Bjørn Christians raske vei til ultraløping
Bjørn Christian Freitag gjennomførte sitt første ultraløp sommeren 2024. Allerede året etter ble det flere seire i lokale løp, og nå bruker 37-åringen terrenget på Hedmarken for alt det er verdt i treninga mot høyere mål.
Da Bjørn Christian Freitag mistet samboeren og moren til sine to gutter i juni 2017, endret livssituasjonen seg dramatisk. Det ble fokus på barna og å finne igjen rytmen i hverdagen. Det ble også viktig å være fysisk aktiv med trening, og etter hvert komme tilbake i arbeid.
I starten ble det mye styrke, sykling og løping i skogen for å bearbeide en trist og maktesløs tid. I oppveksten i Fetsund var han aktiv med skiskyting og landeveissykling, og var såpass preget av idretten at det var veldig fint å ha noe «så enkelt» å falle tilbake til som trening.
Motivert av Norseman-vinner
Det var noen tilfeldigheter og enkelt-personer som var avgjørende for at han fant veien til ultraløping. Spesielt trekker han fram Henrik Oftedal som var skitreneren hans da han drev med skiskyting.
- Henrik vant Norseman to ganger og hadde også løyperekorden i ekstem-triatlonet og viste at det går an å sette seg litt hårete mål og prestere i en voksen alder, forklarer han.
- Jeg må og trekke frem bestefar som jeg har vanvittig mange treningstimer sammen med. Jeg har mye å takke han for. I ungdomsårene stilte han opp med kjøring, treningsprogram, sponset kosthold og lærte meg å være tålmodig – starte lett og bygge videre på grunnlaget.
Bjørn Christians motivasjon for ultraløping er en kombinasjon av naturopplevelser, progresjon og prestasjon.
- Jeg begynte jo med ultraløp for bare to år siden, og da var det egentlig med tanke på å gjennomføre. Det var å få en fin tur i skogen i Romeriksåsen på langs som var motivasjonen, og så er det er jo som Olav (Engen) sier at løpet er en fin introduksjon til ultra. Det ga mersmak, så da meldte jeg meg på Kristiansand Ultra i april året etter.
Bratt prestasjonskurve
Etter det har han i takt med at formen har blitt bedre, klatret på resultatlistene.
- Jeg merket også i det daglige at jeg savnet det å være aktiv med idrett. Det gir meg mye mening og også overskudd til jobb og familieliv og det som hører til i hverdagen, fastholder han.
Nå har han satt seg et hårete mål om å kvalifisere seg til VM i Long Trail i Cape Town 2027. Løpene på veien denne sesongen er å prestere i internasjonale løp som Chianti Ultra Trail by UTMB (75 km) i mars, Transvulcania (73 km) i mai, Kullamannen (105 km) i oktober, i tillegg til NM terrengultra i Meråker (70 km) i august.
Man kan si at fra sitt første ultraløp i Romeriksåsen på langs til å vinne Saksumdal Ultra og en delt seier i Kristins runde året etter, så har progresjonen vært veldig god.
- Noe av grunnen er at jeg engasjerte Sondre (Amdal) som trener. Jeg stiller sterkere når jeg kan diskutere ultratrening og løp med han. Sondre har mye erfaring. Han både utfordrer meg med økter, og moderer meg når det trengs, avslører den relativt ferske ultraløperen.
Innlandet ingen hindring
Treningshverdagen denne vinteren har bestått av høyt volum og harde motbakkeøkter på mølle, gjerne etterfulgt av styrketrening og badstue. Ukentlig volum har ligget på 120-160 km. Langturene har gått over Budor, på Hedmarksvidda, i Mosjømarka, og mellom Løten, Skogbygda og Åsbygda.
- Hedmarken er relativt flatt. Hva slags muligheter og begrensninger ser du i det treningsmiljøet du har utenfor døra?
- Mulighetene er jo et nettverk av stier med forskjellig vanskelighetsgrad. Du kan løpe i det tekniske terrenget og få trent både styrke, balanse og øye-fot koordinasjon i lav og høy hastighet. Begrensningene når man satser mot fjellultra, er høydemetrene. Da blir tredemølla det beste og lettest tilgjengelige hjelpemiddelet. Så kan man heller ta dagsturer til f.eks. Trysil og Hafjell for å få trent i motbakke, og nedoverbakke.
Fra 20 minus til 20 pluss
Nå er det jo vinter. Hvor stor andel av treningen din i uka blir på mølla?
- Med tanke på at det er fire uker igjen til første konkurranse, så tenker jeg litt på risikoen det er å løpe fort på det føret som er her nå med mye snø og is. Da legger jeg det til mølle, mens de rolige øktene fint kan tas ute.
Føler du at det er en begrensning med kulda vi har hatt i vinter, eller blir det bare en mølleøkt ekstra?
- Nei, kulda ser jeg ikke på som en begrensning. Det handler mer om hvordan jeg kler på meg. For rolige øktene så er det jo ull fra topp til tå som gjelder, og på de kaldeste dagene så er det også ullbuff over munn for å ikke trekke inn altfor kald luft.
- Har du noen absolutt grense? Eller ser du an i forhold til vind osv.?
- Den eneste begrensningen er hvis det er veldig kaldt, så lar jeg være å ta de hardeste øktene ute med tanke på lungene, rett og slett.
- Det har blitt mye fokus på varmetrening for å kompensere for manglende høydetrening. Er det noe du har fokus på?
- Jeg hadde en uke på Gran Canaria i hvor jeg bodde på et hotell i Cruz de Tejeda (1500 moh), men utenom det så legger jeg inn badstue etter treningsøktene. Det er litt variabelt hvor lenge jeg sitter, men det handler mer om en varmetilpasning enn om å høyne blodverdier og den biten der.
- Du skal snart konkurrere i varmen. Hva slags temperatur kan du vente deg som kontrast til 20 minus på Hedmarksvidda.
- Ja, det kan vel fort bli 20-25 varmegrader på La Palma i mai. Kroppen tilpasser seg varmen i badstua. Den generelle kontrasten jeg opplever fra norsk vinter til europeisk sol blir bygger hardførhet, mener han. – I stiløping er det mange faktorer som spiller inn, blant annet temperatur. Det aller viktigste er å ha kontinuitet i løpetreningen. Da spiller det ingen rolle om det går litt senere pr. kilometer fordi det er snø og is på veien.
Kjerne- og benstyrke
- Hva med alternativ trening. Hva legger du inn i treningsuka di ellers bortsett fra løping inne og ute?
- Det er styrketrening i form av kjernemuskulatur i slynge som jeg har mest fokus på, og så legger jeg inn økter med veldig tung styrke med få repetisjoner for de store muskelgruppene, som lår og rumpe. Her er jeg opptatt av å balansere treningen slik at også restitusjonen blir riktig. Dette er fordi jeg ønsker å bygge styrke og ikke volum i muskulaturen. Jeg kjenner for min del at tung styrke virker godt på muskulaturen selv i lange løp.
- Har du hatt noen perioder hvor du har vært ute med skader og blitt nødt til å gjøre og gjøre ting annerledes?
- Jeg hadde en liten tåskade etter at jeg hadde løpt Kristins Runde i oktober, da jeg var på en treningstur oppe på Hedmarksvidda og sparket til en stein, så stortåa fikk litt juling. Da ble det rolige turer på sykkelen. Utenom det er jeg lite plaget med skade. Det er skånsomt å jogge rolig i terrenget og i motbakke, som er det jeg gjør mest av. Jeg forsøker å unngå asfaltløping, jeg får ikke så mye igjen for det, samtidig som jeg tenker at den mekaniske belastningen øker.
- Hva med treningsmiljøet? Det er ikke all verdens ultraløpemiljø innenfor din radius.
- Nei, vi har jo noen få ultraløpere i umiddelbar nærhet, men jeg liker å trene alene, og så er det jo hyggelig når noen blir med en gang iblant. Jeg har fokus på kvalitet, og når jeg har sagt at en økt skal gå rolig, så skal den gå rolig. Da kan jo det bli en liten konflikt med andre som kan drive opp tempo. Ellers så er det jo et godt treningsmiljø i klubben min, Romerike Ultraløperklubb, hvor jeg de to siste årene har vært med å løpe gjennom Romeriksåsen på langs-løypa før konkurransen. Ellers så blir det sporadiske økter sammen med andre.
«Hamsterhjulet»
- Hvordan legger du opp døgnet for rekke å trene de timene du skal?
- Ja, vi har jo fire unger i alderen 10 til 13 år. Det er jo en kabal som må gå opp, og innimellom så innebærer det å stå opp veldig tidlig for å få gjort treningsøkta før ungene skal på skolen, eller trene når ungene er på sine aktiviteter. Innimellom er barna med på starten av de rolige øktene på stiene i nærmiljøet, andre ganger er de med på sykkel.
- Men det ikke til å stikke under en stol at man innimellom blir borte noen timer, og da er det Ulrikke som står på hjemme og bidrar til at hverdagen går opp. Så litt egoistisk blir man jo, innrømmer han, men er rask med å understreke at Ulrikke er en sterk støttespiller, diskusjonspartner og partner i satsingen. Øvrig familie også opp når det trengs.
Videre legger han vekt på at det å ha en arbeidsgiver som anerkjenner, støtter og kan gi fleksibiliteten til å trene og konkurrere er avgjørende for satsingen.
- Hva med å løpe til og fra jobb?
- Det blir å løpe på hjemmekontoret i så fall, ellers hender det at jeg legger inn dager hvor jeg hopper av toget (fra jobben i Lillestrøm) på stasjoner før jeg egentlig skal av og jogger til bilen eller jogger hjem fra togstasjonen – og tar returen dagen etter.
- Jeg, som mange andre, kjenner på at hverdagen er et hamsterhjul. Jeg tenker at det viktig å kreve litt tid for seg selv, og være ute i naturen. Det å stoppe opp underveis, se seg litt rundt og ta en pustepause.
- Helt avslutningsvis, hva sier du til de som tenker at det du driver med er galskap?
- Jeg tenker det handler om livskvalitet og hva som gir en selv den gode hverdagen. Til syvende og sist er det deg selv som sitter igjen med en opplevelse, helse, kosthold og den gode mestringsfølelsen, avslutter den dedikerte uttraløperen som allerde 21. mars får de første svarene når 75 km i Chianti Ultra Trail by UTMB er gjennomført i Toscana på om vinterens trening har bragt han ytterligere oppover på bratte prestasjonskurven i ultraløping.