Først løp Pål inn til ny pers på maraton – så fikk han påvist hjernesvulst

Denne saken stod også på trykk i Kondis nr 8 som kom ut 20. november 2019.

Pål Oraug trente mye opp gjennom oppveksten, men hadde et lengre opphold i voksen alder. For 5 år siden starten han å trene, og etter hvert også å konkurrere noe for Sarpsborg IL og senere også for Team Sportsmanden. Maraton startet han med i 2016. Debuten kom under Unionsmaraton med tida 2.45.36. Etter det har det blitt flere løp. Han vet ikke selv helt hvor mange.

– Nei, jeg har ikke telt dem, men det er kanskje 10-12 stykker, sier Pål, som nå har fått et annet perspektiv på løpingen sin.

– Tidligere trente jeg for å bli bedre, og det var svært motiverende de gangene jeg perset. Nå er jeg mer opptatt av å trene for å opprettholde en sunn livsstil som skal hjelpe meg å holde kreften i sjakk, forteller han.

Kronisk og ondartet kreft

Pål har ingen tro på at han kan bli helt frisk fra kreften, men han håper å leve med den i mange år framover.

– Etter at jeg fikk det jeg trodde var et epileptisk anfall på tredemølla, dro jeg til legen og ba om MR av hodet. Det fikk jeg. Allerede før jeg rakk å komme meg hjem etter MR, fikk jeg telefon om at jeg burde dra til sykehuset. Der fikk jeg beskjed om at de hadde funnet en hjernesvulst. Tre uker etterpå ble jeg operert for første gang, sier en imponert Pål som er svært takknemlig for at han ble så raskt behandlet.

– Vi er heldige som bor i Norge. Vi har et fantastisk helsevesen som tar deg på alvor og gir deg prioritert og rask behandling når du får så alvorlige diagnoser som det jeg fikk. Jeg hadde ikke tegnet privat helseforsikring med behandlingsprioritering en gang, men slapp likevel å vente i helsekø, sier 40-åringen.

Selv måtte Pål operere to ganger, men er fortsatt ikke helt kvitt svulsten. Etter den siste operasjonen ble det 33 strålinger, og dagen etter målgang på årets Oslo Maraton startet han cellegiftbehandling.

– Jeg ble utrolig trøtt og sliten av strålebehandlingen. I tillegg så går det ut over hukommelsen og det kognitive. Det har derfor vært lite trening de siste månedene. Det har blitt noen turer i moderat og lett tempo, men ingen ordentlige langturer og hardøkter som før. Jeg er ikke i noen maratonform lenger, sier mannen som nå er mer opptatt av å gjennomføre enn å hevde seg i toppen av resultatlisten.

Meldte seg på Oslo Maraton

Pål var ferdig med strålebehandlingen rett før Oslo Marton. Selv om han ikke hadde hatt en eneste langtur på over 20 kilometer, så meldte han seg på helmaraton i Oslo den 21. september.

– Jeg har hatt noen turer på 15-20 kilometer, men ingen over det. Det burde jeg nok, men jeg har vært så sliten og trøtt under og rett etter strålebehandlingene at jeg har ikke orket like mye som før. Målet var derfor kun å gjennomføre. Jeg var litt spent før start. Tenkte jeg skulle åpne forsiktig og finne meg en god rygg å løpe i, men kjente meg selv godt nok til å vite at det kunne være jeg åpnet for hardt, forteller Pål, noe han også gjorde.

De første 10 kilometerne ble unnagjort på 40 minutter. Det merket han etter hvert, og allerede ved 18-19 kilometer begynte det å bli temmelig tungt.

– Vanligvis pleier det å bli tungt fra rundt 30 kilometer, men denne gangen kom det langt tidligere. Ikke så rart kanskje ettersom jeg kun har fått trent 35 timer siden 1. mars. Det har også blitt for lite intesiv trening og alt for få langturer, sier mannen som kom i mål på imponerende 3.02.29.

– Jeg er svært godt fornøyd med resultatet, og veldig takknemlig for alt jeg har fått. Arrangøren gav meg gratis startplass da de fikk høre min historie, og Aktiv mot kreft gav meg T-skjorte som jeg promoterer med stolthet. Jeg setter stor pris på å kunne løpe i Oslo Maraton og sette fokus på kreftsaken, sier han.

Prioriterer løpingen

Pål vet at han aldri vil bli helt frisk fra kreften. Operasjonene og strålingene har klart å redusere størrelsen på svulsten og fjernet det meste, og med cellegiften håper de at svulsten blir ytterligere redusert og videre kapslet inn slik at den får dårlige vekstvilkår.

– Det er imidlertid stor sjanse for at den tar seg opp igjen og at jeg må gjennom flere runder med nye behandlinger. Tilstanden er kronisk og ondartet. Dette blir som et maraton i livet eller kanskje mer som et ultraløp der det er om å gjøre å aldri gi seg. Jeg må derfor sørge for å være i optimal form. Med en sunn livsstil så er det større sjanse for å holde kreften i sjakk, og videre være i form til å tåle behandlingene, sier han.

Pål har nå lagt Oslo Maraton bak seg, og nå venter elgjakta. Her skal han gå med løshund og samtidig prøve å drive elgen mot skytterne på jaktlaget.

– Da blir det mye gåing og fin trening, sier han.

Det bekymrer ikke Pål at elgjakta faller sammen med den første cellegiftskuren som i skrivende stund nettopp er startet opp.

– Jeg får ta det som det kommer. Jeg skal uansett ta cellegiften som tabletter og ikke intravinøst. Blir jeg syk og redusert av cellegiften, ja så blir jeg det. Jeg kan ikke bekymre meg for det på forhånd, sier han.

Pål har bestemt seg for å leve mer i nuet og nyte livet mest mulig sammen med kjæreste, familie og de to barna på 8 og 10 år. Treningen vil fortsatt være viktig, men nå primært på en mer forebyggende måte.

LES OGSÅ: Forsker: Trening reduserer risikoen for å få kreft