bil og kjørte til Santa Pola der vi skulle være en drøy uke. De to andre var hissige på en løpetur umiddelbart etter at vi hadde funnet leiligheten der vi skulle bo, mens jeg valgte å roe ned fullstendig. Det skal komme dager etter dette, og jeg har ingen hast.
Lørdags morgen derimot løp jeg sammen med de to på en 10-km-løpetur i en blanding av terreng og bilveg. Småkupert, 10 ½ km, ulendt terreng med mange snublesteiner, 145 høydemeter og 65 min løping; jeg var spent på hvordan hamstrings ville tåle denne økten. Litt utpå dagen svømte jeg en ½ time i sjøen og tok litt øvelser for kjerne og mobilitet. Det skulle vise seg søndags morgen at hamstring hadde tålt lørdagen rimelig bra.
Oppmuntret av lørdagens erfaringer ble jeg med de to på den første baneøkta her søndag morgen. Mens de to løp intervaller på 400 meter, løp jeg i vekslende tempo, alt fra 6-blank-fart til 5,15 pr km via 5,30. Det virket som hamstring var helt med på 5,30 fart, men ikke 5,15. Da økte smerten på bakside venstre lår. Jeg eksperimenterte også med å gå 250 meter for hver 1000 meter jeg løp, dette med tanken på å gjøre det samme på Santa Pola Halvmaraton søndag om en uke (19.januar).
Det er ikke å overdrive når jeg sier at jeg kommende uka har store forventninger til treningsleir her i Santa Pola sammen med gode treningskamerater, trening i varmere strøk, mye hvile og restitusjon samt en halvmaraton på slutten av oppholdet. Det var 20 grader da vi landet på flyplassen i Alicante. Kontrasten til treningsforholdene hjemme på “Nordpolen” er store. Is og snø er underlag vi trener på flere måneder i året, av og til med piggsko på bena og og godt kledd i tillegg. Her; shorts og t-skjorte kommer du langt med på de aller fleste øktene. Dersom du er en av disse “early birds” som er ute før sola står opp, kan det være litt småkjølig en time eller to, men det går helt fint allikevel. Det er egentlig et treningsparadis her i januar sammenlignet med hjemme.
Besøk bloggen her: https://livet-alf.blogspot.com/
KONDISBLOGGERNE
Se alle blogginnlegg fra Alf