Athen Marathon – fortid og nåtid

Den greske historieskriveren Herodot, som levde på 400-tallet før Kristus, forteller detaljert om hva som skjedde. Vi må langt tilbake i historien, til år 490 før Kristi fødsel. Langt mot øst lå Perserriket, som hadde underlagt seg store områder i Midtøsten. Kong Dareios hadde erobret Lilleasia og sendte derfra sine tropper til sjøs over Adriaterhavet. Målet var å ta Athen. Det skulle skje med krigsskip som kunne angripe fiendtlige skip, og med transportskip lastet med fotsoldater og hester til landsetting.

De seilte mot byen Marathon som de mente var godt egnet for bruk av rytteri. Og dessuten lå det nærmest fra der de kom. Da dette ble kjent, gikk alarmen i Athen. Den fryktede persiske hæren var på vei. Athenerne sendte umiddelbart tropper mot Marathon. De stod under ledelse av 10 strateger. I tillegg til dette, måtte de ha mer forsterkninger for å stoppe persernes hær.

År 490 f.Kr. og år 2024 e.Kr. – en sammenstilling av begivenhetene

Kunngjøring

År 490 f.Kr.: Athenerne hadde behov for hjelp. Filippides ble sendt som herold til Sparta for å be om hjelp. Han var profesjonell hurtigløper. Han løp fra Athen til Sparta på to dager, en strekning på ca. 240 km. (I vår tid arrangeres ultraløpet Spartathlon til minne om Filippides bragd.) Spartanerne besluttet å hjelpe, men kunne imidlertid ikke reise før det var fullmåne, i henhold til sine lover. Athenerne fikk til alt hell også hjelp fra Plataia, som takk for at athenerne tidligere hadde kommet plataierne til unnsetning. Plataia lå nord-vest for Athen

År 2024 e.Kr: Marathon-komiteen i Athen sendte ut en kunngjøring om løpet på deres nettside, og ba folk fra hele verden komme til Marathonass. Mange besluttet å komme, og på kort tid var alle startnumre utsolgt. Ingen reserverte seg mot å reise før det ble fullmåne.

Utrustning og transport til Marathon

År 490 f.Kr.: Utrustningen bestod av hjelm, skjold, sverd og lanser. Anslått vekt per person var 32 kg. I tillegg måtte de frakte proviant. Reisen gikk til fots.

År 2024 e.Kr.: Utrustning bestod av supersko, vekt pluss/minus 200 g. Shorts og trøye i syntetisk, pustende materiale, mye resirkulert plast. Ingen hjelm, men solbriller og caps i ulike farger, samt lommer fulle av gelposer. Løperne ble kjørt i busser tidlig på morgenen fra Athen. Vi dro ca. kl. 06.00 og var fremme en times tid senere. Starten gikk klokka 9. Det var 13-14 grader som er en fin løpetemperatur, men en frisk bris gjorde det kaldt å vente på start.

Registreringskøen for maratonløperne var lang, både inne i lokalet og utenfor. (Foto: Arne Storheim)

Køen ble overvåket av soldat fra antikken. (Foto: Arne Storheim)

Oppstilling

År 490 f.Kr.: Athenerne stilte opp slik: På høyre fløy stilte de opp de som var under ptolemarchens kommando (den øverste kommando). Så i midten kom de folkelige avdelinger etter hverandre i rekkefølge. På venstre fløy kom plataierne. Spartanerne hadde enda ikke kommet frem. På grunn av sine lover dukket de opp to dager for sent.

År 2024 e.Kr.: Alle løpere fordeles til startgrupper. Inndelingen er gjort på bakgrunn av resultater fra tidligere løp de siste to årene, for dem som har et resultat.

Starten går

År 490 f.Kr.: På et gitt signal styrtet athenerne i stormløp mot barbarene. Da perserne så dem komme i fullt løp, gjorde de seg klar til å motta dem. De mente at athenerne måtte være grepet av en ulykksalig galskap, når de, så få de var, stormet slik frem uten å ha ryttere eller bueskyttere til sin hjelp.

År 2024 e. Kr.: Like før start, full musikk og en speaker som fikk opp stemningen. Så gikk startskuddet (opp i luften J). Godt å komme i gang, og ikke minst å få varme i kroppen. Det blåste friskt – heldigvis medvind i mesteparten av løypen.

Det blåste friskt ved starten, og det var medvind mesteparten av løpet. (Foto: Arne Storheim)

19 000 løpere stod klare for 42,2 km . (Foto: Arne Storheim)

Underveis

År 490 f.Kr.: Det ble kjempet en lang tid ved Marathon. I sentrum seiret perserne og brøt gjennom rekkene. Men da kom athenernes to fløyer til unnsetning. De svingte inn mot midten og gikk mot perserne, som ble avskåret. Med denne knipetang-manøveren klarte de å jage perserne på flukt ned mot sjøen. Perserne flyktet mot skipene sine.

År 2024 e.Kr.: De første 10-12 km er flate og lett å løpe. Men så begynner det. Fra ca. 12 km og frem til 30 km er det lange, slakke motbakker med litt flater innimellom. Pulsen går gradvis opp og farten tilsvarende ned. Det krever god disiplin og planlegging å løpe med negativ split i denne løypen. Det lyktes jeg ikke med.

Løper fra antikken. Selveste Pheidippides? (Foto: Arne Storheim)

Seier – målet er nådd!

År 490 f.Kr.: Perserne flyktet mot skipene sine, mens grekerne stormet etter dem. Flere persere skal ha løpt ut i myrer i området og druknet. De som kom seg om bord i skipene, flyktet vekk. En stor seier for grekerne, og et uventet tap for den til da uovervinnelige persiske hæren.

År 2024 e.Kr.: De siste kilometrene er lette å løpe, inn i sentrum av Athen. Målgang er i Panathinaikos stadion. Den er fra oldtiden, og ble brukt i de olympiske leker allerede på 500 og 400-tallet før Kristus. Den kalles også for Kallimarmaro – den vakre marmor, siden alle tribuner rundt er laget med hvit marmor. Man skulle gjerne avsluttet med en storslått spurt på et slikt sted hvor fortid og nåtid møtes. Men kramper i beina gjorde at det gikk sakte mot mål. Det ble likevel en fantastisk opplevelse, i hjertet av europeisk historie.

Så var det historien om Pheidippides. Straks slaget var vunnet, sendte athenerne en løper ved navn Pheidippides til Athen for å fortelle om seieren. Fremme i Athen fremførte han budskapet med disse ordene: Vi har seiret! Straks han hadde sagt dette, falt han død om.

Denne historien kan alle maratonløpere. Men har det virkelig hendt? Det er underlig at Herodot som skriver så utførlig om slaget ved Marathon, ikke sier noe om Pheidippides eller noe løp tilbake til Athen. Hvor kommer historien fra? Den nevnes for første gang hos en annen forfatter som levde ca. 500 år senere, Lucian. Senere er den gjenfortalt mange ganger. Og var navnet hans Filippides eller Pheidippides? Historikere får drøfte om dette har skjedd eller ikke. Uansett er det en sterk og inspirerende historie som løfter frem den prestasjon det er å gjennomføre et maratonløp.

Kilde: Herodots historie bind 2, Aschehoug forlag, Oslo 1960.

Målgang er inne på Panathinaikos stadion. (Foto: Arne Storheim)

Arne Storheim var en av flere norske som fullførte årets Athen Marathon. (Foto: Mathini Thuraisingam)