Landene er heller ikke helt ulike i geografisk beliggenhet i forhold til ekvator. Japan strekker seg i breddegrader omtrent på høyde med Syd-Europa. Og det kan komme kraftige snøfall i april (selvopplevd i begge land).
I befolkningsmengde skiller Japan og Norge seg derimot kraftig fra hverandre. Japan med sine 127 millioner innbyggere har en befolkningstetthet på 336 innbyggere pr. kvadratkilometer. Norge har 14.
Japan kan også sies å være et vintersportsland siden de, sammen med Norge, er ett av kun seks land som har arrangert vinter-OL to ganger (Sapporo 1972 og Nagano 1998). Neste år skal Japan derimot arrangere sommer-OL - noe landet for øvrig bærer preg av nå. Markedsføringen og forberedelsene er for lengst startet. Ingenting overlates til tilfeldighetene i Japan. Der er det presisjon til fingerspissene. Man kan for eksempel stille klokka etter togavgangene – og dette vet vi av erfaring nødvendigvis ikke er tilfellet i andre land vi kjenner til.
Nasjonal rekord på maraton
Også på maraton kan man, med litt godvilje, si at Japan og Norge har likheter. I alle fall når man snakker om rekorder. Den japanske rekorden på maraton er 2.05.50, satt av Suguru Osako i Chicago Marathon i fjor høst. Dette er omtrent identisk med den norske rekorden, 2.05.48, satt av Sondre Nordstad Moen i 2017. Den satte Sondre for øvrig nettopp i Japan. De to rekordholderne er dessuten også jevngamle – begge født i 1991.
Men utover disse to rekordholderne skiller Japan og Norge seg stort fra hverandre. I fjor alene var det ni japanere som løp under 2:09 på maraton. I Norge er Sondre i en klasse for seg og den eneste som, gjennom alle tider, har løpt under 2:10. Dette er for så vidt ikke så rart når vi tenker på at Japan, i tillegg til å ha lange tradisjoner for maraton, har 127 millioner innbyggere å ta av.
Japanerne er dessuten veldig dedikerte, strukturerte og pliktoppfyllende. Dette er essensielt om man skal bli god i idrett – og kan godt på vei kompensere for at talentet nødvendigvis ikke er like stort som blant øst-afrikanerne. Det sies også at det er nettopp denne dedikerte og strukturerte treningen gjennom mange år som har gjort Sondre Nordstad Moen så god som han har blitt.
Opprydning og røykeforbud
Men på idrettsfronten har Japan fått til noe Norge ikke har klart på mange år. Japan var nemlig blant landene som var kvalifisert da fotball-VM ble arrangert i Russland i fjor. De sportslige prestasjonene skal jeg ikke gå nærmere inn på (interessen min er adskillig større for maraton enn fotball), men jeg husker godt at bilder og video gikk verden rundt da de japanske supporterne etter kampene hadde med seg sine egne søppelsekker og ryddet tribunene etter seg. Dette i sterkt kontrast til supportere vi har sett fra andre nasjoner som kan finne på å gjøre hærverk etter kampene. Japanerne skulle forlate stedet like strøkent som da de kom, og det samme gjorde for øvrig også de japanske spillerne i garderoben. Selv etter at Japan i 16-delsfinalen i VM ble slått ut av Belgia, ryddet japanerne opp etter seg – med tårer i øynene etter tapet.
Andre nasjoner var imponert over japanernes oppførsel. For dessverre har verden kommet dit hen i dag at vi blir imponert over folk som oppfører seg slik det strengt talt burde være en selvfølge at man oppfører seg. All respekt til japanerne som går foran som gode forbilder og viser oss andre hvordan vi alle selvfølgelig burde opptre.
Helt stille
I Japan ligger denne oppførselen nedarvet i deres kultur. Dette fikk jeg selv oppleve i påska da jeg var på ferie i Tokyo. Det finnes ikke søppel i gatene, ingen tagging på vegger og gjerder, ingen overfylte oppslagstavler. Og det er heller ikke lov å røyke på gata. Det er kort og godt ryddig og ordentlig overalt.
Dette gjenspeiler hvordan japanerne er i oppførsel: høflige og ordentlige. De venter pliktoppfyllende på grønt lys i fotgjengerovergangene selv om det ikke er noen biler å se. Og når t-banen eller toget ankommer stasjonen (som nevnt alltid like presis) har japanerne stilt seg høflig opp i kø for å gå om bord. Ingen brøyting og spisse albuer. Og i vognene er det (minst) like stille som på et norsk bibliotek. Ingen høylytt snakking i telefonen. Jeg opplevde å havne i samme vogn som en skoleklasse på tur. Det var 25 unger i 10-12-årsalder og alle satt helt stille og rolig på plassene sine og leste i hver sin bok. Jeg må dessverre si at jeg har vanskeligheter med å forestille meg noe tilsvarende i Norge.
Den mest utbredte religionen i Japan er buddhisme. Buddhistene tror på reinkarnasjon. Gjenfødelse.
I mitt neste liv vil jeg bli japaner.
Arigato.
Bildet viser ikke bare japanere ute på treningstur i Tokyo, men også hvor rent det er i gatene.
Selv i en millionby som Tokyo finnes det mange parker - med oppmerkede joggeløyper.
Ved og i parkene, og for så vidt også mange andre steder i Tokyo, finnes det låsbare skap hvor man kan legge igjen sakene mens man for eksempel tar seg en løpetur.
Tokyo forbereder seg til å arrangere OL neste sommer. Japanerne vil nok være med å sette sitt preg på toppen av resultatlistene, deriblant på maraton for både kvinner og menn. Klatring vil for øvrig komme på OL-programmet for første gang i 2020, og japanerne må også der ansees for å være blant forhåndsfavorittene.
Røykeforbud i Tokyos gater.
Japanske magasin for de spesielt (løps)interesserte.
