Covid-19 stoppet den nye joggebølgen

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Oslo Maraton ble første gang arrangert i 1981 - i starten av den første "joggebølgen" i Norge. Den gang var det 1978 fullførende deltakere, 642 på maraton og 1336 på halvmaraton.

På begynnelsen av 2000-tallet hadde Oslo Maraton en bunnperiode. I 2001 og 2002 ble det ikke arrangert noe maratondistanse, mens det i 2003 ikke ble noe arrangement overhode. I 2004 ble arrangementet "vekket til live" igjen og har siden hatt en ganske jevn økning i antall deltakere - med en topp rundt 2014 og ny deltakerrekord i 2019.

Vi var i årene før pandemien inne i en ny "joggebølge".

Hvordan utviklingen under normale forhold ville vært de siste tre årene, kan vi bare spekulere i. For i 2020 ble som kjent hele arrangementet avlyst på grunn av korona-pandemien, og i 2021 ble maratondistansen avlyst av samme årsak.

10 år tilbake i tid
Nå i år var Oslo Maraton tilbake igjen - uten restriksjoner og begrensninger. Det resulterte i 12197 fullførende deltakere totalt. Selvfølgelig var det gledelig å endelig igjen kunne løpe i vår hovedstad, men Covid-19 har satt sine spor. Vi må helt tilbake til 2012 - altså ti år - for å finne et lavere deltakertall enn tilfellet var i år. Årets deltakertall var ca. 70 prosent av tallet for 2019. Se full oversikt over deltakerutviklingen i Oslo Maraton i tabellen nedenfor.

Antall deltagere i Oslo Maraton siden starten i 1981

• Tallene angir antall fullførende deltakere.
• Barneløp er ikke medregnet, og det er heller ikke inline og Oslojoggen.
• I årene 2001 og 2002 ble det kun arrangert halvmaraton, mens det i 2003 ikke ble noe arrangement i det hele tatt.
• I 1994 var VM i halvmaraton innlagt i arrangementet.
• I 2020 ble hele arrangementet avlyst på grunn av korona-pandemien.
• I 2021 ble maratondistansen avlyst på grunn av korona.

* Forhåndspåmeldte, ikke tall for fullførende

Ikke bare Oslo Maraton
Denne reduksjonen i antall deltakere i år sammenlignet med 2019 gjelder ikke bare Oslo Maraton. Deltakelsen i mosjonsløp i Norge har i år i mange tilfeller ligget på rundt 70 prosent av hva den var i 2019 - altså før Covid-19.

Ser vi på Sentrumsløpet i Oslo (10 og 5 km), så hadde dette en halvering av antall deltakere sammenlignet med i 2019. En del av årsaken kan være at løpet gikk på våren og dermed opplevde "ettervirkningene" av Covid-19 sterkere enn løp som har blitt arrangert nå på sommeren og i høst.

Om vi videre ser på Nordmarka Skogsmaraton (maraton og halvmaraton), som gikk i midten av juni, så finner vi samme trend. Som tabellen nedenfor viser, så var det i år rundt 60 prosent av deltakertallet sammenlignet med 2019.

* kun halvmaraton arrangert

Men det finnes unntak. Etter to år med avlysninger var det i Drammen Halvmaraton totalt 1870 fullførende i år. I 2019 var det 1082 totalt.

Deltakelsen i våre naboland
Hvordan er så situasjonen i våre naboland Sverige og Danmark?

Tilbakegangen i antall deltakere i svenske mosjonsløp er omtrent som i Norge. I Gøteborgsvarvet, som er verdens nest største halvmaratonløp etter Great North Run i England, var det i mai i år 22843 fullførende etter to år med avlysning. Dette tilsvarer rundt 60 posent av deltakelsen før pandemien. Se deltakerutviklingen i oversikten nedenfor.

I Danmark, i alle fall for de største løpene, er deltakelsen omtrent på samme nivå som før pandemien. I København Marathon, som gikk i våres etter to år med avlysning, var det 8497 fullførende deltakere. I 2019 var det 10806 fullførende. Også for København Halvmaraton, som gikk samme helg i september som Oslo Maraton, var deltakelsen omtrent som før pandemien. Se oversikten nedenfor.

Bedre enn sykling
Selv om det har vært en generell reduksjon i løpsdeltakelsen i Norge på grunn av Covid-19, så har løping klart seg bedre enn sykling. Men så var også deltakelsen i sykkelritt allerede på drastisk vei nedover de siste årene før koronapandemien. "Storhetstiden" for sykkelrittene var for ti år siden. Fra rundt 2015 falt deltakelsen raskt nedover.

* Grenserittet Light

Norges største terrengritt, Birkebeinerrittet, hadde i år nesten en halvering av antall deltakere sammenlignet med 2019. Enda verre var det for Grenserittet som gjennom årene har kjempet om å være landets nest største terrengritt. Her var årets 839 fullførende deltakere kun 40 prosent av hva det var i 2019 på rittets hoveddistanse 80 km. Og det til tross for at Grenserittet har blitt gjennomført i en "light-utgave" både i 2020 og 2021. Rittet har altså klart å unngå fullstendig avlysning under årene med Covid-19.

Hvordan det vil gå med turrennene på ski, får vi nok svaret på i løpet av vinteren.

Veien videre
Det store spørsmålet er:
– Tok Covid-19 livet av den nye "joggebølgen" eller er den reduserte løpsdeltakelsen kun midlertidig?

Det er alltid lettere å se hva som har skjedd enn å spå framtiden, men det som har skjedd er i alle fall at den svært så positive utviklingen i løpsdeltakelsen de siste årene fikk en brå stopp i 2020. Det ble to år med mange avlyste arrangement. Selv om det i år har vært omtrent normale tilstander igjen, uten restriksjoner og begrensninger, så har antall deltakere i de fleste mosjonsløp vært langt lavere i år enn tilfellet var før Covid-19.

Dette kan selvfølgelig skyldes flere ting. En mulig årsak kan være at folk fremdeles er litt forsiktige med å oppsøke store folkemengder slik som mosjonsløp. En annen årsak er at den nye "joggebølgen" fikk en brå stopp og folk rett og slett ikke har kommet skikkelig i gang igjen med å delta i mosjonsløp. Også den økonomiske situasjonen den siste tiden kan ha hatt en påvirkning. Økte priser på nødvendigheter som strøm, drivstoff og matvarer kan gjøre at folk prioriterer bort utgifter til reise og løpsdeltakelse. De mange mosjonsløpene som har blitt arrangert nå i år har kjempet om et redusert antall potensielle deltakere og dermed har det blitt færre deltakere på hvert enkelt arrangement.

Vi kan ikke annet enn å spekulere i hvordan utviklingen går videre. Kanskje vil løpsdeltakelsen om 2-3 år være tilbake på samme nivå som før Covid-19. Kanskje vil den aldri være tilbake. Vi får håpe på førstnevnte.