Holmenkollstafetten - der bredden får mer oppmerksomhet enn eliten

Allerede i 1931 passerte stafetten 1000 løpere og har siden vært et av Norges største idrettsstevner. Etter 6 år med avlysning under krigen så ble det deltakerrekord i 1946 med 2805 løpere. Siden har stort sett alle viktige medier fulgt stafetten tett. Slik er det ikke lenger selv om det i år var hele 43000 løpere fra alle kanter av Norge samlet i hovedstaden.

NRK
Allmennkringkasteren NRK, som har rettighetene til friidrett i Norge, klarte ut på natta (i et sterkt forsinket kveldsnytt) å bringe litt fra stafetten, men da var det innspurten til Petter Northug på Bislett som var hovedsak (se bildet på toppen av denne artikkelen). Men NRK viste også fallet til Thomas Roth utenfor Bislett og Gulars innspurt på stadion. I alt 1 min og 20 s hvorav en del var et "tull og tøys-intervju" med Petter Northug. Nrk.no brakte ingenting - ikke engang resultatene.

TV2
TV2 var en tur i Frognerparken under stafetten for å intervjue Gjert Ingebrigtsen om helsa hans og hvordan det gikk ellers med familien. Det ble et 12 minutters intervju hvor av deler av det ble sendt på i sportsnyhetene to ganger kvelden etter stafetten. Hele intervjuet kan ses og høres på tv2.no. Det ble fortalt at Gjert var i Oslo i forbindelse med stafetten for å følge opp Per Svela, som han er trener for. I et glimt klipt inn i intervjuet så vi Per Svela, men utover det var det ikke et ord om Holmenkollstafetten. Det kom heller ikke noe på tv2.no fra stafetten. 

Aftenposten
Aftenposten hadde en liten snutt fra NTB om at Therese Johaug vant Holmenkollstafetten - med et bittelite arkivbilde av Johaug. Lederen for sportsredaksjonen i Aftenposten, Bertil Valderhaug, beklaget den dårlige dekningen. De hadde planlagt å dekke stafetten langt bedre, men uheldige omstendigheter gjorde at det ikke ble slik.

VG
VG hadde enda mindre dekning enn Aftenposten, men i en nyhets-feed på nettet (som er felles med Aftenposten) fikk vi vite at det ble Johaug-seier i Holmenkollstafetten og at Amalie Iuel løp inn til 2. plass for Tjalve, men ingenting om hvem som vant for menn.

BT
I Bergens Tidende fant vi ingenting på et søk på avisens nettside, - kun at Gular vant herreklassen i 2019. Men det var i hvert fall 12 linjer uten bilde i avisens digitale søndagsutgave på nett. Der får vi vite at Gular og SK Vidar vant eliteklassene, men ingenting om den intense duellen mellom Gular og Varegg om å bli beste lag fra Bergen.

Nå har vi ikke hatt tilgang til alle papiravisene, så det kan være noe vi ikke har fått med oss. Vi har imidlertid kryssjekket opplysningene
ovenfor med mange kilder. Når NTB sender ut et arkivbilde av Therese Johaug med deres nyhetssak om Holmenkollstafetten, så ble det ikke mange ferske bilder som landets aviser kunne bringe videre fra årets stafett.

Direktesport var der og sendte direkte fra folkefesten på Bislett i mange timer både fra eliteklassene og bedrifts- og mosjonslagene. Det kostet mye for Tjalve å få til denne sendingen. Tjalve bekrefter at det var en kostbar produksjon, men at de ikke har anledning å si noen om prisen. En gjetning kan være en halv million. Uansett er det en frisk satsing fra Tjalve og Holmenkollstafettens side som gjorde at abonnenter av Nettavisen og 80 små og store lokalaviser kunne følge stafetten live hele dagen.

Fra Aftenposten 15. mai 1972:


Andre tider i 1972: Gular vant både eliteklassen, klasse 1 og old boys-klassen i 1972 og fikk bred omtale over to sider i Aftenposten den gang en avisside var dobbelt så stor som i dag.  Det ble Gular-seier i år også - som så vidt ble nevnt i en liten notis i Aftenposten på dagen 50 år etter disse to sidene sto på trykk.. (Faksimiler fra Aftenposten 15.5.1972)

Mistet interessen?
Hva betyr det at riksmediene ser ut til å ha mistet interessen for Holmenkollstafetten? For den har vært veldig stor om vi går 40-50 år tilbake i tid og ganske stor også rundt tusenårsskiftet. Kanskje det ikke betyr så mye for Holmenkollstafetten? Omtale i papiraviser og nettaviser og levende bilder på TV er selvsagt fortsatt viktig. Men nå flommer det over av bilder, småsnutter og meldinger fra deltakerne i sosiale medier, så Holmenkollstafetten blir likevel omtalt og kjent rundt om i landet.

Tjalve mener at de som arrangør kan gjøre mer på PR-fronten. Men det er ikke alene nok til å snu en generell trend hvor mediene lager mer og mer stoff om færre og færre idretter, profiler og store begivenheter. Det blir også mer og mer om utenlandsk idrett. NRK og TV2 tar heller ikke oppgaven som allmennkringkastere like alvorlig når det gjelder sport som for nyhetsdekningen forøvrig. Det koster dem ikke så mye å hoppe bukk over landets største idrettsstevne. I tillegg er antall idretter som finnes i Norge blitt mer enn mangedoblet siden 1970-tallet, så de vil uansett ikke rekke innom alt.

Likevel er det med forundring vi ser at i Sverige er Stockholm Marathon, Vasaloppet og Göteborgsvarvet store mediebegivenheter med maratonsendinger på TV. Birken har hatt bra TV-dekning av både rennet og rittet og NRK har de siste årene hatt direktesending fra Oslo Maraton, men dette kan ikke sammenlignes med TV-dekningen fra Vasaloppet og Stockholm Marathon.

Inn maratonporten: 2887 ankermenn og -kvinner løp gjennom maratonporten på Bislett i løpet av nesten fire timer. En av dem var Specman, supermannen fra Specsavers. (Foto: Kjell Vigestad)

Les: Rekorder og dramatikk da Gular og Vidar vant Holmenkollstafetten 2022

Norges største idrettsarrangement
Holmenkollstafetten har lenge vært det idrettsarrangementet i Norge som har samlet flest deltakere med Norway Cup på andreplass. Mange andre løp er høyt plassert blant landets største arrangementer som Oslo Maraton, Bergen City Marathon og Sentrumsløpet. Birken med renn, ritt og løp er også store arrangementer som er blant landets største kulturbegivenheter som festivaler og arenakonserter.

Årets Holmenkollstafett var historiens tredje største når det gjelder påmeldinger. Rundt 750 lag hadde fått påmeldingen overført til i år fra den avlyste stafetten i 2020, så frafallet ble litt større enn vanlig når stafetten gikk 2-3 år etter at påmeldingen ble sendt. Likevel ble det ikke så stort som i 2016 da stafetten ble arrangert i langhelga etter Kristi Himmelfartsdag. Da var det mange lag som ikke klarte å stille lag siden mange valgte heller å ta seg en lang-weekend enn å løpe i Oslo. 

De første store løpene i år har relativt sett hatt langt færre påmeldte enn før pandemien, og også klart færre av de påmeldte som kom til start enn Holmenkollstafetten. De fleste kulturarrangement denne våren har så langt hatt svakere billettsalg enn ønskelig. Folk har vært avventende og flere enn normalt har ikke benyttet billettene de har kjøpt.

I Holmenkollstafetten fullførte hele 90 prosent av de påmeldte lagene og antall påmeldte lag var nesten på rekordnivået fra før pandemien. Det er langt bedre tall enn for eksempel Sentrumsløpet for tre uker siden hvor antall som løp 10 km bare var på halvparten av hva det var rett før pandemien. Tallene fra Holmenkollstafetten kan tyde på folk nå har lagt pandemien bak seg, og at både mosjonsløp og sykkelritt og andre typer kulturarrangementer kan se fram til "fullt hus" denne sommeren.

Deltakertall for Holmenkollstafetten før og etter pandemien:

(I beregningen av deltakertall for Holmenkollstafetten er antall fullførende lag ganget med 15 løpere per lag. Nå er det noen løpere som løper for mer enn ett lag og noen lag må redde situasjonen ved forfall i siste liten ved at en løper to etapper. Dette er det ikke tatt hensyn til i utregningen.)


Defilering: Det var fulle tribuner da det var klart for den første Holmenkollstafetten etter seks års opphold under krigen. Det var rekorddeltakelse med 187 lag og hele 2805 løpere på startstreken. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum)
 

Deltakertall i Holmenkollstafetten helt siden 1923