Slik gikk Erlend B. Jenssen fra sprøytenarkoman til ultraløper

Saken stod også på trykk i Kondis nr 10/2019

Erlend har ikke lenger noen nære venner fra barne- og ungdomstida. I dag er det arbeidskollegaer og folk i løpemiljøet han ser på som sine venner.

– Folkene i løpemiljøet er helt fantastiske. De er alltid blide og åpne. De kommer med tips og heier på hverandre uansett om en har de siste skoene fra Nike eller ikke. Slik var det ikke i sykkelmiljøet. Der var de mye mer opptatt av riktig utstyr, og så rart på deg om du ikke hadde det siste og beste, forteller Erlend som har hatt et nært forhold til sykkelen hele livet – både som fremkomstmiddel og i treningen.

Da han ble rusfri, ble han med i prosjektet «Veien tilbake» hvor tidligere rusmisbrukere ble invitert inn i et rusfritt miljø bestående av trening og ulike aktiviteter.

– Jeg var blant annet med på å sykle Norge øst-vest. Vi startet i Drammen og endte opp i Vågå hvor vi var med på Viking Tour. Det var moro, sier han.

Seinere har det blitt flere sykkelritt. Han har både syklet og gått på ski i Birken, syklet Jotunheimen Rundt og Trondheim-Oslo.

– Jeg syntes etter hvert at syklingen tok for mye tid og valgte å slutte å sykle og heller løpe isteden, sier mannen som for 5-6 år siden deltok i sitt første løp, Hytteplanmila.

Doblet distansen

– Da jeg hadde klart å løpe 10 km, så tenkte jeg at jeg nok burde klare 20 også, og stilte opp på halvmaraton. Da det var gjort, så tenkte jeg at jeg nok burde klare helmaraton også. Slik har jeg hele tida forlenget distansen for hva jeg tenkte var mulig for meg. Nå som jeg har løpt 100 miles, blir det litt vanskeligere å doble, ler Erlend, men legger ikke skjul på at han synes det bør være oppnåelig en gang.

Erlend hadde trent mye den tida han syklet, men følte likevel at han utviklet seg veldig mye på kort tid da han begynte å løpe.

– Jeg er ikke så opptatt av tid, men liker godt å løpe lenge og langt. Slik passer ultra godt for meg, sier han og legger til at han i starten av løpekarrieren ble veldig motivert av Leif Abrahamsen som sammen med noen venner var med i en dokumentar om Oslofjorden Rundt som gikk på nett-TV.

– Jeg hadde på den tida ikke løpt særlig langt ennå, men ble veldig motivert av dokumentaren og fikk svært lyst til å prøve det samme en gang, sier han.

Startet med Ecotrail

Ultrakarrieren startet Erlend med 45 kilometeren i Ecotrail Oslo. Året etter ble det 80 kilometeren.

– Jeg allierte meg med Petter Vabog. Han er en erfaren løper, og han hadde en klar strategi for gjennomføringen av løpet. Jeg stolte på Petter og hang på han fram til 50 kilometer. Da bestemte Petter seg for å løpe opp en bakke istedenfor å gå, som var vår hovedstrategi. Han spurte om jeg ville være med på det, men jeg takket nei, og gikk opp isteden, sier Erlend som hadde en svært god opplevelse første gangen han løp så langt.

– Etter dette har det ballet på seg. Jeg ser ingen grunn til å løpe fort når jeg kan ta det med ro, ler han.

Seinere har det blitt flere deltakelser i Soria Moria til Verdens Ende. Han har også løpt det 50 km lange Romeriksåsen på langs med krampe i begge beina fra 20 kilometer og inn. Det var ikke en like god opplevelse. Til neste år er det blant annet Soria Moria, Ecotrail 80 km og Oslofjorden Rundt som står på programmet.

Hardng: Erlend er ikke bare ultraløper. I 2017 fullførte han også Norseman med hvit trøye og målgang på Gaustablikk. (Foto: Privat)

– Svømmingen var desidert verst, men jeg hoppet utfor fergekanten og kom meg igjennom distansen uten å bli tatt ut av konkurransen. På sykkeldelen syklet jeg så fort jeg klarte uten å gå helt i kjelleren. Løpedistansen hadde jeg sett for meg som 20 kilometer hvor jeg kunne løpe fort før bakkene satte inn, men slik ble det ikke. Jeg fikk litt vondt i ryggen og magen begynte å bromle, så farten ble ikke som jeg hadde sett for meg, men jeg klarte å fullføre, smiler Erlend.

Få kilometer i uka

Erlend har samboer og tre små barn og legger inn treninga når det passer for familien.

– Jeg får kanskje tre løpeturer i uka, og disse blir så lange som jeg har tid til. Noen uker løper jeg 35 km andre 75. Det blir veldig opp og ned i antall kilometer. Jeg pleier å kompensere ved å løpe raskere om jeg ikke får løpt langt, for så å redusere farten igjen når jeg stiller i konkurranser på lengre distanser, sier han.

Erlend legger alltid inn litt ekstra trening inn mot løp for å sikre at han er best mulig skikket for distansene som skal løpes.

Han trener også noe i slynge på stuegulvet, men ikke så mye som han skulle ønske.

– Dette burde jeg gjort oftere, men det blir ingen systematisk slyngetrening på meg. Jeg glemmer det lett så lenge alt fungerer, sier han.

Takker løpemiljøet

Erlend er takknemlig for å være en del av løpemiljøet.

– Jeg trives svært godt sammen med løpevennene mine. Vi har felles interesser og det er alltid hyggelig å møtes. Vi pleier også å ha julebord sammen, og det er alltid hyggelig, sier mannen som er overbevisst om at treningen og løpemiljøet har vært viktig for at han har klart å holde seg borte fra rusmiljøet i så mange år.

– Jeg har fått mange gode venner og nye rutiner som har gjort at rusmiljøet har blitt helt fjernt for meg. Det er jeg svært takknemlig for. Jeg unner ingen et liv i rus. Det er moro til å begynne med, men det er utrolig mye vondt i det miljøet som jeg er svært glad for å slippe, sier han.

Før og nå: Erlend har lagt fortida bak seg, og er glad han er rusfri. I dag består livet av familie, løping og jobb.

Erlend B. Jenssen

Alder: 44 år
Bosted: Auli i Akershus
Yrke: Lastebilsjåfør
Sivil status: Samboer og 3 barn
Idrett: Løping og sykling
Klubb/team: Romerike ultraløpeklubb og «Veien tilbake»
Perser/meritter: 38.38 på 10 km (Hytteplanmila), 1.33 på Birkebeinerløpet, 3.45 på maraton (Påskeharemaraton), 11.30 på Ecotrail Oslo (80 km), 31 timer på Soria Moria til Verdens Ende (100 miles)