AI-coaching: Ute og løper en treningstur i fjellet på Gran Canaria. AI-coachen passer på at jeg holder intensiteten som den har satt opp på planen.
AI-coaching: Ute og løper en treningstur i fjellet på Gran Canaria. AI-coachen passer på at jeg holder intensiteten som den har satt opp på planen.

Når coachen din er en algoritme

Pulsen er høy, beina lette, og stemmen i øret sier: «Nice job! Tomorrow we’ll go a bit longer.» Du er midt i ukas tredje økt, og treneren din...

Publisert

...treneren finnes ikke. Ikke egentlig. Den er en app. En algoritme. En robot. Et stykke kunstig intelligens som vet det meste om deg.

Kondiskommentar-logo

Fra klokke til coach

Det var en revolusjon den gangen klokkene begynte å måle pulsslagene, og telle skrittene våre. Nå i 2026 er vi et helt annet sted.

I dag kan du få en personlig løpecoach som ikke bare forteller deg hva du skal løpe, men hvordan, når og hvor langt - og alt justert etter dagsform, tidligere prestasjoner og hvilket mål du har satt deg.

Og treningsplanen? Den er dynamisk. Det er ikke som en plan du fant i et magasin, som du nå forsøker å følge slavisk. Treningsplaner i 2026 kan justere seg. Hopper du over tirsdagsøkta, tilpasser coachen planen for de kommende dagene. Føler du deg pigg og løper litt ekstra, får du ros og nytt tempo til neste gang. Alt tilpasset deg, eller rettere sagt: tilpasset dataene dine.

Klokka sier det er greit å trene. Da er det greit.
Klokka sier det er greit å trene. Da er det greit.

Mosjonistens drøm?

Det høres jo helt fantastisk ut. For oss som ikke har tid eller budsjett til en personlig trener, er det rett og slett en slags revolusjon. En AI‑coach er tilgjengelig 24 timer i døgnet, har uendelig tålmodighet og null fordommer. Den blir ikke sur hvis du dropper langkjøringen. Den begynner bare på nytt. Det vil si, den kan bli sur på deg, men bare hvis du gir instrukser om at den skal oppføre seg sånn. 

Flere apper gjør en slik treningshverdag mulig. Runna, TrainAsONE, AI Endurance og Humango er bare noen av navnene. Og erfaringene? Mange rapporterer fremgang, bedre struktur, og kanskje aller viktigst: bedre motivasjon. Det blir plutselig enklere å komme seg ut. Planen ligger jo klar. Og coachen venter.

Men hva vet algoritmen om deg?

Samtidig er det noe som skurrer. For hvor godt kjenner egentlig algoritmen deg?

Den vet hva klokka di sier. Den vet tempoet ditt, kanskje pulsen og hvor lenge du sov i natt. Men vet den at du egentlig hadde en tung dag på jobb? At motivasjonen svikter etter forrige helgs nedtur på 10-kilometeren? Eller at det lugger litt mer enn vanlig i leggen, men at du løper likevel fordi du ikke vil “miste momentet”?

Tom-Arild Hansen

Tom-Arild Hansen (49) er journalist og redaksjonssekretær i Kondis. Han har en allsidig yrkesbakgrunn og er tidligere profesjonell danser. Han har medvirket i forestillinger ved de fleste av landets teater- og showscener, samt deltatt som proffdanser i "Skal vi danse" fire ganger. I Kondis brenner han blant annet for å produsere engasjerende videoinnhold. Han er mest glad i å løpe, men oppdaget for noen år siden også gledene ved å gå på rulleski.

Plantar Fascitt er en vanlig løpeskade som kan være vrien å bli kvitt.

Det er her mennesket fortsatt har et fortrinn. Den ekte coachen - enten det er en trener, en venn eller en erfaren løper i klubben - kan lese mer enn data. Den kan høre på stemmen din. Se kroppsspråket ditt. Fange opp det usagte. Det klarer ikke en algoritme. Foreløpig.

En ny treningshverdag

Vi må likevel erkjenne at løpingen har endret seg. Og det fortsetter å gjøre det. Teknologien er her. Og den blir stadig bedre. Nesten for hver eneste dag og uke som går. Når kunstig intelligens kombineres med smartklokker, treningslogger og resultater fra fysiologiske målinger, vil tilpasningen bli mer presis, mer responsiv og mer integrert i hverdagen vår.

Det gir enorme muligheter. Men også noen fallgruver. For når alt handler om tall og fremgang, kan vi lett glemme hvordan det egentlig føltes å løpe i dag. Glemme å kjenne etter. Glemme å stoppe opp for å føle og tenke. Det å løpe av gårde uten mål og mening fordi det er fint ute og kroppen vil, kan bli nedprioritert.

Hvor skal vi gå herfra?

Vi må forsøke å ta det beste fra begge verdener, tenker jeg. Bruke AI‑coachene til det de er gode på: struktur, oppfølging og motivasjon. Men vi må huske å gi oss selv lov til å være mennesker også. Vi må ha lov til å kjenne etter. Til å løpe sakte. Til å droppe økta. Til å utfordre algoritmen.

For selv om kunstig intelligens kanskje vet mye om treningsdataene våre, er det bare vi som vet hvordan det egentlig er å være oss.

Powered by Labrador CMS