Felles forståelse er viktigst

Saken stod også på trykk i Kondis nr. 6 - 2020

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg begynte som trener, innleder Erik Alexander Nordby.

– Jeg reiste til USA på fotballstipend etter videregående skole. Etter fire år med fotball på college var jeg lei og ville gjøre noe annet. Jeg hadde drevet en del med friidrett i barndommen og begynte litt halvseriøst med løping igjen da. Lysten til endring hadde kommet snikende allerede før jeg satte strek for fotballen, og jeg tok noen kurs i treningslære og idrettsfysiologi på universitetet der borte det siste året. Jeg skjønte fort at jeg hadde mye å lære og leste all litteratur om treningslære og idrettsfysiologi jeg kom over. Et år senere ble jeg introdusert for terrengsykling av en studiekamerat og ble rett og slett litt bitt. Interessen for treningslære fikk nok en ny horisont. Det ble mye prøving og feiling, med meg selv som forsøkskanin de første årene, forteller Nordby.

Satt på kontoret
Etter hvert blandet fritid og jobb seg sammen i sportsbransjen, og Nordby startet et UCI-lag i terrengsykling på vegne av sin arbeidsgiver.

– En dag på senhøsten i 2012 satt Carl Fredrik Hagen på kontoret mitt. Den lille syklingen han så langt hadde slengt seg med på hadde overbevist meg om at han hadde et større talent for det enn for løping og ski, som han frem til da hadde drevet mest med. Jeg tilbød å trene ham hvis han sluttet med de andre idrettene. Vi har mimret tilbake til denne samtalen senere. Slik jeg husker det sa han ja umiddelbart, men selv mener han at han tok litt betenkningstid.

– Hva er dine beste minner fra trenerkarrieren?
– Å ta imot Carl Fredrik i Madrid etter fjorårets åttendeplass i Vuleta peker seg nok ut som det største. Men jeg har også funnet mye glede i små detaljer og fremganger, og i mange mindre opplevelser. Seieren hans på kongeetappen i Tour Alsace i 2017 er også et veldig godt minne.

Intensitetsstyring
– Hva vil du si er hovedinnholdet i treningsfilosofien din?
– Det absolutt viktigste er å møte utøveren på riktige premisser og ha en felles forståelse av hva man prøver å oppnå. Jeg har et veldig stort fokus på intensitetsstyring. Hvis man balanserer på en knivsegg med tanke på mengde, slik Carl Fredrik tidvis gjør, så er det ekstremt viktig å treffe på intensiteten. Andre spørsmål av betydning er hva man skal fokusere mest på? Skal man bruke mest tid på å forbedre utøverens spisskompetanser? Eller på å forbedre de svakeste områdene? Min tanke er at man først bør prøve å bli virkelig god på det man har best forutsetninger for, for deretter å tette andre hull. Så gjelder det å gjøre så mye som mulig av treningen lystbetont og til positive opplevelser. Hvordan man kan få til det varierer nok enormt.

– Hvem har du som trener lært mest av?
– Jeg er vel langt på vei autodidakt, men har plukket opp en del fra flinke folk rundt meg også. Grunnlaget kommer i stor grad fra selvstudium og egen prøving og feiling, men jeg har tatt noen kurs i treningslære med flinke forelesere. Da Kurt Asle Arvesen sluttet som aktiv syklist, begynte han som coach i Sky. Vi diskuterte mye trening sammen de første årene han var der, og jeg lærte mye av våre gode samtaler om dette i de årene.

Hovedfokuset er på utøveren
– Er det treneren som gjør utøveren god eller utøveren som gjør treneren god?
– Hvis dette hadde vært en avkrysningsprøve med kun to alternativer, så hadde jeg vel krysset av for det siste, «utøveren gjør treneren god». Hovedfokuset vil jo alltid være på utøveren. Det er i første rekke han eller hun som skal prestere. Det er vel sjelden noen står og sier at treneren til en utøver som har mislykkes har gjort en veldig god jobb – selv om det selvsagt er mulig. Heldigvis er livet litt mer komplekst enn spørsmålet antyder. Hemmeligheten, hvis det i det hele tatt kan kalles det, ligger vel i synergien. Hva som skal til for en vellykket trener/utøver-relasjon? God kjemi og tett dialog, dedikasjon og beinhard jobbing over tid, så mange riktige valg som mulig på veien og kanskje en liten dose flaks på toppen. Det er veldig mange som undervurderer det å ha litt flaks. Mange av de valgene vi har tatt på veien har vært mellom alternativer som kanskje da så ganske like ut, men som ikke gjør det når vi spoler filmen baklengs i ettertid. En amerikansk baseballspiller på 1930-tallet skal ha sagt «I’d rather be lucky than good». Det er en viss dose visdom i dette.

– Hvor viktig er talent kontra trening? Går det an å lage gull av gråstein?
– Talent er helt klart viktig for å bli god, men talent alene tar deg bare et lite stykke på veien. Det er heller ikke alltid enkelt å skille begrepene fra hverandre. Distinksjonen faller jo litt inn under «født sånn eller blitt sånn?»-debatten. Hva er egentlig talent? Er det kun dine, til bare en viss grad medfødte, fysiologiske egenskaper? Hva med evnen til å planmessig gjennomføre trening over tid? Eller evnen til å tåle mye trening? Det kan jo like gjerne kalles et talent. Men det er klart at den fysiske komponenten som vi gjerne refererer til som talent er viktig, og ikke minst for å få en ung utøver til å velge å bruke ekstremt mye tid av livet på idretten. De som tidlig får troen på at de kan lykkes, gjør gjerne det. Det krever derimot svært mye guts for å ta gjentatte slag i trynet, og likevel fortsette å jobbe beinhardt for å nå et mål.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Sykkelproff:Carl Fredrik Hagen (til venstre) har fått proffkontakt med Israel Start-Up Nation hvor han blant annet skal sykle med Chris Froome. Her er han i årets medaljekamp i NM – hvor han kom på tredjeplass. Andreas Leknessund (til høyre) vant spurtoppgjøret om NM-gullet. (Foto: privat)

Trenerens tanker om:
Intensitet kontra mengde
Intensitetsstyring er noe av det viktigste å være god på for å lykkes som syklist. Trener og utøver må ha en felles forståelse for hva ønsket intensitet er på absolutt all trening som gjennomføres. Dette må også gjennomgås og kontrolleres etter hver økt. Når antallet treningstimer blir så høyt som det er for Carl Fredrik, er dette helt essensielt. Innen sykling er vi så heldige at vi nå har wattmåler, som er et ekstremt godt verktøy for å måle intensitet, i tillegg til pulsmåleren. Men tall og verdier er ikke nok, og jeg stoler aldri blindt på det. En tett og god daglig dialog er essensielt. Totalbelastningen en utøver utsettes for er også viktig å ta med i betraktningen. Hvis det er andre ting i livet som stjeler fokus, vil det gå ut over restitusjonen.

Periodisering
Periodisering er viktig på både makro- og mikronivå. Vi deler året inn i ulike perioder, og vi fordeler treningsbelastningen innen hver periode. Periodisering er essensielt for fremgang over tid. Det vi gjør her er ganske standard.

Formtopping
For en syklist på øverste nivå er sesongen ekstremt lang. Den strekker seg gjerne fra februar til månedsskiftet oktober-november. Det sier seg selv at man ikke kan være på topp hele tiden. Selv om man har noen treningsperioder med konkurransefri underveis, er det fortsatt ikke mulig å være i toppform til alle ritt. Noen ritt peker seg ut som de viktigste sesongmålene, og vi jobber med en tydelig plan for en topp inn mot dem. Samtidig er det viktig å ha et høyt bunnivå slik at man kan gjøre en jobb og levere bra resultater selv når man ikke er helt på toppen av formkurven.

Mental trening
Selvtillit og trygghet er viktig for toppidrettsutøvere. Hvis man får gjennomført den treningen man skal, unngår skader og sykdom og er i god form, så går veldig mye av seg selv. Men det er likevel viktig å jobbe med det mentale gjennom både visualiseringsteknikker og gode mentale forberedelser. Stort sett alle sykkelløp har en enormt kompleks dynamikk, og det å ha tenkt gjennom en rekke ulike scenarioer på forhånd kan være helt avgjørende.

Motivasjon
Jeg er så heldig at jeg nå jobber med en utøver som er ekstremt treningsvillig og disiplinert, og nær sagt alltid topp motivert. For andre utøvere kan motivasjonen variere mye mer, og det kan være en stor utfordring. De fleste utøvere vil gå gjennom perioder hvor motivasjonen kan variere. Noen ganger kan det være en underliggende årsak til det, og klarer man å avdekke den, er det noe å jobbe med. Men det kan også stikke dypt.

Kurt Asle Arvesen slet med motivasjonen på slutten av karrieren sin, i såpass stor grad at det tidvis var et reelt problem. Fysiologisk sett kunne han fint hatt to til tre år til som toppsyklist etter det, men motivasjonen var borte. Med referanse til Steve Peters’ «Chimp Paradox», så kan man si at han hadde en liten apekatt som tok stadig mer kontroll over den rasjonelle delen av hjernen når det gjaldt treningsgjennomføring. Åtte oppsatte drag ble til fem. Det måtte da være nok? Mot slutten av den siste sesongen var det stadig flere utenforstående som prøvde å overtale ham til å ta et år til. Under en treningstur vi hadde sammen den sensommeren kjørte en bil rolig forbi oss opp en bakke. Ut av vinduet på passasjersiden hang en middelaldrende kvinne og ropte «Ett år til!» av full hals. Selv spurte jeg ham bare én gang om han i det hele tatt vurderte et år til. Svaret jeg fikk kunne ikke vært så mye klarere: «Erik, da jeg ble profesjonell syklist, fikk jeg utdelt en ‘suffer bag’, en sandsekk som jeg kunne stikke et lite hull i hver gang jeg skulle grave litt ekstra dypt. Jeg har nå støvsugd den sekken på leting etter flere sandkorn i snart et år. Det er ikke et eneste ett igjen.»

Teknikktrening
Teknikktrening på sykkel er et veldig bredt tema og vanskelig å gå i dybden på her. Det rommer alt fra utfor- og svingteknikk til tråkk og frekvens. Det er mye «smartness» i sykling også, og posisjonering i felt er også noe som lever i grenselandet mellom teknikk og taktikk. All erfaring tilsier at det er mange veier til Rom, og igjen så er det viktig å jobbe med den individuelle utøveren, innenfor de rammene som det setter.

Utstyr
Utstyrsjaget i sykkelsporten er enormt, og det er en kostbar idrett. Samtidig er det jo mange sykkelinteresserte som synes det er gøy å «snakke utstyr». Personlig har jeg jo åpenbart vært veldig opptatt av det ettersom jeg har jobbet med sykler i mange år. Proffsyklister må sykle med det de får utlevert og er bundet av lagets sponsoravtaler. De har derfor ofte mindre fokus på utstyr enn mange mosjonister. Samtidig leter man jo etter nyvinninger som kan gi de små ekstra marginene. Blant mosjonister er vektfokuset ofte stort, sikkert fordi det er så håndfast og ekstremt målbart. Gode hjul er viktigere enn bittelitt lettere girkomponenter, så de som vurderer oppgraderinger, burde gjerne starte der. Det er likevel gjerne mer å hente på aerodynamikk, for eksempel gjennom optimalisering av sittestilling. Det kan i tillegg være skadeforebyggende.

Kosthold
Idrett skal være sunt og kosthold er viktig. Optimalisering av kosthold er ekstremt krevende, samtidig er det viktig å ha en realistisk tilnærming til dette og ikke bli for fanatisk opptatt av det. Det er nok med triste eksempler innen idretten på utøvere som har bommet og betalt for det. Vi er heldige som får god og kyndig veiledning av Olympiatoppen på dette.

For en syklist som trener så mye som Carl Fredrik, så er det helt essensielt, og tidvis en stor utfordring, å få i seg nok kalorier til å dekke behovet. Når øktene er lange i tillegg, så må man spise mye under aktivitet også. På økter i kaldt, vått og ufyselig vær er det ekstra viktig å være bevisst på å ikke slurve underveis. Og restitusjonsprosessen starter umiddelbart etter trening. Få i deg en recovery shake eller liknende umiddelbart, før du tøyer, dusjer eller gjør noe annet. Gjør denne klar før du drar ut, spesielt hvis det er dårlig vær eller tunge forhold.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

På trening: Carl Fredrik Hagen ute på treningsøkt sammen med sin trener Erik Nordby og sin samboer Anikken Gjerde Alnæs. (Foto: privat)

Om treneren
Erik Alexander Nordby
Alder: 48 år
Bosted: Oslo
Yrke: Kommersiell leder Uno-X Pro Cycling Team
Klubb: Sagene IF Sykkel
Idrett: Sykkel
Utøvere jeg har trent tidligere:
Har hjulpet noen glade mosjonister de siste årene, men har ikke hatt så mange offisielle treneroppdrag. Fungerte som en sparringspartner og rådgiver for Kurt Asle Arvesen de siste to årene av hans karriere. Har trent både Koll og Oslo Volley i Eliteserien for damer i volleyball.
Utøvere jeg trener nå:
Carl Fredrik Hagen
Høydepunkt i din egen idrettskarriere:
Fotballen fikk hovedfokus i oppveksten, noe som resulterte i fire år på et av de bedre idrettsuniversitetene i USA. Begynte med sykling ganske sent og tok det aldri særlig langt som utøver. Hadde et par topp 10-plasseringer i NC terreng (rundbane og maraton). Noen pallplasser i litt mer obskure maratonritt nær svenskegrensen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Trenersamtale:Erik Nordby i samtale med Lars Holm som er trener for blant annet Andreas Leknessund og Torstein Træen. (Foto:@wordupprojects)

Eksempel på treningsuke for en utøver du trener
Syv dager er ikke nødvendigvis den beste grunnenheten for et periodiseringssystem. Ofte rullerer vi på åtte eller ni dager i stedet. Men en ganske pakket uke i grunntreningsperioden kan for eksempel se slik ut:

Mandag: Rolig langtur, 4 timer.
Tirsdag: Langintervaller (I3), totalt 3,5 timer (f.eks. 5 x 10 min 45/15).
Onsdag: Kortintervaller (variasjon I3/4 – I4+), totalt 3 timer (f.eks. 4, 6, 8, 6, 4 min).
Torsdag: Rolig langtur, 6 timer.
Fredag: Hviledag (eller lett restitusjon 1,5 time).
Lørdag: Intervaller (I4 – I4/5), totalt 2,5 timer (f.eks. 5 x 4 min, enten jevnt eller med rykk).
Søndag: Rolig langtur, 5-6 timer.