Ekspertpanelet om valg av løpesko ved akillesproblemer

Artikkelen har stått på trykk i Ekspertpanelet i Kondis nr. 2 - 2023. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Valg av løpesko ved akillesproblemer

Jeg har i en årrekke hatt litt kranglete akillessener. Noen ganger kjennes det helt bra ut, andre ganger murrer det mer eller mindre, og når det er som verst hovner jeg også opp nederst på innsiden av hælen.

Jeg var i høst inne i en meget god periode, mens det nå har begynt å murre litt igjen. For et par dager siden valgte jeg likevel å dra på en 20-kilometer rolig løpetur. Istedenfor å løpe med mine Hoka Speedgoat 5, som har såler med gode spor, gummi og pigger som gir godt feste på vinterføre, valgte jeg da mine mer sommerlige Saucony Endorphin Pro 3 med karbonplate. Jeg synes disse skoene gir en bedre løpsfølelse og mindre belastning på beina enn alle andre sko jeg har.

Jeg forventet at jeg skulle kjenne meg verre i den hælen som hadde begynt å få tilbake akillessmertene både på slutten av, og spesielt etter en så lang løpetur. Det skjedde ikke. Jeg kjente meg faktisk bedre i hælen etter løpeturen, utover kvelden og dagen etter. Kanskje litt tilfeldig, men det gjør at jeg likevel våger meg frampå for å spørre om skovalget kan ha betydning for mine akillesproblemer?

I den perioden der akillesproblemene var omtrent fraværende i høst, løp jeg mye med Saucony-skoene, mens jeg tidligere har løpt mer med ulike Hokasko både med og uten karbonplate. Etter at det ble snøføre, slapsete og mye is, har jeg stort sett løpt med Hoka Speedgoat-skoene som har gitt godt feste, og som har Gore-Tex-membran.

Hoka-skoene har i hovedsak forholdsvis lite dropp, Hoka Speedgoat 5 har 4 mm, mens Saucony Endorphin Pro 3 har 8 mm dropp. I tillegg er sålene og responsen i skoen svært forskjellig.

Mitt spørsmål blir da om det er mulig å gi noen generelle råd om valg av sko for en utøver med problemer med akillessenene? Bør det være mye dropp eller er det andre ting vi bør ta hensyn til? Bør hvor vi lander på foten ha betydning for valg av sko? Selv lander jeg midt på foten og løper mine rolige turer rundt 6.30 på kilometeren.

Hilsen Kondis-medlem

Eliteløper Sondre Nordstad Moen svarer

Min erfaring er at 8-9 mm dropp er bedre enn 4 mm dropp om man har utfordringer med akillessenen da det reduserer draget på senen. Samtidig kan det bli vel mye å gå opp til sko med 12-13 mm dropp da det kan gjøre at man belaster leggmuskulaturen litt mindre, noe som igjen kan påvirke steget. Ofte kan en variasjon mellom 4 og 8 mm dropp være nyttig. Mindre dropp ved kortere og raskere trening og høyere dropp ved roligere løping.

Det viktigste under rolig løping er at du treffer bakken under kroppens tyngdepunkt, og ikke så mye hvor på foten du lander. Kanskje kan også perioder med løping på tredemølle være nyttig. Min erfaring er at det er litt lettere å få gjennomført større mengder løping på mølle dersom akillessenen har nedsatt funksjon.

På generelt grunnlag ville jeg også anbefale å oppsøke en fagkyndig med tanke på å få bukt med smertene en gang for alle. Ofte kan stram muskulatur være roten til akillessmerter, da et forhøyet drag i senen over tid kan føre til en overarbeidet sene. Styrketrening for leggene i riktig mengde kan også være nyttig å teste ut.

Marte Lund, fysioterapeut ved NIMI, svarer

Det var interessant å høre om erfaringene dine med de to ulike skotypene i forhold til akillesplagene dine. Det er gjort en betydelig mengde forskning på sammenheng mellom type sko og spesifikke skader uten klare konklusjoner.

Man ser at det er veldig individuelt hvordan løpere vil tilpasse løpsteknikken til type sko. For eksempel vil noen gå fra å lande på hæl til å lande på forfot når de går fra en sko med mye til lite dropp, mens andre lander på hæl uansett. Det er foreslått fra noen av de som har forsket mest på dette, at man heller bør bruke sko som passer til den løpsteknikken man har, og at dersom man velger de skoen som er mest komfortable å løpe i, reduserer man risikoen for skader (Nigg et al 2015).

Ut fra dette er det altså viktige erfaringer du har gjort deg. Jeg vil også si at det du har erfart, passer inn i de generelle rådene man kan gi, ut fra et biomekanisk perspektiv. Jo større dropp, jo mindre belastning vil det kunne gi på legg og akilles. Når man lander på forfot eller midtfot, vil de fleste ha en bevegelse der hælen går ned i bakken før den løfter seg igjen, og denne «duppen» gir en økt eksentrisk belastning på akilles. Jo mer hælen er bygget opp, jo mindre blir denne bevegelsen og dermed belastningen. Det vil også gi mindre belastning på akilles jo lenger bak man lander på foten (mot hæl), noe som også muligens kan være en forskjell ved disse to skotypene. Når det gjelder karbonplaten, er formålet med denne å redusere energitapet og gi bedre kraft i frasparket. Det er mulig at dette kan avlaste akilles i noe grad, men dette er omdiskutert.

Jeg tror uansett erfaringene du har gjort deg ikke er tilfeldig, og at det er verdt å lytte til disse signalene og tilpasse bruk av type sko til dette.

Utover dette vil jeg understreke at type sko nok spiller en liten rolle for skaderisikoen sammenlignet med belastningsstyring og det å unngå for raske endringer, både når det gjelder type økter/underlag/mengde etc., men også når man endrer type sko.

Selv om det ikke finnes klare bevis for type sko og skaderisiko, så vet man at det absolutt har noe å si for belastningen på de ulike strukturene og dersom man reduserer belastningen ett sted, vil den flyttes til et annet.

Spør Kondis-ekspertene

Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis’ ekspertpanel.

Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til Kondis.