Hans Smedsrød og Henriette Albon beste norske i VM terrengultra

Litt stang ut for de norske

Årets VM terrengultra var det klart korteste som er arrangert hittil, men løypa på 44 km med 2200 høydemeter var likevel ikke lett.

Allerede før start måtte Erik-Sebastian Krogvig kaste inn håndkleet. Runar Sæther pådro seg en hamstringsskade underveis og Sylvia Nordskar skadet låret tidlig i løpet og ble hentet i ambulanse. I tillegg ble flere litt "overrumplet" av den harde åpningsfarten som gjorde at de havnet i køen på de tekniske partiene - der de hadde sin absolutte styrke - men der det var veldig vanskelig å passere.

Noruegas løpere og ledere er klare for VM. (Foto: Erik Vangsnes)

Leder i NFIFs ultraløpstvalg, John Henry Strupstad, sier om innsatsen: "Sportslig hadde vi ikke marginene med oss i dette mesterskapet. Med Krogvig ute med skade og Nordskar som måtte bryte tidlig, mistet vi to topp 10-kandidater. Mange måtte kjempe seg til mål med skader og kramper. Vi har mange unge og lovende i trail-sammenheng i Norge, og jeg tror og håper vi kan nærme oss medaljer neste gang".

Terrengultraløping er en stor idrett på de fleste kontinenter, og spesielt i sør-Europa. Det fikk de nordiske deltagerne merke i lørdagens IAU World Trail Championchips i portugisiske Miranda do Corvo. Derfor er Hans Kristian Smedsrøds 39. plass og Henriette Albons 41. plass sterke resultater i et mesterskap som samlet deltagere fra 51 nasjoner.

GULL:
Litt gullukt ble det uansett for de norske siden Henriettes mann, Jonathan Albon, som representerer Storbritannia - vant herreklassen etter et imponerende løp. Dermed endte en gullmedalje opp i Bergen og Norge.

Vi så på facebook at blant annet de franske løperne hadde vært på treningssamling i løypene, og spurte Henriette om hun trodde dette hadde stor betydning:
- Løypa var veldig teknisk krevende og variabel, så det å ha trent i løypa i forkant hadde nok mye å si med tanke på å vite hvor og når man skulle trykke til og holde igjen. I tillegg hadde det nok vært en fordel å vite hva slags terreng og profil man burde trene i på forhånd, sier hun.

Se også forhåndsomtalen: Det nærmer seg VM i terrengultra for 7 norske utøvere

Starten har gått. (Foto: Ella Marie Vangsnes)

Herreklassen

Hans-Kristian Smedsrød nummer 39 av 206
- Jeg hadde som hovedmål å bli beste skandinaver i årets VM. Dette klarte jeg med glans og jeg er storfornøyd med egen innsats. Hittil har jeg hatt en strålende sesong, og jeg håper jeg kan klare å holde momentet gående videre, sier Hans Kristian Smedsrød etter sin andre VM-deltagelse i terrengultra. Han var tydeligvis spesielt fornøyd med å ha slått svenskene.

Selv med en forventning om topp 20 var det en fornøyd Hans Kristian Smedsrød som oppsummerte løpet. Konkurransen var betydelig tøffere (flere toppløpere) enn det han vanligvis møter selv i de store internasjonale ultraløpene. Fram til halvveis lå han på plasseringer mellom 50 og 60, men med en sterk avslutning - som han ofte har - løp han inn til 39. plass og ble klart beste norske løper.

Hans Kristian Smedsrød hadde med seg mikrofonen og jhar publisert en podcast fra helga der han har intervjuet alle de norske løperne og laglederne:
Podcat "nå er det alvor": #57 - VM Terrengultra 2019

Hans Kristian passerer underveis. (Foto: Erik Vangsnes)

Hallvard Schjølberg nummer 89
- Fantastisk artig og treffe så mange hyggelige fjellløpere fra hele verden. Dette er virkelig en stor idrett i mange land og veldig inspirerende å se hvor mange som virkelig satser og legger prestisje i dette, sier Hallvard Schølberg som er vant med lengre distanser og roligere åpningsfart - og havnet i køproblemer.

- Ut fra start gikk det vanvittig raskt og jeg ser nå i etterpåklokskapen at jeg burde løpt raskere de første kilometerne for å sikre en mye bedre plassering før man havnet ut i de dype Portugisiske skoger. Når vi kom ut i terrenget, på tekniske smale stier, bratte stigninger og utforkjøringer, noe som virkelig passet meg, gikk tempoet på løperne foran drastisk ned. Det ble mye "køjogg" og faktisk full stopp og venting noen steder, det var svært få steder man kunne passere grunnet det ulendte terrenget, sier Hallvard.

- Det var tungt å hele tiden ligge i rygg på utøveren foran deg for å lete etter en mulighet for å smyge seg forbi. I starten lå jeg langt bak, men etter omlag 20 km hadde jeg passert 50-60 løpere og fikk herifra og inn til mål betydelig bedre flyt og fart på stien, men hadde nå tapt altfor mye tid for å kunne få en god plassering i mål, sier er sånn passe fornøyd løper etter målgang.

Hallvard heies på av norske supportere. (Foto: Erik Vangsnes)

Runar Sæther nummer 132
- For min del ble det langt fra det resultatet jeg både håpet og trodde på, og jeg er naturlig nok fryktelig skuffet. Men skader er det lite å gjøre med, og med en «ødelagt» hamstring etter 17-18 km handlet det egentlig bare om å forsøke å komme til mål, sier Runar Sæther som tapte mye tid og mange plasseringer på andre halvdel av løpet.

- Vi hadde lovet hverandre på forhånd at vi, så langt det var fysisk mulig, skulle fullføre om vi så måtte gå i mål. Så det var fokuset mitt. Smertefullt, både fysisk og mentalt, og kanskje ikke det lureste med tanke på skaden, men samtidig kjentes det godt å ha fullført. Mye følelser i etterkant og jeg kjenner fortsatt på skuffelsen over ikke å ha fått vist hva jeg vet jeg kan, sier Runar.

Runar på vei over broen. (Foto: Erik Vangsnes)

DNS for Erik-Sebastian Krogvig
- Det ble ikke noe løp på meg dessverre. Har slitt med skade etter NM, klarte akkurat å komme meg i gang og klarte to uker med løping i forkant av avreise Portugal. Dessverre var nok iveren og viljen litt for stor og jeg slo opp skaden i de siste dagene før konkurransen. Utrolig kjedelig og skuffende å ikke kunne løpe for Norge i VM, sier Erik-Sebastian Krogvig som i fjor ble nummer 40 i VM og sammen med Tom Erik Halvorsen og Hans Kristian Smedsrød sikret en 8. plass i lagkonkurransen til Norge.

Erik-Sebastian fikk i alle fall være med på dette lagbildet dagen før start. (Foto: Sylvia Nordskar)

Gull til Varegg Friidrett og britiske Jonathan Albon
Bergensbosatte Jonathan Albon løp inn til seier i herreklassen etter å ha fått en luke til de nærmeste konkurrentene etter ca 30 km, og luken på to minutter han hadde ved sjekkpunkt 34 km holdt helt til mål for briten som bl.a. ble Skyrunning Ultra World Champion i fjor og også er ubeseiret som OCR World Champion. Dermed var det ingen kjempeoverraskelse at han vant, men like fullt imponerende med enda en tittel på 30-åringen.

- Jon satset hardt inn mot løpet, dvs prioriterte det over for eksempel Transvulcania som han løp for en måned siden, sier kona Henriette som altså representerte Norge.

- Kroppen hans kjentes bra i forkant og han visste at løypa passet han bra. Dermed valgte han å åpne hardere enn han pleier og gå for seieren. Det viste seg at det lønte seg, det holdt helt inn. Han sier selv at dette er nok noe av det største han har vunnet, det er noe eget å konkurrere for landslaget med flagget på brystet, samt at det er mange gode med.

Jonathan på toppen av nok en seierspall. (Foto: Ella Marie Vangsnes)

RESULTATER HERRER:

Lagkonkurransen (42 nasjoner med 3 tellende løpere):

Løypesjekk dagen før dagen. (Foto: Sylvia Nordskar)

Kvinneklassen

Henriette Albon nummer 41 av 165
- Etter å ha reflektert litt over løpet tror jeg nok at jeg hadde litt lite løpserfaring til å kunne prestere optimalt. At løpet ble første konkurranse i år ble vel heller ikke ideelt, og neste gang vil jeg nok prøve å legge inn ett par løp i forkant (helst i varmere strøk enn Bergen), sier Henriette Albon - som i tillegg til å være beste norske deltager i VM kunne juble over seier til mannen Jonathan - som konkurrerer for Storbritannia. Litt norsk og bergensk gull ble det derfor likevel.

- Under løpet ble væskeinntaket litt for lavt de første 10 km som førte til kramper i hamstringen fra ca 17-18 km. Jeg har aldri hatt problemer med kramper før så dette var litt overraskende. Dette førte igjen til noen vonde fall, men heldigvis løsna det greit rundt 30 km når drikkestasjonene og nedoverbakkene var tettere, sier Henriette.

- Kom meg gjennom løypa på en grei tid, men kan vel ikke si meg veldig godt fornøyd. Tror også at det å løpe i den norske drakta førte til litt ekstra nerver i forkant av løpet, som jeg sikkert vil håndtere bedre neste gang. Visstnok er det noe som heter body glide som hadde hindra gnagsåra mellom låra jeg ikke trodde skulle være ett problem heller, sier hun lattermildt.

Henriette passerer. (Foto: Ella Marie Vangsnes)

Molly Bazilchuk nummer 80
- Jeg hadde en trøblete oppladning til VM, og kjørte derfor et nokså konservativt løp. Løypa var svært variert, og jeg og flere andre nordmenn opplevde at vi var sterkest på de tekniske delene. Dessverre var det ofte smalt og vanskelig å komme forbi der, sier Molly Bazilchuk.

- Jeg var uansett fornøyd med å løpe meg opp 10 plasser siste mila, men vet at jeg har potensialet til å gjøre det mye bedre med riktig opplading en annen gang, sier hun.

Molly-selfie fra trening dagen før løpet.

Molly får fikset litt på kveet med flere av de andre norske som tilskuere. (Foto: Ella Marie Vangsnes)

Sylvia Nordskar ut med skade
Dagens uheldigste norske løper var Sylvia Nordskar som allrede tidlig i løpet måtte hentes ut med sykebil.

- Det var en opplevelse å få være med til VM i ultra terreng sammen med det norske laget og så mange forskjellige nasjoner og løpere i verdensklasse. Jeg var svært spent på hvordan nivået på verdens beste ultraløpere faktisk var og fikk tydelig bekreftet at det er høyt, sier Sylvia .

- På konkurransedagen åpnet jeg hardt som planlagt for å kunne kjenne litt på farten til de aller beste, men la meg etterhvert på et mer fornuftig nivå da vi begynte en av de mange tekniske og utfordrende stigningene i løypa.

- Desverre ble ikke resten av løpet helt som planlagt, da jeg røsket av meg deler av låret på en trekvast jeg skulle forsere og ble istedenfor liggende for å vente på hjelp mens løperne passerte meg på stien. Jeg ble fraktet til sykehuset i Coimbra relativt kjapt og med god hjelp fra kirurger på akutten fikk de lappet sammen riftet i låret mitt til noe jeg tror og håper vil lege uten vedvarende skader.

- Jeg er lei meg for at VM debuten endte slik, men tar med meg alle de flotte opplevelsene jeg fikk fra helgen som motivasjon og gode minner. Jeg er veldig motivert for en ny mulighet til å representere Norge i et nytt mesterskap. Da blir det revansj for dette kjedelige uhellet og trolig en lengre løype som kanskje passer meg enda bedre, sier Sylvia.

Vår uheldigste løper, Sylvia Nordskar, som måtte hentes i løypa med sykebil. Likevel smiler hun etterpå. (Foto: Gustav Vasdal)

RESULTATER KVINNER:

Lagkonkurransen (31 nasjoner med 3 tellende løpere):x

Det norske laget på scenen under åpningsseremonien. (Foto: Ella Marie Vangsnes)