Thea løp fra Oslo til København på ti dager

Torsdag 30. juli startet Thea Holtlund Jacobsen hjemmefra i Rathkes gate i Oslo. Ti dager senere, lørdag 8. august, var hun framme i København.

Mellom de to hovedstedene lå rundt 630 kilometer løping gjennom Norge, Sverige og Danmark. De korteste dagsetappene var på 33 kilometer, mens den lengste strakte seg over hele 84 kilometer.

Prosjektet ble dokumentert fortløpende på nettstedet danmark.run, der Morten Stulen rapporterte fra etappene med bilder, videoer og kart.

Nesten 150 kilometer på to dager

Thea åpnet ikke akkurat forsiktig. Første dag gikk fra Oslo til Moss og ble på 69 kilometer.

Allerede denne dagen fikk hun en forsmak på noen av utfordringene som ventet. Underveis kom både lyn, torden og regn. Våte sokker bidro også til de første gnagsårene.

Neste morgen startet hun fra Moss allerede klokka 07.00. Målet var Strömstad, 80 kilometer unna.

Etter nesten 70 kilometer dagen før var beina allerede slitne, og hun forsøkte både sportsteip og kompresjonssokker. Ved Glomma i Sarpsborg dukket Stulen opp med godteri og sportsdrikke før ferden fortsatte sørover og over svenskegrensa.

Den siste delen av etappen ble krevende. Flere steder var det lite eller ingen fortau, samtidig som biltrafikken gjorde det vanskelig å finne en god og trygg løperytme.

Da hun nådde Strömstad, hadde hun løpt nærmere 150 kilometer på de to første dagene.

En «rolig» dag på 33 kilometer

Dag tre var satt av til restitusjon – i den grad en 33 kilometer lang løpetur kan kalles det.

Etappen mellom Strömstad og Tanumshede ble igjen preget av veier som ikke alltid var spesielt løpevennlige. Thea beskrev løpingen som mye «stopp og hopp», med lite fortau og behov for stadig å flytte seg unna trafikken.

Mot slutten ventet imidlertid en hyggelig overraskelse. Venner hadde møtt opp langs veien med skilt og heiarop.

Dagen etter var distansen nesten dobbelt så lang. 64 kilometer skilte Tanumshede fra Uddevalla. Også moren Kjersti hadde satt seg i bilen og kjørt ned fra Oslo for å heie langs ruta.

Etter fire dager hadde Thea dermed allerede lagt godt over 200 kilometer bak seg.

Turens lengste etappe

På den femte dagen ventet prosjektets lengste etappe: 84 kilometer fra Uddevalla til Göteborg.

Dagen begynte klokka 04.30, og litt etter fem var Thea ute på veien. Dermed fikk hun med seg soloppgangen før en lang arbeidsdag til fots.

Inn mot Göteborg ble framdriften vanskeligere. Veiarbeid, byggearbeid og sperringer gjorde at hun måtte gå deler av den siste strekningen for å finne en trygg vei fram.

Etter 84 kilometer var hun svært sliten, beina gjorde vondt og nye gnagsår hadde kommet til.

Neste dag var derfor blant de korteste i prosjektet. Men 33 kilometer fra Göteborg til Kungsbacka var mer enn langt nok for en kropp som allerede hadde vært gjennom fem svært lange dager.

Nye sko ble tatt i bruk, mens rapporten fra støtteapparatet kunne fortelle om vondt «omtrent overalt» og stadig verre gnagsår.

Kroppen begynte å protestere

På dag sju gikk ferden 54 kilometer videre til Varberg.

Nå begynte belastningen virkelig å merkes. Støtteapparatet fortalte om innkjøp av muskelkremer, massasjeolje og støtte til knær og ankler. Matinntaket var også en viktig del av prosjektet, og pizza ble en gjenganger for å fylle på med energi etter de lange dagene.

Samtidig nærmet Thea seg det som på forhånd framsto som den aller tøffeste delen av turen.

To dager på rad ventet etapper på rundt 80 kilometer.

163 kilometer på to dager

Før klokka fem på morgenen på dag åtte var hun igjen ute på veien. Fra Varberg til Halmstad ventet 80 kilometer.

Denne gangen var det ikke bare distansen som gjorde dagen krevende. Store deler av etappen gikk i kraftig motvind.

Etter nok en svært lang dag kom hun fram til Halmstad. Men det var ikke anledning til å hvile lenge. Allerede neste morgen ventet prosjektets nest lengste etappe.

Fra Halmstad til Helsingborg var det 83 kilometer.

Overraskende nok gikk den nest siste dagen bedre enn fryktet. Etter mer enn en uke på veien hadde de lange dagene nærmest blitt normalen. Rapporten beskrev hvordan Thea etter hvert klarte å «skru av hodet», sette ett bein foran det andre og la timene gå.

Vinden fortsatte riktignok å gjøre sitt for å komplisere ferden.

Da Helsingborg var nådd, var de to kanskje mest fryktede dagene unnagjort: 163 kilometer på to dager.

Og nå gjensto bare Danmark.

De siste 50 kilometerne

Lørdag 8. august startet den tiende og siste dagen med ferge fra Helsingborg til Helsingør.

Fra Helsingør gjensto rundt 50 kilometer til København.

Etter ni dager med løping og nærmere 600 kilometer i beina kunne Thea dermed starte på prosjektets siste etappe. Denne gangen var det ikke noe nytt hotell og en ny lang etappe som ventet ved dagens slutt.

I København sto Morten Stulen klar med danske flagg da hun kom løpende inn til mål.

Etter ti dager var rundt 630 kilometer unnagjort.

Oslo var byttet ut med København, og Thea Holtlund Jacobsen kunne for første gang på halvannen uke legge seg uten å ha flere mil på programmet neste morgen.

Helt løpefri skulle dagen etter likevel ikke bli.

Thea har nemlig en løpestreak å ta vare på. Dermed sto også en liten joggetur på planen dagen etter målgang.

Men den trengte i det minste ikke å være på 80 kilometer.

-

-