Ny dansk rapport: «Supermosjonisme» er ikke farlig for helsa

Mens en tidligere advarte mot at store treningsdoser kunne slå negativt ut, tyder nye undersøkelser på at så ikke er tilfelle. Lederen i gruppa som har utarbeidet rapporten, Kristian Overgaard, oppsummer det slik:

«Det er ikke noen økt risiko for å dø for tidlig ved å drive svært mye trening, og vi kan ikke peke på noen øvre grense for når omfanget av den fysiske aktiviteten ikke lenger har positive effekter, eller rett og slett blir skadelig.»

Rapporten «Videnråd for forebyggelse» ble først utgitt i 2014, men 2. august i år kom den i en oppdatert versjon, og på de sju årene som er gått, er forskerne blitt mer sikre på at det ikke er riktig å snakke om en U-kurve der både lite og mye trening slår negativt ut.

Befolkningsundersøkelser

I store nye befolkningsundersøkelser der data om folks fysiske aktivitet over flere år er blitt samlet inn og sammenholdt med registre over sykdomstilfeller og dødsfall, vises det tydelig at det ikke er noen økt risiko for tidlig død ved å være mange ganger mer aktiv enn det minimumsnivået som er anbefalt av helsemyndighetene.

Det er likevel ikke noen automatikk i at helsa vil fortsette å bedre seg dersom en trener stadig mer. Overlege ved Sjællands Universitetshospital, Lars Juel Andersen, som har vært med på å skrive rapporten, sier det slik:

– Folk som trener, lever lenger. Og vi vet at man blir sunnere av å trene mer enn myndighetenes minimumsanbefalinger. Men man kan ikke trene seg til evig liv. Etter hvert flater kurven ut, slik at man ikke lenger får flere leveår av å trene mer. Vi vet ikke hvor mye man bør trene for å nå det optimale nivået. Men det er nok ikke slik at man blir sunnere av å trene 20 timer i uken enn av å trene 10, sier Juel Andersen til forskning.no.

Idrettshjerte

En hovedgrunn til at relativt store treningsmengder slår positivt ut, er at det resulterer i et stort og sterkt hjerte. Særlig kondisjonstrening som løping, sykling, roing, svømming og langrenn gir denne effekten. Tidligere har forskere trodd at det kunne være uheldig å utvikle et slikt «idrettshjerte», men ifølge Lars Juel Andersen er de i ferd med å gå bort fra denne teorien:

– Gjennom de siste 10-15 årene har man diskutert om det kan være skadelige å trene så mye at man får et sportshjerte. Man har blant annet diskutert om man kan få arrvev i hjertet som kan gi grunnlag for farlige forstyrrelser i hjerterytmen. Men alt tyder på at et sportshjerte er et sunt hjerte, sier Andersen til forskning.no.

Ting å være obs på

Er det så ingen skjær i sjøen? I oppsummeringen av den danske rapporten trekker fram følgende ting å være obs på for de som trener mye:

•Mistanken om høyere dødelighet blant supermosjonister kan ikke bekreftes. Selv ved til og med store mengder fysisk aktivitet er det en positiv effekt på dødeligheten.


Ifølge en ny dansk rapport er det lite som tyder på at det er farlig for helsa å løpe mye.