
Presser du deg til du spyr?
Kanskje ikke noe innbydende tema, men hva er egentlig årsaken til at noen brekker seg og spyr på harde treningsøkter og i konkurranser, mens andre ikke engang er i nærheten av den slags selv om de presser seg så hardt at de nesten besvimer?
Noen mener man ikke har presset seg hardt nok i konkurranse om man ikke brekker seg ved målgang og spyr. Men er det egentlig så enkelt? Fungerer dette som et mål på hvor mye man er i stand til å ta seg ut?
Det korte svaret er et klart: NEI.
Oppkast bør dessuten unngås fordi det kan forårsake skader på slimhinnene i spiserøret og videre påvirke fordøyelsen.
Årsaker til brekninger og oppkast
De mest vanlige årsakene til brekninger i forbindelse med harde treningsøkter og konkurranser er som følger:
Fordøyelsessystemet stopper
Under intensiv trening prioriterer kroppen å sende oksygenrikt blod til hjerte, lunger og de mest hardtarbeidende musklene. Dermed går mindre blod til blant annet magesekken og resulterer i at den ikke lenger klarer å fordøye næring like effektivt som normalt. Om det i tillegg er varmt og fuktig, så går blodet ut i huden i et forsøk på å kjøle ned kroppen. Dette reduserer blodtilførselen til magen ytterligere.
Om man tilfører for mye næring underveis, eller straks etter målgang, er fordøyelsessystemet rett og slett ikke i stand til å håndtere inntak av mat og drikke like effektivt som normalt. Dette kan resultere i kvalme og oppkast.
Dehydrering
Selv om for stort næringsinntak underveis er utfordrende for fordøyelsessystemet, er det samtidig viktig å innta noe drikke. Dehydrering (at man er i underskudd på væske) kan nemlig redusere fordøyelsesprosessen ytterligere.
Om du svetter mye og mister mer enn 4 prosent av kroppsvekten underveis i treningsøkta eller konkurransen, kan tarmen slutte å absorbere væske på korrekt måte. Dette kan forårsake kvalme. Enda mer utfordrende er det om man er dehydrert allerede før man begynner å tilføre væske under trening eller konkurranse.
Det er derfor lurt å trene på, og teste ut, hvor mye og hva slags næring man tåler og kan ta til seg underveis i en konkurranse.
Økt trykk på magen
Ved høyintensiv trening øker bruken av kjernemuskulaturen (i mageregionen) og man puster i tillegg tyngre og dypere. Begge deler øker trykket på magen og kan presse noe av innholdet i magesekken tilbake dit det kom fra – altså opp og ut.
Spesielt utsatt er man om man har inntatt for mye mat og drikke rett i forkant av treningsøkta. Men som så ofte ellers, så er det individuelt hvor mye man tåler. Og igjen er det derfor lurt å teste seg fram.
Feil næringsinntak før trening
Ikke bare kan for stort næringsinntak før trening eller konkurranse øke faren for oppkast. Også hva man inntar spiller en rolle. Sure matvarer som sitrusfrukter, ost og væske som brus og appelsinjuice resulterer i et surt miljø i magen. Dette reduserer tømmingen av mageinnholdet i tynntarmen og øker faren for oppkast.
Mat som inneholder mye fett, proteiner eller fiber er også tungt fordøyelig og blir liggende i magesekken lengre. Derfor anbefales det å ikke spise de to siste timene før en hard treningsøkt eller konkurranse.
For brå stans
Dersom du stopper for brått etter en hardøkt eller når målstreken krysses i en konkurranse, så er ikke magen forberedt på den raske endringen i anstrengelse. Resultatet er at du kan føle deg kvalm.
I stedet for å stoppe med en gang økta eller konkurransen er ferdig, er det lurt å fortsette å gå eller jogge slik at kroppen får tid til å omstille seg og slipper magekramper. Du bør i tillegg unngå å utfordre magen ekstra ved å innta for mye næring, mat og drikke straks etter målgang. Gi kroppen tid til å komme tilbake til normaltilstand og tilfør næring sakte og gradvis.
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957