Min treningshverdag – av og med Astrid Brathaug Sørset

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 1–2023

Da jeg var yngre, gikk jeg både på langrennstrening og spilte fotball, men langrenn fikk all oppmerksomhet fra ungdomsskolealder av. Selv om jeg ikke var særlig god i langrenn og preget nedre del av resultatlistene, fortsatte jeg til jeg var ferdig som junior. Miljøet og det sosiale i klubben gjorde at resultatene ikke spilte noen rolle.

I sommerhalvåret derimot, når vi hadde løpesko på beina, var det jeg som preget treningene. Kanskje burde jeg begynt på friidrettstrening tidligere. Langrenn viste meg uansett hvilken mestringsfølelse man kan få av gradvis å bli bedre.

Samarbeid med Ingrid Kristiansen

Jeg meldte meg stadig på løp, og det var så gøy! Det var ikke noe struktur på treningen, og jeg møtte fremdeles opp på fellestreningene til Kjelsås Langrenn. Etter hvert kom jeg i kontakt med Ingrid Kristiansen, og vi har hatt et godt samarbeid i snart ni år.

Ingrid lærte meg fort at løping skulle være enkelt. Det var ikke om å gjøre å løpe mest eller lengst, men å trene smartest. Det tok tid før jeg faktisk klarte å forstå dette, for i langrenn hadde vi jo telt timer.

Etter noen tunge år klarte jeg i 2019 og løse koden med totalbelastning. Det er en balansekunst å skulle sjonglere både jobb og sosialt liv med et ønske om å løpe fort. Jeg ville for mye, og treningen ble også det jeg brukte for å stresse ned. I 2019 klarte jeg virkelig å ta innover meg hva Ingrid mente, og da kom også fremgangen. Plutselig løp jeg 10 km på 34 minutter!

I sommer fikk jeg korona, og det satt lenge i. Jeg måtte jobbe meg gradvis tilbake, og det var en seig kamp å få kroppen og formen tilbake der den hadde vært. Heldigvis kom det seg til slutt, men i 2022 gikk jeg glipp av mange gode løp.

Jeg tror at en av mine styrker er at jeg ikke er redd for å stille i konkurranser selv om formen ikke er den beste. Jeg tror det gjør meg bedre – man kan ikke alltid være på topp.

Maratondebut

Jeg har funnet ut, og Ingrid har ment dette lenge, at jeg er bedre på lengre distanser. Ingrid har gitt meg små drypp om at jeg måtte prøve meg på maraton. Hun snakket med flere rundt meg om dette, for at jeg sakte, men sikkert skulle få lyst.

Så i månedsskifte oktober/november bestemte jeg meg for å løpe maraton i Malaga i desember. Jeg hadde fem-seks uker fra jeg bestemte meg til jeg stod på startstreken. Mange vil nok mene at dette er for kort tid for forberedelser, men jeg hadde troen på at treningsgrunnlaget var såpass bra at jeg ikke trengte å gjøre så mange justeringer. Jeg la inn et par helt rolige langturer på 2,5 timer.

Som en første maraton, og for å kjenne på distansen, var jeg kjempefornøyd med 2.43.39. Jeg gikk aldri på noen smell underveis, gikk aldri i kjelleren og kom meg fort etterpå. Muskulært gikk det kjempefint.

Jeg tror på kontinuitet i treningen. Mange blir fort ivrige og dermed skadet, eller de mister overskuddet. Det er i konkurranse man skal prestere, man trenger ikke vinne treningen. Jeg føler jeg har funnet en god balanse og noe som fungerer for meg i det jeg har gjort. Det er mange veier til Rom, og man må finne ut hva som passer for en selv.

Jeg har en hektisk hverdag og en jobb som krever mye. Noen dager går hodet som en kvern, og jeg er mentalt utladet. Andre dager er jeg full av energi. Med årene har jeg lært meg å lytte til kroppen. Ingrid mener nok at jeg fremdeles har litt å gå på her, men hun er enig i at det har blitt bedre.

Mange kilometer

De rolige turene går rolig, men noen av dem har også litt mer flyt, og de avsluttes med noen stigningsløp. Her skal jeg innrømme at jeg kunne vært bedre, spesielt nå om vinteren hvor det er litt glatt.

Intervalløktene går som regel rundt terskel, ganske kontrollert, og selve dragene har en lengde på rundt 8-9 km (i treningsperioder), men med god oppvarming og nedjogg (rundt 4 km). Den ene av de tre terskeløktene kjøres som en sammenhengende økt. Denne går kontrollert, litt mer kontrollert enn de andre terskeløktene. Da har jeg kun 5-10 minutts oppvarming og samme nedjogg. Den sammenhengende kvalitetsøkten er rundt 8-10 km, eller pluss/minus 30 minutt.

Langturen har en varighet på 2 timer og løpes rolig. Totalt sett i løpet av en uke blir det mange kilometer. Når det nærmer seg konkurranser, roer vi mye ned på mengden. Samtidig blir kvalitetsøktene kortere og litt hardere, det vil si litt raskere og høyere puls enn i mengdeperiodene.

Langturer på ski

Når snøforholdene tillater det, bruker jeg langrenn som en del av treningen. Da byttes gjerne noen av de rolige øktene ut med skigåing. I vinterhalvåret foregår de fleste langturene med ski på beina. Jeg tror dette gjør meg mindre skadeutsatt samtidig som det gir meg en stor glede som jeg kan ta med videre til løpingen. Etter en lang løpssesong er det deilig å kunne variere treningsformen.

For meg gir løping mestringsfølelse, et mål å jobbe mot og mye sosialt. Jeg er heldig å ha mange gode løpevenninner som gjør at det ikke blir kjedelig. Vi motiverer og pusher hverandre. Det er lite som gleder meg mer enn når gode venninner lykkes. Selv om løping er en individuell idrett, så tror jeg det er viktig å ha noen å dele det med – både oppturer og nedturer.

Vi er ti jenter som utgjør en gruppe på tvers av klubber hvor vi har noen samlinger og deler erfaringer, samt at vi har tilgang til litt bistand fra lege. Denne gruppen består av Ine Bakken, Mathilde Theisen, Hanne Mjøen Maridal, Kristine Eikrem Engeset, Pernilla Epland, Vienna Dahle, Adele Henriksen, Maria Wågan, Runa Skrove Falch og Sigrid Jervell Våg. Det gir masse motivasjon.

Hverdagen er preget av jobb, og jeg må styre treningen etter hvordan jobbuken er. Vekkerklokken står som regel på klokka 05.30 for at jeg skal få til en økt før jobb. Andreøkten blir gjerne en gang mellom 16 og 19. Heldigvis bor jeg bare 300 m fra jobb, noe som gjør dagen effektiv. Faktisk foretrekker jeg å ha kvalitetsøkten om morgenen, for plutselig kan det bli en sen dag på jobb. Etter jobb foretrekker jeg en rolig tur, for da kan jeg tenke på helt andre ting.

Jeg har forståelse for at en slik mosjonisthverdag ikke er gunstig for de som vil til VM og EM, men for meg fungerer det fint. Jeg tror det er sunt å ha flere impulser i hverdagen og ikke bare tenke på løping og trening. Det er viktig å kunne gjøre ting som ikke har med trening å gjøre. Jeg tror man senker skuldrene og puster bedre da. Samtidig får man en annen glede og gnist som er viktig for å få det mentale overskuddet. Og hva gjør man hvis man er skadet? Da er det godt å kunne gjøre noe annet.

Inspirasjon

Løping er på fremmarsj og det er mange yngre jenter som begynner å løpe fort. Jeg håper de fortsetter og at vi «eldre» kan være en motivasjon og inspirere til at man kan studere og jobbe ved siden av satsing – og se at de likevel kan løpe fort. Man må ikke ofte alt.

Det er viktig å presisere at jeg ikke har ambisjoner om å vinne verken VM eller EM, og derfor fungerer denne hverdagen for meg. Jeg ønsker å løpe så fort som jeg kan. Følelsen av å løpe fort og ha et optimalt løp, er det lite som slår. Denne følelsen kan jeg leve lenge på, og det er nettopp denne følelsen som driver meg i alt jeg gjør. Følelsen av å mestre. Hva kreves for å nå de målene du har satt deg? Hva skal du gjøre for å nå de målene? Må du ut av komfortsonen? Gjør det! Følelsen etterpå er verdt det. Og man vokser på det.

Forhåpentligvis vil det gå litt fortere i 2023 enn i 2022, og forhåpentligvis vil det bli et år med mindre sykdom. Jeg har lyst til å prøve meg på et nytt maratonløp i en litt raskere løype og med flere deltakere slik at jeg forhåpentligvis finner en gruppe å løpe sammen med. Det hadde vært moro å løpe under 2.39.

Samtidig synes jeg 10 km er gøy, og kortere distanser gjør at man kan delta i flere konkurranser i løpet av sesongen. 10 km kan både brukes i en treningsperiode og løpes som perseløp. Kan jeg se 33-tallet?

Jeg liker også halvmaraton godt, og det er mulig å få lagt inn noen slike i løpet av sesongen. Jeg håper jeg en dag kan perse her også. Likevel ønsker jeg ikke at tider skal ta alt fokus. Det skal være gøy, en reise, og man skal gjøre så godt som man selv kan ut fra sine egne forutsetninger. Det er det viktig å huske på.

Astrid Brathaug Sørset

Alder: 32 år
Sivilstatus: Gift (med Jostein Olafsen Sørset)
Bosted: Fornebu, men er fra Grefsen/ Kjelsås
Jobb: Mellomleder i et konsern
Klubb: Tyrving IL (tidligere Kjelsås Langrenn)
Perser: 16.50 på 5 km, 34.28 på 10 km, 1.14.58 på halvmaraton og 2.43.39 på maraton
Mål: 33.50 på 10 km, 1.13.50 på halvmaraton og 2.38.50 på maraton
(Foto: Tom-Arild Hansen)

Typisk treningsuke

Mandag: 2 x 45-60 min rolig (avhengig av tid på året)
Tirsdag: Terskeløkt (rundt 8 km med intervaller)
Onsdag: Halvlang løpetur, rundt 1 t 15 min
Torsdag: Terskeløkt (30 min sammenhengende)
Fredag: 2 x 45-60 min rolig løping (avhengig av tid på året)
Lørdag: Økt 1: Terskel (rundt 8-9 km med intervaller)
Økt 2: Rolig 45 min
Søndag: Langtur 2 t

Trener og utøver:Astrid Brathaug Sørset har i snart ni år fått treningsråd fra Ingrid Kristiansen. (Foto: privat)