Ingvild Aaløkken med treningsmål til tross for hælproblemer

Ingvild har ikke løpt på leeeenge. Nærmere bestemt siden 13. februar.

– Jeg har i det siste forsøkt noen turer med kombinert gåing og løping på opp mot 30 minutter, og er nå i gang med å trene meg forsiktig opp igjen. Holder meg til gå-jogging foreløpig, sier hun.

Dette er langt ifra den treningshverdagen hun kjenner til.

– Når jeg er skadefri løper jeg 50-70 kilometer i uka i sommerhalvåret. Jeg løper hele året, men det blir litt mindre om vinteren. Nå har hælproblemene satt meg skikkelig tilbake, sier en frustrert Ingvild.

Skaden hun har fått er mangfoldig. Mens noen kan klage over litt ømme akilles, har Ingvild blitt belemret med både akillestendinopati, Haglunds hæl og slimposebetennelse.

Hun hadde en lignende skade i samme område i 2020, men den var ikke like motstridig.

– Jeg tok nok tak i den litt før den gangen. Da kunne jeg begynne å løpe igjen etter seks uker, sier hun.

Nå er hennes største mål for sesongen å komme til start etter skaden. 

En typisk treningsuke

Nå på våren trener Ingvild vanligvis seks til sju ganger i uka. Da er det to dager med intervaller, en lengre tur i helgene og påfyll de andre dagene. I tillegg legger hun inn et par styrkeøkter i uka. 

– Når jeg kan løpe, deltar jeg på treningene til langdistansegruppa til SK Vidar, som ledes av Runar Gilberg i Kondis. Her har vi intervaller hver mandag og torsdag, og noen helger blir det også gjennomført en langtur sammen med Vidar-gjengen, sier hun, og legger til at dette er de beste treningstimene gjennom uka. 

På spørsmål om hun har en yndlingsøkt, klarer ikke Ingvild å begrense seg til én. 

– De beste øktene er intervallene og langturene, og helst på sti, med Vidar-gjengen. Jeg klarer ikke å plukke ut kun én økt, sier hun.

Snudd på hodet

Løpetreningene hun forteller om, er det lenge siden hun har vært en del av. Det som har pleid å være en typisk treningsuke for henne står nå som et glansbilde fra en svunnen tid. Nå er det sykling og elipsetrening som gjelder.

All den alternative treningen kjennes ikke helt mørk ut for den ivrige løperen.

– Jeg liker å sykle, så i vinter ble det en del spinning. Nå har det endelig blitt fint å sykle ute også. Jeg tar da gjerne en tur i marka. Det er morsomst. Jeg setter også pris på en bakkeøkt på sykkel med gode venner. Det er en god erstatning når jeg ikke kan dra på fellesøkt med Vidar-gjengen, sier hun og legger til:

– Tro det eller ei så har jeg begynt å like elipse også.

Det høres lovende ut. Det er tross alt på sykkel og elipsemaskin hun har kjørt kondisjonstreningen de siste månedene.

– Treneren min, Askild Vatnebakk Larsen, har satt opp et bra program med en fin kombinasjon av elipse og sykkel som fungerer fint for meg. Jeg har også gjort noen kombinasjons-økter med elipse, sykkel og roing. Da går tiden fortere, sier hun.

Viktig med gode fagfolk

Ingvild har fått stilt skadediagnose av en fysioterapeut.

– Jeg har gode erfaringer med fysioterapeuten jeg går hos. Han er også løper og har både nyttig egenerfaring og erfaring fra andre løpere, sier hun.

Hos fysioterapeuten fikk hun skjermbilde av skadeområdet på ultralydskjerm.

– Det har vært godt å få fakta på bordet, og samtidig kunne diskutere relevante tiltak som for eksempel styrketrening, periode med løpefri, og sakte opptrapping. Jeg syns han har hatt en forståelig tilnærming til å legge en plan basert på funn og symptomutvikling, sier hun. 

Vil ikke gi råd

I etterpåklokskapens navn ser Ingvild at hun burde tatt noen dager løpepause da hun kjente problemene begynte, men det er samtidig helt umulig å vite med sikkerhet om det ville vært nok.

– Det er sikkert flere faktorer som spiller inn. Hvis jeg hadde gjort som sist, så kunne jeg kanskje halvert skadeperioden, men det er i så fall ukvalifisert gjetting, sier hun.

I ettertid er det er lett å si at en burde gjort noe annerledes, men en kan likevel aldri si med sikkerhet at det ville vært tilstrekkelig. En bør uansett lytte til kroppen, og prøve å lære hva som fungerer bra for en selv.

– Jeg ser at det for meg passer bra å variere underlaget, og videre å bytte ut noe løping med for eksempel sykling, langrenn eller elipse, sier Ingvild, og forteller at hun liker å legge inn langrennsturer i treningen gjennom vinteren.

Hun trener faktisk så allsidig at hun for ti år siden tok Birkebeinermerket i alle tre disiplinene; langrenn, løping og sykkel, og kunne dermed titulere seg som superbirkebeiner.

Et annet poeng hun ser passer bra for seg, er kombinasjonsøkter der hun kombinerer flere disipliner for å få en lengre treningsøkt. 

Når hun blir spurt om hvilke råd hun vil gi til andre som kjenner på en mulig skade, blir hun unnvikende.

– Jeg tror ikke jeg er den rette til å gi råd til andre i dette tilfellet. I tillegg er vi så forskjellige. Noen tåler mange kilometer i uken, mens andre tåler mindre, sier hun, og strekker seg så langt som til å råde folk til å ikke vente for lenge med å gjøre tiltak om de kjenner på noen begynnende problemer.